Å leve med faren for flom og skred

Regjeringen tar sikkerheten til folk flest på det største alvor. I et land som Norge kan vi aldri bevilge oss bort fra all risiko for at skader skal skje ved flom, men vi må likevel bevilge midler slik at de viktigste områdene kan sikres. De siste årene har regjeringen derfor styrket flom- og skredbevilgningene. I 2017 ble det bevilget totalt 385 millioner kroner til dette over budsjettet til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Siden Solberg-regjeringen tiltrådte, er det bevilget totalt om lag 1,5 milliarder kroner til flom- og skredforebygging.

Ansvarsfordeling

Økt flom- og skredfare er en konsekvens av klimaendringer og samfunnsutvikling. Derfor angår det mange aktører - både planlegger, utbygger og myndighet.

Ansvaret for skred og flom er sammensatt, men det er likevel en tydelig arbeidsdeling gjennom lovverket og regjeringens styringsdokumenter.

• Olje- og energidepartementet har – gjennom NVE - ansvaret for flom og skred.
• Kommunal- og moderniseringsdepartementet er overordnet plan- og bygningsmyndighet, og har i tillegg en viktig samordningsfunksjon overfor fylkesmannen.
• Justis- og beredskapsdepartementet har det generelle ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap.
• Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for klimatilpasning.

Det grunnleggende ansvaret for å beskytte seg selv og egen eiendom ligger på den enkelte. Ansvaret som tillegges den enkelte innbygger må stå i forhold til de forutsetninger den enkelte kan forventes å ha. Kommunene har ansvar for at sikkerheten mot flom og skred ivaretas ved ny utbygging og gjennom lokal beredskap. Det er viktig at kommunene er aktive, gjennomfører kartlegging av risiko og sårbarhet og tar ansvar for håndteringen av flom- og skredrisikoen på lokalt nivå.

Forebygging

Det grunnleggende når flom og skred først treffer oss, er krisetiltak for å berge liv og helse. I tillegg til dette er selvsagt forebygging det aller viktigste. Det er Regjeringens mål å bedre samfunnets evne til å forebygge flom- og skredrisiko. Stortingsmeldingen om flom og skred angir retningen for statens arbeid med dette.

Forebygging gjøres først og fremst ved god arealplanlegging for nye bygg og sikring av eksisterende bebyggelse der risikoen er størst.

Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er det beste virkemiddelet vi har for å ta hensyn til klimaendringene. Det er kommunene som skal stå for den fysiske arealplanleggingen og som skal fastlegge hva arealene i kommunen skal brukes til.

Regjeringen er godt i gang med en digital høyde- og terrengmodell for hele landet. En slik digital 3D-modell vil gjøre det enklere å beregne flomsoner og skredfare langt mer nøyaktig enn i dag. Den kan dermed bidra til å gjøre hverdagen tryggere for innbyggere som er utsatt for flom og skred.

Overvannsutvalget foreslo å styrke dagens lovverk. Regjeringen har allerede fulgt opp deler av forslagene, blant annet ved at klimahensyn er tatt inn som en oppgave kommunene skal ta hensyn til i planlegging etter plan- og bygningsloven. Klima- og miljødepartementet i samarbeid med Olje- og energidepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer sammen Overvannsutvalgets øvrige tilrådninger.

Klimatilpasning

For å tydeliggjøre kommunenes ansvar for klimatilpasning la Klima- og miljødepartementet i samråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet den 3. oktober 2017 ut forslag til statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene til offentlig høring. Forslaget har høringsfrist den 1. desember 2017.

Retningslinjene skal bidra til at samfunnet blir bedre rustet for å møte klimaendringene, og skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging.

Miljødirektoratet driver blant annet nettsiden www.klimatilpasning.no, som skal bidra med kunnskapsheving, veiledning og erfaringsdeling. 

NVEs samarbeid med kommunene

NVE samarbeider tett med kommunene og kartlegger flom- og skredutsatte områder.

• NVE lager veiledere, hjelper til med standardisering av anbudsdokumenter og kursing av konsulenter for å gjøre disse bedre i stand til å kartlegge fareområder for kommunene. 
• NVEs regionkontor behandlet nesten 10 000 arealplansaker i 2016, og hadde litt over 100 innsigelser på grunn av at naturfare ikke var vurdert godt nok. NVE ønsker at kommunene i større grad skal ta sitt ansvar etter Plan – og Bygningsloven for at naturfare blir ivaretatt godt, og har nettopp sendt ut et brev til kommunene om dette.
• NVE har gitt ut en rekke veiledere for kommunene slik at de skal kunne gjennomføre arealplanleggingen og byggesaksbehandlingen.
• NVE arrangerer jevnlig regionale konferanser hvor kommuner, fylkesmenn, infrastruktureiere og konsulenter blir invitert. Der blir det orientert om NVEs kartlegging, retningslinjer og hjelpemidler, og kommunenes ansvar.
• NVE gjennomfører prioriterte sikringstiltak. I 2016 ble det sluttført 87 sikringstiltak, der kommunen er ansvarlig, mens NVE planlegger, prosjekterer og gir råd/tilskudd. Tiltakene er gjennomført av lokale entreprenører, og i noen tilfeller av NVEs egen anleggsseksjon.
• NVE har satt i gang et omfattende utviklingsprosjekt for å gjøre flere i stand til å planlegge og gjennomføre gode sikringstiltak, blant annet ved å benytte sin kunnskap til å få på plass veiledningsmateriell til nytte for kommuner, konsulenter og entreprenører.
• NVE varsler mulig flom og skred, gjennom www.varsom.no og i samarbeid med Meteorologisk institutt