Fylkesnytt fra Nordland 2/2014

Dette innholdet er mer enn 10 år gammelt.

Fylkesmannen i Nordland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Gårdsdriv som skal gi etablererlyst.

Fylkesmannen i Nordland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Gårdsdriv som skal gi etablererlyst.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Gårdsdriv skal gi etablererlyst

Den nye ordninga Gårdsdriv skal skape etablererlyst innenfor lokalmatproduksjon og grønt reiseliv. Gårdbrukerne og eiere av landbrukseiendommer i Nordland har nå tilbud om å være med på en inspirerende rundtur i Vesterålen med besøk hos 6 unike bedrifter, som hver på sin måte driver med lokalmat og/eller reiseliv med utgangspunkt i gården sin.

Fylkesmannens Landbruks- og reindriftsavdeling har sammen med Nordland fylkeskommune lansert denne ordningen. Dette er en nyskapende og innovativ måte å mobilisere til nye etableringer innenfor bygdenæringer på. Potensielle gründerne får innblikk i hvilke muligheter andre gårdbrukere har tatt tak i.

Se promoteringsvideoer fra de 6 vertskapsbedriftene:

Fornøyde og inspirerte Gårdsdrivdeltagere.
Fornøyde og inspirerte Gårdsdrivdeltagere. (Foto: Tor-Ivar Grav)

 

Fagsamling reindrift for sørlige reindriftsområder

21. – 23. oktober arrangerte Fylkesmannen i Nordland den årlige reindriftssamlingen for de sørlige forvaltningsområdene. Det har vært en årlig tradisjon at Reindriftsforvaltningen i Nordland og Trøndelagsfylkene har hatt felles fagsamlinger. I år, etter at Reindriftsforvaltningen ble tilknyttet fylkesmannsembetene, deltok også Fylkesmannen i Troms.

Reinbeiteområdene følger ikke fylkesgrensene. Dette medfører ekstra behov for å drøfte grenseoverskridende samarbeid og felles utfordringer.

Årets fagsamling startet i Bodø der Byrkije reinbeitedistrikt presenterte erfaringer med vindkraft på vinterbeite. Samlingen fortsatte på hurtigruten mot Tromsø med følgende tema:

  • reindriftens utviklingsfond
  • Troms reinbeiteområde
  • samarbeid på tvers av fylkesgrenser
  • reindriftens kulturlandskap
  • dialog som verktøy i reindriftsforvaltningen

Avslutningen var en omvisning på de samiske samlingene ved Tromsø museum.

Fagsamling på hurtigruten.
Fagsamling på hurtigruten. (Foto: Lill Katrin Sletteng, Fylkesmannen i Nordland)


  

Tredriverprosjekt skal øke bruken av tre i Nordland 

Limtrebjelke.
Limtrebjelke. (Foto: David Johann, Fylkesmannen i Nordland)

Nå er finansieringen på det 3-årig fellesprosjektet "Økt bruk av tre i Nordland" på plass. Prosjektet er et spleiselag mellom Fylkesmannen i Nordland, Innovasjon Norge og Nordland fylkeskommune og har et budsjett på 6,03 millioner kroner. I 2014 har Fylkesmannen gjennomført et forprosjekt med støtte fra Innovasjon Norge. Resultatene viser at en satsing på økt bruk av tre i Nordland er avhengig av økt kompetanse hos det offentlige og byggebransjen, et tettere samarbeid mellom virksomheter innen treverdikjeden og økt tilretteleggings- og pådriverarbeid fra myndighetene.

Hovedmålet med prosjektet er å følge opp et nasjonalt ønske om å bruke mer tre for bedre klima og miljø og å bidra til økt lokal verdiskaping innenfor treindustri i Nordland. Det er nå lyst ut en stilling som prosjektleder for hele prosjektperioden.

 

Kartlegging av skogressurser i Nordland

I samråd med kommunene og andre aktører i skogbruket er det nå utarbeidet en ny «Hovedplan for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer i Nordland 2014-2030».

Planen er en grov skisse for framdrift og planleggingsomfang de neste 15 år, med et konkret handlingsprogram for de nærmeste 5 år. Hovedplanen gjenspeiler fylkets strategier og ambisjonsnivå for skogbruksplanlegging.

Den viktigste målsetningen med skogbruksplanleggingen er å få taksert hvor ressursene står, og ut fra dette understreke behovet for økt aktivitet i nordlandsskogbruket.

Det produktive skogarealet i Nordland er 6,01 millioner dekar, fordelt på 10 650 eiendommer over 25 dekar, og rundt 4000 av skogeiendommene i Nordland er større enn 250 dekar. Kun 7 av 44 kommuner har i dag en tilfredsstillende dekning av skogbruksplaner med miljøregistreringer.

Interessen for skogbruksplanlegging i Nordland er lav. Dagens forskrift om skogbruksplanlegging med miljøregistreringer krever 50 prosent dekning av bestilt areal innenfor kommuner/områder hvor prosjektene skal delfinansieres med tilskudd. Dette er ut fra dagens skogeierstruktur og engasjement krevende å innfri i Nordland, og resulterer i meget arbeidskrevende prosjektetableringer.

Selv om hovedplanen setter krevende mål ut fra dagens forutsetninger, vil rullering av skogbruksplaner for hele fylket i følge hovedplanen tidligst være sluttført i 2045.

Hogst av Sitkagran på Nesna i Nordland. 70% andel sagtømmer - viktig å vite hvor verdiene står.
Hogst av Sitkagran på Nesna i Nordland. 70 prosent andel sagtømmer - viktig å vite hvor verdiene står. (Foto: Geir Sund, Fylkesmannen i Nordland.)

 

10 år med verdensarv har gitt næring og utvikling på Vega  

I 2004 ble Vegaøyan innskrevet i UNESCOs verdensarvliste. Det har vært svært positiv for kommunen. Lokalt er det investert ca 100 millioner kroner med basis i natur- og kulturarven, og årlig omsetning innen reiseliv er ca 50 millioner kroner. Antall besøkende per år er seksdoblet fra ca 5 000 til 30 000. Det investeres også innen jordbruk, havbruk og videreforedling av fisk. 

Skjøtsel av kulturlandskapet er viktig i verdensarvområdet. Den viderefører tradisjonell bruk av beiter og slåttemarker, og foregår i hovedsak på øyer og holmer utenfor Vega. Driftsformen er krevende, både når det gjelder tilsyn, flytting av dyr mellom øyene og transport av utstyr. 

Siden 2008 har det over LUF vært gitt tilskudd til skjøtsel. Fra 2012 har Vega verneområdestyre også mottatt midler fra Miljødirektoratet til beiting og slått i verneområdene. I tillegg forvalter Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv midler til røkt av ærfugl og andre tiltak. 

Skjøtsel i Vegaøyan.
Skjøtsel i Vegaøyan. (Foto: Jannike Wika, Fylkesmannen i Nordland)