Fylkesnytt fra Vest-Agder 1/2014
Nyhet | Dato: 19.03.2014 | Landbruks- og matdepartementet
Fylkesmannen i Vest-Agder er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om utvalt kulturlandskap på Vest-Lista.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
Velkommen til utvalt kulturlandskap Vest-Lista
Nasjonal nettverksamling for utvalte kulturlandskap skal vera på Vest-Lista 27.-28. august.
Vest-Lista er eit unikt landskap, rikt på både natur- og kulturopplevingar i eit aktivt jordbruksmiljø. Området er eit av Norges eldste jordbrukslandskap. Her har det vore jordbruksdrift i over 6 000 år. Innmarka har i dag moderne drift, men delar av området har tradisjonell drift med til dømes lyngbrenning.
Området har store kulturhistoriske og biologiske verdiar. Særlig de kulturhistoriske verdiane er mange og dei enkelte kulturminna og kulturlandskapselementa går inn i større kulturmiljø som gir samanheng og forståing av dei kulturhistoriske verdiane.
Jordbruksdrifta har sett mange kulturspor i landskapet frå ulike tidsperiodar. Her finns helleristningar, gravminne, klyngetun, langhus, steingjerder, buvegar, rydningsrøyser m.m.
Årleg blir det løyvt midlar til tiltak for restaurering, skjøtsel og formidling etter retningsliner i forvaltningsplanen for området. For alle restaureringstiltak blir det tatt bilete før og etter gjennomføring av tiltaka. Døme på denne dokumentasjonen følgjer denne teksten.
Ei kulturlandskapsutstilling om Vest-Lista og dei nasjonalt utvalte kulturlandskap skal opnast under den nasjonale nettverkssamlinga for utvalte kulturlandskap.
|
|
|
| Steingard mot havet, før og etter restaurering | |
|
|
|
| Steingjerde før og etter restaurering | |
|
|
|
| Før og etter restaurering (Alle foto: Ole Steffen Gusdal/FMVA) | |
Våge å velge
Bonden som bedriftsleder med ansvar for «brukets ressurser» er opptatt av hvordan bedriften og ressursene på garden skal forvaltes. Han, det er oftest en «han» på over 50 år, må hver dag ta noen valg, store og små. Blant de større kan være valget mellom å selge melkekvoter eller å investere i nytt fjøs. Det kan være valget mellom å være bonde på heltid eller deltid, mellom å leie ut all jorda eller å drive sjøl. Troen på framtida for norsk landbruk og interessen hos neste generasjon betyr mye for valgene som må tas, - det er ikke bare ett valg.
Det er tiltak som styrker troen på norsk landbruk vi trenger, prosjekt som får noen til å våge å velge landbruk som levevei.
Investeringsboom i landbruksbygg
De siste årene er det investert så mye i landbruksbygg i Vest-Agder at kvoten av bygdeutviklingsmidler som Innovasjon Norge Agder disponerer for Vest-Agder er brukt opp tidlig på høsten, til forskjell fra Aust-Agder. Om investeringer på bygda er et mål for bygdeutvikling så ligger det nordvestlige Vest-Agder godt an. Trolig ble det investert for ca. 75 millioner kroner total i 2013 i husdyrbygg.
Det meste av investeringene er gått til drøvtyggere, - til moderne komfortable fjøs med selvbetjening for melkekyr; med melkeroboter og fôringsautomater. Noe er også gått med til kraftfôrkrevende produksjoner, gris og fjærkre. Nybyggene og utstyret gir også bonden en mer rasjonell og trivelig arbeidsplass, og det er viktig for rekruttering av neste generasjon og framtidas matproduksjon. Investeringene kommer i «fotsporene» til noen tilretteleggings prosjekt som har en del felles kjennetegn.
Det er neppe tilfeldig at disse investeringene er kommet. Det som følger her er et forsøk på å peke på noen «suksessfaktorer», - en analyse av hva som kan ha virket, - hva som kan ha utløyst investeringsvilje og generasjonsskifte i ei næring i et område som i ei årrekke har lidd av investeringstørke og forgubbing.
Katalysatoren - noen å snakke med om idé og tanker
Prosjektlederens rolle har vært å ta diskusjonen om drømmen og idéen med bonden, starte den prosessen som er nødvendig for å ta de gode valgene. Få i gang dialogen om idé og tanker for framtida på garden. Slik sett har prosjektleder en katalysatorrolle; sette i gang prosessen fra drømmer og ønsker til utforming av idé og plan.
Et godt prosjekt blir ikke bedre enn det prosjektlederen gjør det til:
En fellesnevner for de prosjektene som har utløst søknader om støtte fra Innovasjon Norge Agder er at «katalysatorene» nyter stor tillit i næringa, - «de kommer til sine egne». Det er også nyttig at prosjektlederen har tillit i «støtteapparatet», - fra førstelinja i kommunene til Innovasjon Norge Agder og de politiske lagspillerne som setter rammer og prioriteringer.
God forankring i næringa – «bondekafé»
Isak Selvanraa er en figur i nyromantikken, skapt av Knut Hamsun for snart hundre år siden. Han bygde opp sitt bruk med to sterke hender, en god rygg og et arbeidsjern av et kvinnfolk. Han spurte ingen til råds og spurte ingen om lov. Isak er ikke et godt nok forbilde for en norsk bonde i 2014 som må forholde seg til lover, regler, subsidier, marked, bank og skattefut, - for å nevne noe.
Prosjektene sammen med næringas organisasjoner skaper møteplasser – «bondekaféer» - arenaer der tanker og idéer kan utvikles og utveksles. Det er arenaer som utvikler holdninger og tro på muligheter i næringa og på eget bruk; der to - og kanskje også tre – generasjoner bønder av begge kjønn møtes.
God forankring i politisk ledelse – og i landbruksforvaltningen i kommunen
Landbruksnæringa i Norge er prisgitt politikken, - godviljen til storsamfunnet. Jordbruksavtalen og det politiske forhandlingsinstituttet som dette er, prisgitt stortingsflertallet, setter rammene for norsk matproduksjon. Prioriteringer i lokal næringspolitikk, i kommunen og i fylket, betyr også mye for utviklinga lokalt. Det positive lokalpolitiske engasjementet, særlig i kommunene, er et felles trekk for det prosjektarbeidet som har ført til flere gode søknader om støtte fra Innovasjon Norge Agder. Kommunen er første «dør» for de som vil søke Innovasjon om støtte til å utvikle sine idéer og planer videre for å skape sine egne arbeidsplasser.
Dyktige rådgivere
Isak Selvanraa spurte ingen til råds der han braut nytt land i statsallmenningen, det var ingen der til å spørre om råd. Han var neppe heller en personlighet som ville søke medlemskap i Norsk Landbruksrådgiving, eller i næringas mer politiske organisasjoner. Et felles trekk for de som investerer er at de har brukt gode rådgivere; fra NLR-Agder, Tine, Nortura, - fra den eller de som har vært mest relevant for den enkelte og hans/hennes idé og bedrift. Prosjektene har midler til førsteråd, - til å knytte en god og relevant rådgiver til planleggingsprosessen.
Prioriteringer i Regional Næringsplan (RNP) og formål med «forskrift for bygdeutviklingsmidler:»
Forskrift for midler til bygdeutvikling sier: «Formålet med forskriften er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, samt desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt.»
I Regionalt næringsprogram for Agder er det et prioritert mål: å «stimulere til beitebruk og bedre utnyttelse av grovfôrarealene og fremme grovfôrbasert kjøtt-produksjon og melkeproduksjon gjennom utviklingsprosjekter».
De fire prosjektene som ser ut til å løyse ut stor etterspørsel etter midler fra Innovasjon Norge Agder treffer alle veldig godt til både formålet med forskriften og med prioriteringer i det regionale næringsprogrammet. Hele 84 % av Innovasjon Norge Agder sine tilskuddsmidler i 2013 for landbruk i Vest-Agder er brukt til husdyrbygg og bedriftsutvikling knyttet til husdyrproduksjoner.
Mobiliseringsprosjektene i Vest-Agder
FMVA støtter fem mobiliseringsprosjekt som alle er bygd over samme lest. De fungerer bra i forhold til et mål om økte investeringer i landbruket.
Tre av landbruksprosjektene er forankret politiske og administrativt i kommunene Kvinesdal, Hægebostad og Lyngdal og har bønder i egen kommune som målgruppe. Prosjektet i Lyngdal er foreløpig «siste skudd» på denne stammen av prosjekt i fylket.
Mer informasjon om dette «Ny giv» prosjektet der finnes både på:
I utgangspunktet omfatter disse tre prosjektene alle landbruksproduksjonene, men det aller meste av investeringene i disse kommunene har til nå gått til husdyrbygg og da igjen mest til den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen.
Vest-Agder Sau og Geit har gitt Norsk Landbruksrådgiving Agder i oppdrag å administrere prosjektet «Ny giv i sauehaldet i Vest-Agder». Målgruppa er sauebønder i hele fylket.
Etter første året av prosjektet blei det gitt tilskudd og lån til sauefjøs for ca. 20 millioner kroner fordelt på 8 bruk. Etter andre året var tilsvarende tall 31,16 millioner kroner fordelt på 13 bruk. Gjennomsnittstallet for vinterfôra sau på disse brukene økte fra ca. 50 til 200. Investeringer økte kapasiteten i sauefjøsa med 1 985 for vinterfôra sau i 2013 i Vest-Agder. Det gjenstår å se om det vil ha en effekt også på det totale antallet vinterfôra sau i fylket som har stabilisert seg på ca. 22 000, de 1 244 utegangersauene (1.1.2013) ikke medregent.
Prosjektet er nå inne i sitt tredje og siste år med aktive sauebønder som vurderer å bygge nye fjøs.
Katalysatorprosjektet for planting av mer juletre på Agder er knyttet til Agder Juletre og andre juletre- og pyntegrøntaktører på Agder. Arbeidet administreres av NLR-Agder. Prosjektet har skogeiere på Agder som målgruppe. Arbeidet er spisset på vurderinger av arealer på det enkelte bruk i forhold til egnethet for lønnsom juletreproduksjon, - og særlig i forhold til ei nasjonal satsing på fjelledelgran for eksport. «Juletreprosjektet» skiller seg noe ut fra de prosjektene som i hovedsak har fokusert på husdyr ved å være mer markedsfokusert og med en visjon om å være med i ei satsing på eksport av juletre fra Agder.
Til tross for svært stor interesse og ønsker om å plante til et betydelig areal har juletre- og pyntegrønt prosjektet ikke utløst særlig stor etterspørsel etter støtte fra Innovasjon Norge Agder, muligens fordi BU-regelverket for støtte til investeringer i denne næringa oppleves som mindre tilpasset juletre enn det er til husdyrbygg. En annen mulig forklaring kan være at prosessen fram mot et valg om å investere enda ikke har nådd fram til endelige beslutninger. Bare 1 % av Innovasjon Norge Agder sine tilskuddsmidler gikk til investeringer i juletreproduksjon i 2013, tross at det er prioritert i det regionale næringsprogrammet for fylket.
Det arbeides nå også med å etablere et prosjekt med mål om en større produksjon av frukt og bær på Agder, bygd over samme lest som de fem ovafor nevnte prosjekt.
Det foreslåtte prosjektet «Frukt- og bæråret 2015 på Agder» bygger på samme lesten og likner i strategi mye på katalysatorprosjektet for juletre og pyntegrønt. Det skiller seg ut fra alle de nevnte prosjektene ved å legge vekt på et folkehelseperspektiv knyttet til frukt og bær, og ved å være sterkt fokusert på innovasjon og entreprenørskap, produktutvikling og profilering av Agder-produktene i markedet. Om prosjektet får nødvendig finansiering blir det prosjektstart første halvdel av 2014.
Et delprosjekt under «Frukt og bæråret 2015 på Agder» er satsing på mer økojordbær i fylket.
Økologisk landbruk i Vest-Agder
Vest-Agder og Aust-Agder har felles handlingsplan for økologisk landbruk. Den gjelder for perioden 2011- 2015. Målet er 10 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015.
Økologisk melkeproduksjon har hatt et visst omfang i fylket, men de siste årene har det vært et tydelig fall i antall produsenter av økologisk melk. Dette skyldes blant annet at kun om lag en tredjedel av melka blir foredlet til økologiske produkter, og i fjor ble det helt slutt på lokal foredling av økomelk i fylket. Dette fører trolig til en dalende motivasjon hos produsentene.
Langt mer positivt er det aktive miljøet vi har fått på produksjon av økologisk villsau i fylket.
Dette er en produksjonsform som passer godt langs kysten hos oss. Vi har aktører som både produserer og foredler villsau. Dette er positivt, men har mindre økonomisk betydning enn melkeproduksjon. Det er derfor en utfordring å nå produksjonsmålet.
Vest-Agder er ikke foregangsfylke for økologisk produksjon, men vi er i praksis foregangsfylke for økologiske jordbær. Vi har både kompetanse og et velfungerende rådgivningsapparat (NLR Agder) og et godkjent salgsapparat for økologiske bær (Agder bær). I tillegg har vi god etterspørsel etter økologiske jordbær. Men, vi mangler produsenter. Vi planlegger derfor et prosjekt der en målsetting er å rekruttere produsenter.