Advokatforskriften: Nye tiltak mot hvitvasking og misbruk

– Endelig har vi et fullstendig profesjonsregelverk for advokater på plass. Dette er en merkedag for rettssamfunnet vårt, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).

– Jeg vil takke alle som har bidratt i arbeidet for et bedre og mer tilgjengelig regelverk for advokater og andre som yter rettslig bistand.  Dette er et viktig regelverk både for bransjen og for de som trenger rettslig bistand, sier Mehl.

I tillegg til advokatloven består advokatregelverket av to forskrifter som er fastsatt med hjemmel i advokatloven. Dette er den nye advokatforskriften og forskrift om advokatlovens anvendelse for Svalbard.

Den nye advokatforskriften utfyller advokatloven på flere områder. Dette gjelder blant annet vilkårene for å få advokatbevilling, organisering av advokatvirksomhet, grunnleggende krav til advokater, krav til jurister, adgangen til å utøve advokatvirksomhet i Norge på grunnlag av en utenlandsk advokatbevilling, og regulering av tilsyns- og disiplinærorganene.

I stor grad videreføres gjeldende rett, men det er også gjort viktige endringer. Dette gjelder blant annet reguleringen av klientmidler på klientbankkonto, innføringen av rettssakseksamenen som et supplement til dagens prosedyrekrav for å få advokatbevilling, krav til advokatkurset, krav til den utpekte advokaten og prinsipalen overfor advokatfullmektigen, krav om etterutdanning, plikter ved endring i eierforhold eller ledelsen i advokatforetak, regler om overtredelsesgebyr, reguleringen av et advokatregister, et advokatfullmektigregister og et juristregister, og reguleringen av Advokattilsynet og Advokatnemnda.

Som en følge av at rettsrådsmonopolet oppheves ved ikraftsettingen av advokatloven, er det også foreslått nye bestemmelser om rettslig bistand fra andre enn advokater.

Krav til klientmidler på klientbankkonto

– Klientbankkontoene er sårbare for misbruk. Dette er blant annet påpekt i Nasjonal risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering, og er dessverre en meget aktuell utfordring, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).

Mehl viser til NRK-dokumentaren «Den sorte svane», som viste eksempler på advokater som bistår tunge kriminelle i alvorlige lovbrudd.

Advokatforskriften innfører et krav om at klientmidler som er forskudd på salær eller forskudd på utlegg, skal settes på en separat klientbankkonto opprettet kun for dette formålet (forskuddsklientkonto). Det skal ikke overføres penger mellom en forskuddsklientkonto og en annen type klientbankkonto. Forslaget skal gjøre det enklere å oppdage mistenkelige transaksjoner.

Et system som gjør det vanskeligere å skjule pengestrømmer, vil gjøre advokatene mindre attraktive som verktøy for hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet.

– Advokater har høy tillit i samfunnet, og vi har felles interesse av å hindre at klientbankkontoen brukes til hvitvasking eller annen kriminell virksomhet. Enkeltpersoner eller bedrifter som bidrar til kriminell virksomhet, ødelegger for hele bransjen, sier Mehl.

– Dette er et viktig tiltak mot økonomisk kriminalitet, sammen med blant annet flere krav til vandel og nytt Advokattilsyn som etableres med advokatloven. Vi ser frem til å få erfaringer med denne kontoreguleringen, blant annet om det kan være behov for å stille ytterligere krav til klientbankkontoen, sier Mehl.

For å gi bransjen tid til å innrette seg til det nye systemet, utsettes plikten til å opprette egen forskuddsklientkonto til 1. januar 2026.

Regjeringen prioriterer kampen mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking langs mange spor. Blant annet har Finansdepartementet på høring et forslag til en hjemmel for å kunne ilegge advokatforetak overtredelsesgebyr for brudd på hvitvaskingsloven. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har på oppdrag fra Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet høringsnotatet.

Det nye advokatregelverket forenkler også tilsyns- og disiplinærsystemet for advokater. Dette skal legge til rette for bedre samhandling, og raskere og mer effektive reaksjoner mot advokater som bryter regelverket.

Juristregisteret

Fra 1. januar 2025 kan alle gi rettslige råd utenfor domstolene. Dette skal gjøre juridiske tjenester mer tilgjengelige, herunder å legge bedre til rette for bruk av teknologiske løsninger og å kunne dra nytte av fagkompetansen til personer som har juridisk kunnskap innenfor et fagfelt selv om de ikke har godkjent juristutdanning.

Samtidig vil «jurist» bli en beskyttet tittel. Det er bare personer med juridisk embetseksamen, master i rettsvitenskap eller utenlandsk juristutdanning godkjent av Advokattilsynet som kan bruke jurist-tittelen.

For å gjøre det lettere å orientere seg i markedet innfører advokatforskriften regler om et juristregister. Bare personer med godkjent juristutdanning har adgang til å stå i dette juristregisteret. I tillegg må jurister som registreres i juristregisteret, stille sikkerhet og betale bidrag til Advokattilsynet.

– Regjeringen mener det må bli lettere å få juridisk hjelp. Samfunnet er stadig mer regelstyrt, samtidig som det ofte er dyrt å få råd. Det nye juristregisteret gjør det lettere å ha oversikt over hvem som har godkjent juristutdanning, for å forebygge at forbrukere lures av personer som vil utnytte det nye systemet, sier Mehl.