Fylkesnytt fra Oppland 1/2014
Nyhet | Dato: 18.06.2014 | Landbruks- og matdepartementet
Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om at det hogges for 345 millioner kroner i Oppland.
Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om at det hogges for 345 millioner kroner i Oppland.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Det hogges for 345 millioner kroner i Oppland
- Ekstra midler til skogsvegene i Oppland
- Økologisk foregangsfylke – kornproduksjon 2014 -2017
- Tamreindrift i Oppland
- Stor interesse for tilskudd til sperregjerder og sankekveer i beiteområdene i utmarka
- Poteten Petra – 4H Norge sin potetstafett
Det hogges for 345 millioner kroner i Oppland
Det ble i 2013 hogd 1,2 millioner m3 tømmer til en verdi av 345 millioner kroner i Oppland. Videre ble det plantet omlag 4,4 millioner planter og investert over 9,3 millioner kroner i skogsveger. Dette viser at skogbruket er ei næring som betyr mye i fylket.
Fylkesmannen har summert opp aktiviteten i opplandsskogene i 2013 i et eget hefte. Det er stor aktivitet og verdiskaping, både når det gjelder hogst, skogkultur og skogbruksplanlegging. Hedmark og Oppland har også en felles skog- og trestrategi med fylkeskommunene og fylkesmennene som eiere, og det er ansatt en egen skogambassadør for de to fylkene. Dette setter ekstra fokus på skogbruket og skal bidra til økt verdiskaping.
Heftet tar også for seg skogskader, regionale forskjeller i hogst samt en oversikt over spennende prosjekter som foregår.
Ekstra midler til skogsvegene i Oppland
I Oppland har det vært stort fokus på skogsveger og infrastruktur de siste årene med bl.a. et omfattende tilstandsregistreringsarbeid som nå gjør at alle vegene er digitalisert og ligger samlet i en egen database. Dessuten har det vært et eget mobiliseringsprosjekt for å aktivisere veglagene, samt at det har blitt ansatt egen vegplanlegger i Oppland.
Vegplanleggeren ble ansatt høsten 2013 i et spleiselag mellom aktørene i skognæringa og forvaltninga. Fylkesmannen yter NMSK-tilskudd til de veglag og skogeiere som benytter seg av vegplanleggeren for utarbeidelse av byggeplaner og godt beslutningsgrunnlag.
Dette har bidratt til økt aktivitet og utløst skogsvegsøknader tilsvarende en bruttoinvestering på 25,2 millioner kroner i løpet av 1. halvår. Dette gjelder ombygging av 76,5 km og nybygg av 4,7 km veg.
I tillegg er det stor aktivitet i taubanedrift og et eget prosjekt med tilskudd til drift i mellomvanskelig terreng.
På bakgrunn av dette, søkte Fylkesmannen i Oppland SLF om tilleggsbevilgning og fikk tildelt 1,5 millioner kroner i ekstra ramme til skogvegbygging i 2014.
Økologisk foregangsfylke – kornproduksjon 2014 -2017
Fylkesmannen i Oppland er i gang med prosjektet foregangsfylke – økologisk kornproduksjon. Prosjektet skal gå over fire år og prosjektleder var på plass 1. april. Det er i alt seks foregangsfylker. Disse har fra i år fått et styrket nasjonalt ansvar for at målsetting om 15 prosent økologisk produksjon skal nås innen 2020. Foregangsfylkene skal legge vekt på å samarbeide og involvere flere fylker der det er aktuelt.
Vi importerer store mengder økologisk korn, spesielt korn til kraftfôrproduksjon. I 2010 ble det krav om 100 prosent økologisk kraftfôr for økologiske drøvtyggere, i 2015 vil 100 prosent kravet også gjelde gris og fjørfe. Behovet for mer økologisk korn er derfor stort! Det sies at det er økonomisk gunstig med økologisk korndyrking i Norge, allikevel vil ikke kornprodusenter legge om. Foregangsfylket vil arbeide med å finne ut hvorfor situasjonen er slik. Deretter vil jobben gå ut på å få fjernet, eller i alle fall utvidet, de flaskehalsene som finnes. «Vi må greie å dyrke økologisk korn med god kvalitet og med gode avlinger slik at selvforsyningsgraden for økologisk korn blir stor. For å få til dette må vi få økt kunnskap om økologisk korndyrking, og den kunnskapen må ut til produsentene! Mye kunnskap finnes allerede» sier prosjektleder. Prosjektleder arbeider med å få samlet informasjonen som allerede finnes for så å kunne bygge videre på det med ulike forsøk de kommende årene. Det er et mål å arbeide tett med Norsk Landbruksrådgiving og forskningsinstitutter som blant annet Bioforsk.
For tiden arbeides det med å lage en spørreundersøkelse til kornprodusenter for å finne ut om skoen trykker mest på det økonomiske, agronomiske, menneskelige eller praktiske. En annen undersøkelse vil gå ut til et representativt utvalg av økologiske produsenter for å finne ut av om påstanden om økt arbeidstid og energibruk ved økologisk kornproduksjon faktisk stemmer.
Det må også jobbes opp mot kornmottakene for å få til en god løsning for de som ønsker å levere økologisk korn.
Matkorn skal selvfølgelig ikke glemmes! Interessen for økologisk matkorn og gamle kornsorter er økende blant forbrukerne. Det er derfor viktig at vi er med på å støtte opp om det økende forbruket, og for å få til dette er det viktig å kunne forsyne forbrukerne med både økologisk og kortreist korn.
- Les planbeskrivelsen for foregangsfylke – økologisk kornproduksjon
- Mer om foregangsfylket hos Fylkesmannen
Kontakt: Torunn Riise Jackson, tlf 61 26 61 49, Epost: fmoptrj@fylkesmannen.no.
Tamreindrift i Oppland
I de fleste fjellområdene i Sør-Norge ble det fra midten av 1700-tallet etablert tamreinflokker. I 1949 var det hele 25 tamreinlag i Sør-Norge. I dag er det kun fem igjen, og fire av disse er i Oppland. Det er Lom Tamreinlag ANS, Filefjell Reinlag ANS, Vågå Tamrein AS og Fram Reinlag DA. Tre av tamreinlagene har hele sitt beiteområde innenfor Oppland sine grenser, mens Filefjell Reinlag også har beiteområder i nabofylkene.
De fire tamreinlagene i Oppland har til sammen over 10500 dyr, og Oppland har nest størst produksjon av reinkjøtt i Norge målt i slaktevolum. Til sammen sysselsetter tamreinlag i Oppland over 20 personer.
Stor interesse for tilskudd til sperregjerder og sankekveer i beiteområdene i utmarka
Landbruket i Oppland utnytter i stor grad beiteressursene i utmarka og har lang tradisjon for velorganiserte beitelag som samarbeider om mange fellestiltak. Derfor er det også stor interesse for å søke tilskudd til tiltak i beiteområder. I år, som tidligere, mottok Fylkesmannen søknader fra mer enn halvparten av alle beitelaga i fylket.
Tildelt ramme for Oppland var kr. 1 650 000 til investeringstiltak for 2014. I tillegg hadde Fylkesmannen ubenyttete midler fra tidligere år på om lag kr. 200 000. Innen søknadsfrist 1.mars 2014 mottok Fylkesmannen 54 søknader om tilskott på om lag 7,5 millioner kroner.
Søknadene er nå behandlet, og 45 beitelag fra 20 kommuner er innvilget tilskudd til tiltak i beiteområder. I tillegg er det gitt tilskudd til et gjerdelag og til Oppland radiobjøllelag. De største tiltaka er som tidligere sperregjerder, alt fra små strekninger på noen hundre meter til store fellesprosjekt på mange kilometer. 4 større gjerdeprosjekter er satt i gang, henholdsvis i Lesja, Fåberg, Eina og Øverbygda i Nordre Land. Det er løyvd midler til omlag 20 ulike sankekvesystemer for sau og storfe, alt fra enkle salt- og sankefeller til større samle- og sorteringsanlegg. Det er økende interesse for mobile sankekveer. Andre tiltak er gjeterbuer, ferister, restaurering av råk og bruer og vegetasjonskartlegging.
I tillegg er kr. 250 000 løyvd til Oppland radiobjøllelag som leier ut rundt 3000 radiobjeller/overvåkingsenheter til om lag 230 produsenter fordelt over hele fylket.
Beitelag
Oppland er fylket med flest beitelag. Etter en stor omorganiseringsprosess i 2013 er det nå 96 organiserte beitelag. Mange av beitelaga er svært store, og har egne underavdelinger, så i alt er det 135 organisasjonsenheter som i fellesskap investerer og bygger fellestiltaka i beiteområdene. Omlag 95 prosent av alle saueprodusenter er medlem av et organisert beitelag, og om lag 40 prosent av alle storfeprodusenter. 80 lag har medlemmer med sau, storfe, geit og/eller hest, mens 16 lag er kun for storfe.
Poteten Petra – 4H Norge sin potetstafett
I tidsrommet 25. juni til 3. juli vil poteten Petra, som er 4H Norge sin markering av grunnlovsjubileet, være i Oppland. I løpet av denne uka vil hun bli fraktet rundt i fylket. Første etappe vil skje med sykkel av 4H-ere som er engasjerte ungdomspolitikere. Hun vil være med på fylkesleiren i Ringebu og videre få en flott seilas nedover Mjøsa med Skibladner. På Toten vil hun blant annet besøke KIMs. Hun vil bli presentert for potetprodusenter i Oppland.
4H Oppland har fått sin første 4H-gård
Åpningen av 4H Oppland sin første gård var lagt til lørdag 3.mai 2014. Det skjedde hos Marita Aanekre på gården Aanekre i Sør-Fron kommune.
Marita Aanekre ønsket velkommen til gården, og hun ledet programmet fra stabburstrappa på gården. Det var mange rosende ord både til Marita og til 4H som organisasjon fra de mange frammøtte. Å få en 4H-gård der barn og unge kan møtes for å lære mer om dyr og landbruk ble godt tatt i mot.
Aanekre er en typisk gård i en dalside i Gudbrandsdalen. I dag er den tradisjonelle drifta på gården svineproduksjon og jorda leid bort til en nabo. Likevel yrer det av liv rundt driftsbygningene på gården. Her er det mohairgeiter, hester, høner og kopplam.
Et av de mange husene på gården kalles i dag for «Bestemorhuset», og er i dag basen for «Inn på tunet» aktivitetene som drives på gården, bl.a. for demente og ungdommer.
Hva er de viktigste oppgavene til en 4H-gård?
En av de viktigste oppgavene til en 4H-gård er å være tilgjengelig for alle – uansett alder og ulike diagnoser – rett og slett være et sted å treffes for «folk flest» Samtidig skal gården være en «spesialist» på gode aktiviteter for barn og unge – og det betyr mye at de som arbeider på gården har et godt lag med barn og unge. Dette skal være en plass der trivsel er veldig viktig. Det vil skape gode mestringsarenaer – og kontakt med dyr og nærhet til dyr og natur er viktige.
Aanekre gård har allerede et godt samarbeid med den lokale 4H-klubben Lia 4H. Klubben har hatt flere aktiviteter på gården, og bygging av gapahuk er et av prosjektene som er i gang. I tillegg har 4H Oppland arrangert motorsagkurs på gården, og vil fortsette med det etter behov. Gården har også vært en god samarbeidspartner når 4H Oppland har vært vertskap for 4H-ere fra Gambia. For året som kommer vil og gården være et sted der ungdommer fra flere kommuner i Gudbrandsdalen kan møtes for å gjøre deler av 4H-prosjektet sitt.
4H Oppland ønsker å ha et nært samarbeid med landbruksnæringen i fylket. Ved å få etablert 4H-gårder i fylket håper vi på sikt å kunne bidra til at kunnskapen og forståelsen for landbruket øker blant barn og unge. I 2014 og 2015 er satsingsområde for 4H «Fra jord til bord». I den sammenhengen passer det også ekstra godt å få på plass en 4H-gård. Samtidig vil det skape andre arenaer der vi kan ha 4H-aktivitet, bl.a. mindre kurs, aktivitetsdager og leirer. I skrivende stund er det enda en gård i Gudbrandsdalen som har søkt om godkjenning. På sikt håper 4H Oppland at det kan være enda flere gårder i fylket som vi kan samarbeide med.