– Sivilsamfunnet er essensielt for demokratiet

11. oktober arrangerte Norges Hus i Brussel en konferanse om sivilsamfunnets rolle i Europa, under navnet «Active citizens – supporting civil society to foster resilient cities and regions». Arrangementet var i regi av Europakommisjonen, Osloregionens Europakontor, Norges delegasjon til EU og Financial Mechanism Office (FMO), som er en del av European Week of Regions and Cities. Med aktører fra flere lokale og regionale organisasjoner tilstede, innledet Norges ambassadør til Belgia og nestleder ved EU-delegasjonen, Ingrid Schulerud, om viktigheten av å sette sivilsamfunnets rolle på dagsorden i dag:

– Sivilsamfunnets rolles plass er synkende. Vi kan ikke ha et motstandsdyktig demokrati uten å garantere sivilsamfunn i alle land, sa ambassadør Schulerud.

Sivilsamfunnet omfatter både ikke-statlige organisasjoner, grasrotbevegelser, fagforeninger, universiteter, media og uavhengige stiftelser. Deres felles mål ligger i uavhengighet fra staten og frivillig deltagelse der de står sammen om å kjempe for felles interesser.

«Grasrotbevegelsen»

Konferansen bestod av fire innledere, med en påfølgende paneldiskusjon og spørsmålsrunde fra gjestene. Fylkesordfører i Akershus, Annette Solli (Høyre), var ordstyrer og spurte panelistene hvorfor sivilsamfunnet er så viktig når vi har ansvarlige politikere på toppen.

– Et aktivt sivilsamfunn er medisinen mot populisme. Det handler om frihet. I årevis har ikke folk lyttet til sivilsamfunnet, uttalte Katarzyna Batko-Taluc.

Hun presenterte seg selv som å komme fra «grasroten». Hjemme i Polen er hun programdirektør for Citizens Network Watchdog, en organisasjon som jobber med mer enn 300 aktivister for å få myndighetene til å inkludere sine innbyggere i politiske spørsmål. Organisasjonen er også støttet av gjennom EØS-midlene.

– Sivilsamfunnet er de som ser hva som foregår i samfunnet, de kan protestere og komme med forslag til løsninger. Det er også av interesse for myndighetene å lytte til sivilsamfunnet, for politikere trenger folkets støtter for å overleve valg, sa Batko-Taluc.

– Bedre politiske beslutninger

Direktør for FMO, sekretariatet til Efta-landene som forvalter EØS-midlene, Henning Stirø, snakket om viktigheten av å innrette midlene mot sivilsamfunn som kan ta aktivt del i de politiske beslutningsprosessene.

– Vi har aktivt støttet sivilsamfunn siden 2004. Vi tror på at samfunnet blir bedre når sivilsamfunnet deltar i de politiske beslutningene, uttalte Stirø.

Mangler dialog

Koordinator for Civil Society Europe, Carlotta Besozzi, argumenterte for at finansieringsreglene inn mot Europakommisjonen burde innrettes bedre til å svare på bekymringene angående sivilsamfunn.

– En undersøkelse fra forrige uke viste at hovedbekymringen på sivilsamfunn er mangelen på god dialog og stor avstand mellom politikere beslutningstakere og sivilt samfunn. Å promotere sivilsamfunn og organisasjoner er veldig viktig, også med tanke på samarbeid på EU-nivå, uttalte Besozzi.

Regional- og kommunalråd ved Norges delegasjon til EU, Eivind Lorentzen, sier at sivilsamfunnet er under press flere steder i Europa i dag.

– Et fungerende sivilsamfunn er en forutsetning for effektivitet, transparens og legitimitet i lokalstyre. På workshopen var det enighet om betydningen av å legge til rette for et fritt og aktivt sivilsamfunn, og en forståelse av at dette både ville kreve finansiering gjennom EØS-midlene og EUs strukturfond. I tillegg kommer krav til medlemsstater, regioner, byer og andre støttemottakere om å involvere NGO-er, fagforeninger og andre representanter for sivilsamfunnet i beslutningsprosessene, forteller Lorentzen.