Ny forhandlingsrunde om handelsavtale mellom EU og USA

Onsdag 14. mai møttes det norske miljøet i Brussel på invitasjon fra EU-delegasjonen for å diskutere hvordan ulike norske aktører forholder seg til utviklingen i forhandlingene om en transatlantisk handels- og investeringsavtale (TTIP).

Etter en periode med økonomisk nedgang kan tiden nå være moden for en enighet.

– Det har tidligere vært gjort flere forsøk på å få til en handelsavtale mellom EU og USA. Mye tyder på at timingen nå er riktig for å få i havn en bred handels- og investeringsavtale, selv om utfallet av forhandlingene på ingen måte er gitt, sa næringsråd Lars Erik Nordgaard ved EU-delegasjonen i sin innledning.

Fiskeriråd Rune Dragset, landbruksråd Knut Øistad og matråd Bente Odlo orienterte også om utfordringene på sine fagfelt i forbindelse med TTIP.

Viktig avtale for verdenshandelen
– Den økonomiske krisen har satt sine spor i form av økt arbeidsledighet både i USA og EU. En handels- og investeringsavtale vil kunne sette fart på økonomien og skape nye arbeidsplasser på begge sider av Atlanterhavet, sa Nordgaard. Ambisjonen er at TTIP skal bidra til økt økonomisk aktivitet, sysselsetting og innovasjon i både EU og USA.

TTIP-forhandlingene omfatter tre hovedområder; markedsadgang, fjerning av såkalte ikke-tariffære handelshindre og utvikling av nye regler for globale handelsutfordringer. Betydningen av sistnevnte område beskrives i notatet «Økonomiske virkninger av en frihandelsavtale mellom EU og USA», som Norsk Utenrikspolitisk Institutt har utarbeidet for Finansdepartementet: 

«Mens TTIP på den ene siden er (…) et offensivt handelspolitisk trekk, må avtalen også forstås defensivt: Asias vekst og ”Vestens fall” betyr kraftig industriell omstilling for både USA og EU. Det er ikke tilfeldig at de to gigantene vil ha avtaler med hverandre snarere enn med Kina. (…) Gjennom TTIP kan USA og EU potensielt også gjenvinne initiativet i internasjonal handelspolitikk, etter en periode der økt innflytelse fra BRIKS og framvoksende økonomier har vært en hovedsak.»

Mulige konsekvenser for Norge
I februar 2013 la den såkalte høynivå arbeidsgruppen (HLWG 2013) på TTIP som var nedsatt av statslederne i EU og USA i 2011 fram sine anbefalinger om innhold og omfang av en fremtidig avtale.

– Anbefalingene som ligger til grunn for forhandlingene er ambisiøse. En fremtidig avtale vil få betydelige virkninger for verdensøkonomien og konsekvenser ikke bare for EU og USA selv, men også for tredjeland og det internasjonale handelssystemet, sa Nordgaard.

Bedret markedsadgang for europeiske og amerikanske eksportører til hverandres respektive markeder øker tilbudet av varer på begge sider av Atlanterhavet, noe som igjen kan bidra til prisreduksjoner, stryket konkurranseevne for bedriftene og et økt utvalg av varer og tjenester for forbrukerne.

– En avtale kan føre til økt kjøpekraft og økonomisk aktivitet som vil være gunstig for norsk økonomi, fordi eksportører vil oppleve økt etterspørsel etter sine varer. Norge vil også bli påvirket av eventuelle regelverksendringer som følger av TTIP gjennom EØS-avtalen, og på den måten vil norske produkter få enklere adgang til det amerikanske markedet. Men det er ingen automatikk i dette, og det vil måtte vurderes hvordan vi skal stille oss til dette når konturene av en avtale blir mer synlige, forklarer Nordgaard.

Aktører fra privat næringsliv var også til stede på orienteringsmøtet for å dele sine synspunkter.

– USA importerer aluminium, EU importerer aluminium, så vi ser generelt positivt på denne handelsavtalen, sa visepresident og leder for EU-relaterte spørsmål Jan Peter Jebsen i Hydro.

Utfordringer for primærnæringene
Fiskeri, landbruk og mattrygghet er områder som kan komme til å bli berørt av en handelsavtalen. EUs felles landbruks- og fiskeripolitikk er ikke en del av EØS-avtalen og gjelder derfor ikke i Norge.

– Sjømathandelen med EU reguleres gjennom en protokoll til EØS-avtalen og Frihandelsavtalen fra 1973. Det kan tenkes at de fordelene vi har i dagens avtaler utvannes med en TTIP-avtale og at næringen vil oppleve økt konkurranse, sa fiskeriråd Rune Dragset ved EU-delegasjonen.

EUs regler på matområdet, med unntak av plantehelse, utgjør en stor del av regelverket Norge tar inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Dette gjelder all slags mat og matproduksjon inkludert landbruksvarer og fisk. Forhandlingene på det veterinære og plantesanitære området vil kunne bli et utfordrende område i TTIP forhandlingene, da det er flere temaer som vil kunne være sensitive i forhandlingene på grunn av ulik tilnærming i EU og USA. Eksempel på slike tema kan være veksthormoner, genmodifiserte organismer (GMO) med mere.

– Europakommisjonen har uttalt at veksthormoner, GMO regelverk og mattrygghetsregelverk ikke er oppe til forhandling. Dersom det blir fremforhandlet noe som medfører endringer i EUs regelverk og som vil være EØS-relevant så må også vi ta stilling til det før eller siden, sa matråd Bente Odlo ved EU-delegasjonen.

Du kan lese mer om TTIP og konsekvenser for Norge i rapporten «Konsekvenser for Norge av et handels- og investeringspartnerskap mellom EU og USA» , som ble lagt frem av Nærings- og fiskeridepartementet i Oslo 4.april 2014.

Fakta
TTIP angår Norge fordi EU og USA i dag utgjør halvparten av verdens samlede BNP og en tredjedel av verdenshandelen. En eventuell avtale vil få ringvirkninger over hele verden og kan også få store virkninger for Norge fordi:

• EU og USA er Norges to viktigste handelspartnere. 70 prosent av norsk vareimport kommer fra EU og USA, og de mottar 86 prosent av Norges eksport. I tillegg er EU og USA Norges viktigste investeringsmarkeder.
• EU og USA påbegynte å forhandle om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP) i juli 2013. Femte forhandlingsrunde finner sted i Virgina, USA, 19.-23.mai 2014.

Avtalen omfatter tre hovedområder:

1)      Markedsadgang betyr at avtalen vil omfatte eliminering av toll og andre barrierer for varer, tjenester og offentlige anskaffelser, samt investeringer.

2)      Eliminering av ikke-tariffere handelshindre innebærer etablering av samsvarende tekniske reguleringer, gjensidig anerkjennelse og utvikling av felles standarder over tid.

3)      Regler og prinsipper for globale handelsutfordringer betyr at EU og USA ønsker å fremforhandle regler og prinsipper på tema som immaterielle rettigheter, bærekraftig utvikling, handelsfasilitering, konkurransepolitikk, statseide foretak, energi og råvarer, kapitalbevegelser med mere.