Fylkesnytt fra Troms 2/2014

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

Arktisk landbruk - ei næring med mange muligheter!

Felles satsing for utvikling av arktisk landbruk. 

Landbruksmeldingen «Velkommen til bords» påpeker at klima, topografi, geologi og lysforhold, bidrar til å gi råvarer fra det arktiske landbruket karakter og særpreg, et særpreg som gir grunnlag for ei utvidet satsing. 

Arktisk landbruk omfatter alt landbruk i hele Nord-Norge inkludert landbruksbaserte varer og tjenester i nord, også reindriftsnæringa. 

Mykje lys og lite varme - utviklingsprogram for arktisk landbruk

Nordnorsk landbruksråd har vært en sentral premissleverandør for at «Arktisk landbruk» har fått en sentral plass i landbruksmeldinga. Rådet har utarbeidet en strategi for den videre satsinga som er kalt «Mykje lys og lite varme». 

Hovedmålet her er å forsterke og utvide produksjons- og inntektsmulighetene for landbruket i landsdelen gjennom å sikre og utvide primærproduksjonen, tydeliggjøre det Arktiske landbrukets kvalitet og særpreg, høg kompetanse og aktiv FoI-innsats, og heve landbrukets status og omdømme. 

Tilskudd til utviklingstiltak

Gjennom jordbruksavtalen ble det satt av i alt 9 millioner kroner over 3 år til utviklingstiltak som fremmer Arktisk landbruk som regionalt fortrinn og lønnsom verdiskaping. Fylkesmennene i Nord-Norge fikk forvaltningsansvaret for disse midlene. Et eget styre avgjør søknadene. Sametinget og Nordland fylkeskommune har også lagt penger i potten. 

Prioriteringen av midlene bygger på utviklingsprogrammet «Mykje lys og lite varme», der det fremgår tre hovedsatsingsområder: 

1. Opprettholde og utvikle basisproduksjon
2. Merkevarebygging og utnytte markedsmulighetene
3. Forskning og innovasjon, og kompetanse i hele verdikjeden 

Vel 12 millioner kroner er bevilget til 24 ulike tiltak. Det største prosjektet skal utvikle og konkretisere merkevarekonsept og markedsstrategi for Arktisk landbruk. Prosjekteier er Nordnorsk landbruksråd. 

Andre eksempler på prosjekter er:

• Nye veier i arktisk grønnsakproduksjon
• Utvikling av jordbærsorter
• Kalkyleskjæring av rein, finne fram til best mulig utbytte av reinsdyrslakt gjennom tilpassing av EUROP-klassifiseringssystemet
• Agronomiprosjekt, en satsing på billig og godt grovfôr

Kontaktperson: Underdirektør Marianne Vileid Uleberg, Fylkesmannen i Troms,
telefon 77 64 21 20/414 33 744. fmtrmvu@fylkesmannen.no.

For mer informasjon:

• Nordnorsk landbruksråd
• Hurtigruteseminaret 2014. Det arktiske landbruket om 10 år.
• Fylkesmannen i Troms/Arktisk landbruk

 

Prosjekt grønt reiseliv i Troms - ser på gårdens ressurser og muligheter 

Prosjekt Grønt reiseliv - gårds- og bygdeturisme i Troms arbeider for småskala bedriftsetableringer, og fremveksten av et mangfoldig og spennende reiselivstilbud i distriktene er i gang. Prosjektet startet 1.1.2012 og avsluttes 1.8.2015. 

Oversikt for Troms viser at totalt 138 gårder driver med overnatting, opplevelser/aktiviteter, lokal matproduksjon/servering, eller en kombinasjon av disse. Satsning på det rurale reiselivet i Troms er forankret i det arbeidet som gjøres hos Fylkesmannen i Troms/Landbruksavdelingen, Innovasjon Norge i Troms, Troms fylkeskommune og Nord-Norsk reiseliv. Visitselskapene i regionen viser nå en større interesse for å satse på og synliggjøre tilbudene i distriktene. 

Troms er et spennende fylke å være turist i, nordlyset, midnattssola, de majestetiske fjellene og de vakre grønne bygdene danner en flott ramme. Det er likevel folkene, opplevelsene i våre arktiske strøk, god lokal mat og vår historie og tradisjoner, som gjør reisen til Nord-Norge eksotisk og ettertraktet. Reiseliv er en av fremtidens viktigste næringer i Norge. Ikke bare byene vil være etterspurt fremover, men i økende grad også distriktene, hvor landbruk og reiseliv har gode muligheter for å gå hånd i hånd. 

Vi er i gang med å høste goder av at det fortsatt er mange små lokale samfunn, helårs bosetting og tilbud av varer og tjenester i distriktene. Store deler av Troms fylke har bosetting, langs fjorder, i innlandsbygder, langs elver og tett opp til villmarka, dette danner grunnlaget for å kunne ta imot turister fra inn- og utland. 

Hovedaktiviteten i prosjekt Grønt reiseliv i 2014 har vært gårdsbesøk i regionene i fylket. Vi er et team på 3 fagpersoner med bakgrunn innen reiseliv, bygninger, landbruk, økonomi og markedsføring som drar på gårdsbesøk til de som ønsker besøk. Vi ser nærmere på gårdens ressurser og muligheter innen reiseliv, og så langt har vi besøkt 20 gårder. 

Vi har sett at:

• Det kan være lønnsomt å kombinere gårdsdrift med turisme.
• Liker du å omgås alle slags mennesker, er du eller du kan bli en god vert. Liker du ikke folk, skal du heller ikke satse på reiseliv.
• Det er ofte ikke så store investeringer i bygninger og utstyr som skal til for å komme i gang
• Det er viktig at de som skal satse skaffer seg kunnskaper gjennom relevante og praktiske kurs. Vi ser også at mange har høy kompetanse, langt utover det landbruksfaglige.
• Det er svært viktig å samarbeide med andre reiselivstilbydere i bygdene, gjerne selge naboens produkt og tjenester. Samarbeidet gjør hver sterkere, og mye sterkere enn om de står alene.
• Det er mange gårdbrukere og andre på bygdene som har friluftsinteresser og god kunnskap om natur, historie og tradisjoner i sitt nærområde. De arrangerer gjerne toppturer, eller guide turister i fjellet, på sjøen eller i villmarka.
• Vi må fortsette å formidle bærekraftperspektivet, å vise respekt for naturen, kulturen og kulturminnene. Turister merker seg hvordan vi har tar vare på natur, land og folk. 

Fra det offentlige (kommuner, fylkeskommuner og staten) gjenstår det en del arbeid med å tilrettelegge infrastruktur som veier, parkering, offentlige toaletter og søppelbokser, rasteplasser, ferge- og bussruter, turistinformasjon, god skilting, kart, merking av turløyper/stier og beredskap. 

Vi er i gang, vi er på vei og reiselivet sammen med landbruket, blir bærebjelken i mange distriktskommuner fremover. 

Kontaktperson: Prosjektleder Ethel Seljevold, Fylkesmannen i Troms,
telefon 77 64 20 11/975 12 870. fmtrese@fylkesmannen.no

For mer informasjon:

• Grønt reiseliv - Bygdeturisme og
• Fylkesmannen i Troms

 

Landbruket i Troms bidrar med gode velferdstilbud

Fylkesmannen i Troms har laget en rapport Inn på tunet-virksomheten i fylket. Denne viser at Inn på tunet i Troms bidrar til store besparelser for storsamfunnet, bedre livskvalitet for brukerne, sysselsetting og verdiskaping i lokalsamfunnene og til å opprettholde drifta på gårdsbruk.

I rapporten er det beskrevet eksempel på at Inn på tunet kan være springbrett for en samfunnsmessig besparelse på ca 100 millioner kroner for én bruker, pluss en helt annen og bedre livskvalitet som ikke kan måles i penger. 

I Troms er det ca 55 gårdbrukere som tilbyr velferdstjenester og disse utfører like mange årsverk. Ca halvparten av tilbyderne er godkjente IPT-gårder, men flere er i gang med godkjenningsprosessen. 

• Rapport: Status Inn på tunet i Troms (pdf) 

BU-prisen i Troms til Trollstein gård

Et lite sauebruk er basis for vel 6 årsverk i et lite lokalsamfunn med ca 100 innbyggere. Ekteparet Ann-Lisbeth Teigland og Ole Mikal Olsen, fikk i år BU-prisen for nyskaping, lønnsomhet, sysselsetting og utnytting av lokale ressurser gjennom en forbilledlig Inn på tunet-bedrift og byggmesterfirma. 

• Mer om BU-prisen og prisvinnerne, Bygdeutviklingsprisen for Troms 2014 

Studietur til Østerrike

Inn på tunet-tilbydere i Troms har nettopp vært på en interessant studietur til Østerrike sammen med tilbydere fra Sør-Trøndelag og Oslo/Akershus. Blant mange spennende tema fikk studentene innblikk i dyreassistert pedagogikk, dyreassistert terapi og hageterapi. 

• Mer fra turen, se Bondelaget/Østerrikes Inn på Tunet 

Kontaktperson: Seniorrådgiver Arve Kleiven, Fylkesmannen i Troms,
telefon 77 64 21 06/901 27 821. fmtrakl@fylkesmannen.no.

Prosjekt «Jervejakt i Troms»

I Troms har bestanden av jerv i flere år vært over bestandsmålet, og det er årvisst med relativt store tap til jerv, både av sau og rein. Stortinget har bestemt at reguleringen av jerv i størst mulig grad skal skje gjennom alminnelig jakt. Prosjekt Dyridrift.no har fått ansvar for iverksetting av tiltak som kan bidrar til at denne målsettingen nås i Troms. Tiltakene inngår i satsingen «Jervejakt i Troms» og består i hovedsak av kompetanseheving av jegere og praktisk tilrettelegging for jervejakt. 

Bistand/støtte fra prosjektet gis til enkeltjegere eller jaktlag etter påmelding i form av forskjellige tilretteleggings- og kompetansetiltak. Tiltak som innebærer samarbeid og felleskap prioriteres.

• Jervebås
• Viltkamera
• Viltvarsler
• Hjelp til å finne egnet fangst-/åteplass
• Veiledning på fangst-/åteplass
• Hjelp til å skaffe åtemateriell
• Jervejaktkurs/veiledet jervejakt 

Bu, bås og annet utstyr kan lånes ut vederlagsfritt til jeger/jaktlag etter søknad. Dersom utstyret ikke brukes aktivt kan dette omdisponeres til andre jegere. Utplassering av jervejaktbu og/eller jervebås må være godkjent av grunneier og kommunen. Prosjektet kan være behjelpelig med å utforme søknad om godkjenning. 

Satsing på uttak og regulering av jerv gjennom alminnelig jakt har pågått i flere år i Troms. Dette har gitt positivt utslag i antall felte jerv. Men fortsatt er det en vei å gå for å oppnå tilfredsstillende resultat. Det er omtrent 30 åteplasser (inkl. bås) og minst 60 jervejegere som prosjektet har kontakt med gjennom nyhetsbrev og Facebook.

Prosjektet er også ansvarlig for opplæring av personell i interkommunale skadefellingslag i Troms når det gjelder skadefelling av jerv. 

Kontaktperson: Prosjektleder Erlend Winje, Fylkesmannen i Troms,
telefon 77 64 21 02/47 32 92 14. fmtrewi@fylkesmannen.no 

For mer informasjon: 

• Jervejaktprosjektet og
• Dyridrift.no
   

Regional plan for landbruk i Troms 2014-2025

Arktisk landbruk - ei næring med mange muligheter, er tittelen på regional plan for landbruk i Troms 2014-2025. Planen er utarbeidet i tråd med plan og bygningsloven og ble vedtatt i fylkestinget 15. oktober 2014. 

Det å drive landbruk i arktiske strøk langt mot nord byr på både utfordringer og muligheter.

I regional plan for landbruk i Troms er det fokusert på å identifisere og overvinne utfordringer, og identifisere og utnytte mulighetene. 

Med utgangspunkt i dette er det utarbeidet følgende mål for landbruket i Troms:

Formålet med planen er at den skal fungere som et styringsverktøy som er retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekter og virkemiddelbruk på regionalt og kommunalt nivå. Næringen står overfor mange utfordringer, og planen skal systematisere og skissere løsninger gjennom tiltak som kommer til uttrykk i et handlingsprogram. Videre skal planen være grunnlag for utforming av regionale strategidokumenter. 

Innhold

Planen består av tre deler. Første del beskriver bakgrunn og formål med planen samt arktisk landbruk som er rammen for landbruket som drives i nord. Del to tar for seg rammevilkår og handlingsrommet som landbruket i Troms har. Videre beskrives landbruket i Troms kort. En mer utfyllende beskrivelse av status i landbruket finnes i saken. Tredje del er hoveddelen og tar for seg de ulike tema som det fokuseres på i planen: 

• Produksjon av mat
• Skogbruk og klimatiltak i skogen
• Bygdenæringer
• Eiendoms-, areal- og boligpolitikk
• Rekruttering
• Kompetanse
• Rovvilt
• Viltforvaltning/viltskade
• Landskapsressurser og produksjon av fellesgoder
• Samfunnssikkerhet og beredskap i landbruket 

Planretningslinje

I tilknytning til tema arealpolitikk, er det utarbeidet en regional planretningslinje om at kjerneområder for landbruket skal innarbeides i kommunenes samfunns- og arealplaner.

Selv om en regional planretningslinje i seg selv ikke er juridisk bindende, kan den danne grunnlag for å reise innsigelse mot andre planer med juridisk binding. 

Handlingsprogram

Til regional plan for landbruk i Troms er det utarbeidet et handlingsprogram for gjennomføring av planen. I handlingsprogrammet er det gjort en prioritering av satsningsområder for fireårsperioden 2014-2017. Handlingsprogrammet er utarbeidet for fire år, og skal rulleres årlig. Handlingsprogrammet følger som vedlegg. 

Prosess

Fylkeskommunen har ledet prosessen med å utarbeide planen for landbruket i Troms i tett samarbeid med Fylkesmannen i Troms. Styringsgruppen har bestått av tidligere Fylkesmann Svein Ludvigsen og fylkesråd for næring, samt representanter fra næringen. Referansegruppen har vært bestående av regionalt partnerskap for landbruksrelatert næringsutvikling og sentrale samarbeidsaktører. Det ble opprettet fire arbeidsgrupper som var satt sammen av personer som representerer ulike nivå i forvaltningen, landbruksforvaltningen, andre relevante næringer og fagpersoner med spisskompetanse på ulikefagområder.

Arbeidsgruppene har kommet med innspill til mål, strategier og tiltak i tilknytning til temaområdene som er omtalt i planen og handlingsprogrammet. 

Kontaktperson: Underdirektør Marianne Vileid Uleberg, Fylkesmannen i Troms,
telefon 77 64 21 20/414 33 744. fmtrmvu@fylkesmannen.no 

For mer informasjon om: Arktisk landbruk - ei næring med mange muligheter

• Handlingsprogram 2014-2017 (pdf)
• Regional plan for landbruk i Troms 2014-2025 (pdf)
• www.tromsfylke.no/

 

4H lærer barn å dyrke sin egen mat i prosjekt Matløft - fra jord til bord

I det BU-støttede toårige prosjektet «Matløft- fra jord til bord», har 4H Troms som mål å lære barn og unge hvor maten kommer fra gjennom selv å dyrke den. De ønsker også å stimulere barn og unge til matglede gjennom økt kunnskap om og praktisk erfaring fra matlaging, grønnsaksproduksjon, husdyrhold og tradisjonsmat. 

Etter første sesong av prosjektet er en utematskole avviklet og over 70 store og små har deltatt på kurs i grønnsaksdyrking i 4H. Etter dette har flere barnehager i Tromsø laget seg sine egne grønnsakshager. I Tromsø, Nordreisa, Salangen og i Kvæfjord, har fem 4H-klubber etablert sine 4H-hager som de har stelt og spist av gjennom en hel sesong. På Barnas matfestival på Holt med bortimot 800 deltagere, fikk barna høste grønnsaker som de lagde seg lapskaus av i samarbeid med kokker fra kokkenes mesterlaug. 

På Landsbymarkedet i Nordreisa fikk barna lære seg både å bake sitt eget flatbrød og å lage smør.    

Fra jord til bord er satsingsområde i 4H, og prosjektleder Trude Haugseth Moe sier seg veldig fornøyd med prosjektet så langt. Folk er veldig engasjerte og nysgjerrige på å dyrke sin egen mat. Prosjektet fortsetter stort sett over samme lest i 2015, men utvides da til også å fokusere på videreforedling og entreprenørskap. 

Kontaktpersoner:
Prosjektleder Trude Haugseth Moe, 4H Troms, telefon 77 64 21 30, trude@4h.no
Anne Kari Eliassen, 4H Troms,
telefon 77 64 21 26/482 11 342, fmtrake@fylkesmannen.no 

For mer informasjon:

• 4H Troms