Afrikansk svinepest i EU skaper store utfordringer

• Afrikansk svinepest utgjør en alvorlig trussel for svineoppdrett i EU.
• Sjukdommen finnes for tiden i elleve EU-land og andre land frykter smitten.
• Sjukdommen har særlig spredd seg hos villsvin og påvirker dyrehelsen, dyrevelferden, økosystemet og miljøet som helhet.
• Afrikansk svinepest har høy dødelighet, og er en svært smittsom virussjukdom hos både tamsvin og villsvin.
• Svineholdet utgjør nærmere 10 % av den totale landbruksproduksjonen og dekker halvparten av kjøttforbruket i EU.
• EU anser importforbud fra Kina og enkelte andre land som uforholdsmessige.
• Forebygging, kontroll og utryddelse av sjukdommen har høy prioritet i EU. 

Spredning av sjukdommen

Afrikansk svinepest (ASP) spres ved kontakt med sjuke dyr og kadaver, via flått og via matvarer, utstyr og kjøretøy m.m. Infisert matavfall i naturen er en vanlig smittekilde. Sjukdommen kan da etablere seg hos villsvin og spres videre til tamsvin. ASP har høy dødelighet, og fører til store økonomiske konsekvenser.

Sjukdommen har vært kjent i det sørlige og østlige Afrika siden tidlig på 1900-tallet. Ved flere anledninger er sjukdommen blitt spredd til andre land i Afrika, Sør-Amerika og Europa.

I 2007 ble det rapportert om smitte fra Afrika til Georgia, sannsynligvis med matavfall til havnen i Poti ved Svartehavet. Derfra har den spredt seg gjennom flere transkaukasiske land og nådd Russland. I Russland spredde infeksjonen seg raskt over lange avstander, trolig med infiserte dyr og matvarer. Sjukdommen nådde Ukraina i 2012 og Hviterussland i 2013. I tillegg er sjukdommen rapportert fra en rekke land i Asia etter august 2018 (Kina, Vietnam, Mongolia, Kambodsja, Nord-Korea, Sør-Korea, Myanmar, Laos, Filippinene, Øst-Timor, Indonesia, Papua Ny-Guinea og India).

De første rapportene fra EU kom i januar og februar 2014 fra Litauen og Polen. I 2014/2015 ble ASP også rapportert fra de to øvrige baltiske landene. Her er sjukdommen påvist regelmessig i både villsvin og tamsvin etter 2014.

I 2017 ble sjukdommen påvist hos villsvin i Tsjekkia. Samme året rapporterte Romania om tilfelle hos tamsvin. I 2018 har spredningen fortsatt, med funn hos villsvin i Ungarn og Belgia og tamsvin i Bulgaria.

Det er meldt om afrikansk svinepest fra til sammen 12 EU-land siden sjukdommen ble introdusert til unionen i 2014: Belgia, Bulgaria, Estland, Tyskland, Hellas, Ungarn, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia og Tsjekkia. Det er foreløpig kun Tsjekkia som har lyktes med å bekjempe sjukdommen i villsvinpopulasjonen. Belgia har heller ikke hatt nye tilfeller etter august 2019.

I 2020 har det vært påvist ASP i villsvinbestanden i ni EU-land. Det er rapportert flest tilfeller i Polen, Ungarn, Romania og Bulgaria. Hos tamsvin har det vært funn i fem EU-land, hvorav forekomsten er størst i Romania og Bulgaria.

I Italia har afrikansk svinepest vært til stede på Sardinia siden 1978, men det er en annen variant enn den som forekommer ellers i EU.

Situasjonen i Tyskland

Siden november 2019 har tilfeller av ASP hos villsvin blitt oppdaget også i vestlige deler av Polen. Etter flere tilfeller nær den tysk-polske grensen, ble det første tilfellet i Tyskland påvist i den østlige delstaten Brandenburg i september 2020. Funnstedet er bare 6 km fra grensen, og 30 km fra nærmeste tilfelle i Polen. Streifende villsvin med ASP regnes som den mest sannsynlige årsaken.

Tyskland har Europas største svineproduksjon med nærmere ¼ av EUs produksjon. Erfaringene fra utbruddene i Tsjekkia og Belgia viser at svinebøndene har gode biosikkerhetstiltak, og at det så langt har vært mulig å hindre smitteoverføring til tamsvin. Tyske myndigheter har, i samsvar med EU-regelverket, forbudt all utførsel av tamsvin og villsvin, samt kjøtt og alle bearbeidede produkter av svin fra utbruddsområdet.

Tyskland har per 1. november 2020 bekreftet 122 tilfeller av ASP hos villsvin i Brandenburg og ett tilfelle i nabodelstaten Sachsen. Det er over 300 svinegårder, med rundt 85 000 tamsvin i det avgrensede området i Brandenburg. Forbundsregjeringen og EU gir økonomisk støtte blant annet til bygging av gjerde. Tyskland ønsker også at det blir bygget et gjerde på polsk side, for å etablere en såkalt «hvit sone» uten villsvin, i et forsøk på å stoppe spredningen av virussjukdommen. Det er fremdeles ikke påvist tilfeller hos tamsvin i Tyskland.

Tyskland har bedt EU-kommisjonen om fortsatt omfattende samarbeid for å kontrollere sjukdommen og også for å begrense effekten på økonomien og på handelsrestriksjoner med tredjeland.

Økonomisk betydning

Svineholdet utgjør nærmere 10 % av den totale landbruksproduksjonen og omtrent halvparten av kjøttforbruket i EU. Omtrent 20 % av svinekjøttproduksjonen eksporteres til en verdi av 10,2 milliarder Euro og utgjør 78 % av total kjøtteksport.

Utbruddet blant villsvin i Tyskland har så langt ikke hatt stor innvirkning på EU sin totale svinekjøttproduksjon, og landbrukskommisær Wojciechowski har påpekt betydningen av å fortsette felles innsats for å stoppe spredningen av viruset. Påvisningen i Tyskland var ikke uventet. EU har opprettet regionale tiltak og har sikret videreføring av handel med svinekjøtt innen EU, rapporterer Stein Ivar Ormsettrø.  

Kinesisk importstopp

Kina innførte 12. september 2020 importstopp for svineprodukter fra Tyskland på grunn av ASP hos villsvin i Brandenburg. Tyskland hadde forsynt Kina med 14 % av landets import så langt i år. Kina sliter også selv med utbrudd av sjukdommen og har avlivet 100 millioner gris.

Landbrukskommisær Wojciechowski har erkjent at stengingen av asiatiske markeder, spesielt Kina, betyr mye for Tyskland, og opplyste at Tyskland eksporterer rundt 600 000 tonn svinekjøtt til Kina per år. Den polske politikeren viste til uberettigede handelsrestriksjoner fra tredjeland som Kina, Japan, Sør-Korea og Singapore som ikke godtar internasjonalt aksepterte regionaliseringsprinsipp.

Forbudet mot import av svinekjøtt fra hele Tyskland anses uforholdsmessig og i strid med WTO-regelverket. Både Tyskland og EU-kommisjonen legger regionaliseringsprinsippet til grunn og prøver å få gjennomslag for dette også hos medlemmene i Verdens handelsorganisasjon. Det vil si at importbegrensningene kun skal gjelde for området hvor smitten er påvist, og ikke for hele landet.

EU-kommisjonen

Helsekommisær Kyriakides har uttalt at det er viktig med tett samarbeid internt i EU, og pekt på at omfattende tiltak og tydelig kommunikasjon er avgjørende for å kontrollere og utrydde denne sjukdommen i Europa. EUs veterinære beredskapsteam har vært i de berørte områdene for å gi støtte. EU-kommisjonen vil fortsatt gjøre sitt ytterste for å sikre at EUs regionaliseringstiltak blir forstått og akseptert av handelspartnere, og vil ta opp saken under SPS-møtet i Verdens handelsorganisasjon i november 2020. Møtene i SPS (Sanitary and Phytosanitary Measures Committee) handler om i hvilke situasjoner det er legitimt at ulike land stopper handel for å ivareta mattrygghet, samt dyre- og plantehelse.

EU-kommisjonen

• koordinerer medlemsstatenes tiltak for å forhindre og kontrollere forekomsten av ASP,
• utvikler og oppdaterer regelverket i tråd med sjukdomsutviklingen,
• arrangerer regelmessige møter med eksperter fra medlemsstatene og Norge for å gjennomgå situasjonen,
• oppfordrer medlemsstatene til å øke den nasjonale innsatsen for å bevisstgjøre jegere,

veterinærer, bønder og allmennheten,

• opprettholder diagnosemuligheter i alle medlemsland takket være støtten fra EUs referanselaboratorium,
• samarbeider med EFSA (European Food Safety Authority) som utarbeider oppdaterte risikovurderinger og
• finansierer forskning for utvikling av vaksine.

I perioden 2014-2020 har EU støttet medlemsstater med 74 millioner Euro til utryddelses-programmer og 100 millioner Euro til nødtiltak.

Langsiktige tiltak som intensiv jakt og forbud mot fôring av villsvin, er viktige for å redusere risikoen for utbrudd i nye områder. En langsiktig forvaltning av villsvinbestanden forutsetter samarbeid mellom landbruks- og miljøsektoren tilpasset situasjonen i hver medlemsstat.

Vurdering

Afrikansk svinepest spres med villsvin og matavfall m.m. til stadig nye områder, og fører til store lidelser hos mange dyr. Sjukdommen forekommer i mange EU-land og i land som grenser til EU. Dette utgjør en konstant trussel for svineholdet i unionen.

For å redusere omfanget av dyrelidelser og økonomiske konsekvenser, er det behov for å videreutvikle tiltakene for å bekjempe sjukdommen, samt styrke biosikkerhetstiltakene for å hindre ytterligere smitte. Videre bør det fortsatt satses på utvikling av vaksine mot sjukdommen.

Skrevet av Stein Ivar Ormsettrø, matråd ved EU-delegasjonen.