– Begynnelsen på viktig dialog

Samtalene i Oslo kommer etter ønske fra en rekke afghanske organisasjoner og i samråd med vestlige allierte.

Søndag 23. januar var det et heldagsmøte mellom Taliban-delegasjonen og andre afghanere. Disse har bakgrunn fra ulike felt og inkluderer kvinnelige ledere, journalister, og personer som arbeider med blant annet menneskerettigheter og humanitære, økonomiske, sosiale og politiske spørsmål. Dette var det første møtet mellom representanter for afghanske frivillige organisasjoner og samfunnsliv møtte Taliban etter at Taliban tok makten i landet i august i fjor. Av sikkerhetshensyn kan slike møter ikke finne sted i Afghanistan.

Mandag 24. januar var det møter mellom Taliban og spesialrepresentanter for Afghanistan fra Norge og andre vestlige land. Det var også møte mellom spesialrepresentantene og deltakerne fra afghanske frivillige organisasjoner og samfunnsliv. 

Møtet mellom afghanerne gir grobunn for ytterligere kontakt om forsoning og hvordan skape et mer stabilt og inkluderende Afghanistan. Det var positivt at de to delegasjonene ble enige om en felles uttalelse.

– Møtene her i Oslo ga vestlige land som Norge, Frankrike, Storbritannia, Italia, Tyskland, Norge, USA og EU gode muligheter til å stille tydelige krav til Taliban. For å hjelpe befolkningen og forhindre en enda verre humanitær krise, må vi ha dialog med de som faktisk styrer landet, sier utenriksministeren.

Afghanistan gjennomlever tørke, pandemi, økonomisk kollaps og virkninger av mangeårig konflikt. 24 millioner mennesker opplever akutt matmangel og FN anslår at hungersnød rammer over halve befolkningen i vinter og at 97 prosent av befolkningen kan falle under fattigdomsgrensen i år. Én million barn kan dø av sult.

– De store norske humanitære organisasjonene hadde også møte med Taliban. De har omfattende kunnskap om hva som er hindrene for å få inn mat, medisiner og helt nødvendig humanitær bistand. Vi må unngå at grunnleggende tjenester som helse og utdanning kollapser. Vi må støtte levebrødet til familier og lokalsamfunn. Det kan begrense antallet som trenger humanitær bistand, sier utenriksministeren.

Menneskerettigheter sentralt

Norge fortsetter å ha dialog med Taliban for å fremme menneskerettigheter, kvinners deltakelse i samfunnslivet, og for å styrke humanitær og økonomisk innsats i Afghanistan til støtte for det afghanske folket.

– Vi skjønner at et slikt besøk vekker reaksjoner, og jeg har stor forståelse for at mange synes det er vanskelig at vi arrangerer disse møtene i Norge. Særlig blant de som har mistet sine kjære i Afghanistan. Taliban står himmelvidt unna oss i verdier og politikk. Men vi må ta utgangspunkt i verden slik den er. Vi mener det er viktig å ha denne formen for samtaler med Taliban for å gjøre det vi kan for å forhindre en humanitær katastrofe, sier Huitfeldt.

Menneskerettighetene var et sentralt tema i møtet som statssekretær Henrik Thune i Utenriksdepartementet hadde med Taliban i tirsdag kveld. Han understreket at Taliban må respektere sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og beskytte og fremme menneskerettighetene for alle afghanere, ikke minst jenter og kvinners rett til utdanning, arbeid og deltakelse i samfunnet.

Statssekretær Thune tok også opp minoriteters rettigheter og forfølgelse av kristne og andre religiøse minoriteter. Taliban må også vise at de mener alvor når de sier at de skal hindre at Afghanistan igjen blir utgangspunkt for internasjonal terrorisme. Thune var tydelig på at det er Talibans ansvar å legge til rette for at det internasjonale samfunn kan støtte afghanere gjennom den krisen de står i.

– Ingen legitimering

– De siste dagene har både afghanere og representanter fra sentrale vestlige land fremmet klare forventninger til Taliban. La meg understreke at det at vi legger til rette for slike samtaler ikke er en legitimering av de som nå har makten i Afghanistan. Dette innebærer heller ikke noen endring av norsk politikk. Vi vet at Taliban vokter sine egne interesser – og ønsker legitimering. Det er blant annet derfor jeg som utenriksminister ikke møtte dem. Vi har stilt klare krav, nå må vi avvente å se om de leverer i handling, det de sier i ord, sier utenriksministeren.

Et kjennetegn i Norges freds- og forsoningsarbeid er vår vilje til å snakke med alle parter. Norge har vært i dialog med Taliban i mange år.

– For første gang etter maktovertakelsen godtok Taliban å ha en grundig politisk diskusjon med kvinneaktivister og andre meningsbærere i det afghanske samfunn. Ansikt til ansikt, på et trygt sted, fikk de en tydelig beskjed: legitimitet kommer fra afghanerne selv og det kreves forsoning og et mer inkluderende styresett, sier Huitfeldt.

– Vi endrer ikke situasjonen i Afghanistan med noen dagers samtaler. Forsoning mellom afghanere – og mulighetene for økt vestlig engasjement med Taliban – vil ta tid, og vil avhenge av langt flere enn de som var på møterommet her i Oslo. Men samtalene har ringvirkninger: De understreker nødvendigheten av å håndtere den akutte humanitære situasjonen. De skaper kontakter mellom motstandere. De viser Taliban behovet for å inkludere for å skape et stabilt Afghanistan, sier utenriksministeren.