Hva skal til for å gjøre Nord-Norge attraktivt for de unge

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Takk for i går. Det er hyggelig å være på Agenda Nord-Norge igjen, og det er alltid fint å være i Narvik.

Dere stiller et veldig viktig spørsmål på årets konferanse: Hva skal til for å gjøre Nord-Norge attraktivt for de unge?

Hva spiller inn når de skal velge utdanning, jobb og bosted?

Jeg gleder meg til å høre presentasjonen av perspektivmeldingen etterpå – der 100 av dere skal fortelle hva som betyr mest når valgene for fremtiden skal tas.

Bakteppet her er at vi som samfunn står overfor noen krevende utfordringer i årene som kommer.

Den første utfordringen er hva vi skal leve av i fremtiden.

Oljealderen i Norge startet for 50 år siden. I lang tid har vekstkraften i økonomien i hovedsak kommet fra olje- og gassinntektene.

Det vil endre seg i årene som kommer.

Med en moden norsk sokkel, vil oljeaktiviteten ikke lenger være den samme motoren for vekst i norsk økonomi som før. Men den er fortsatt viktig, og en større del av aktiviteten vil komme i nord.

Hovedutfordringer for det norske samfunnet som helhet er å få nok arbeidsplasser som kan erstatte den verdiskapingen oljerelaterte arbeidsplasser har stått for i den veksten.

Fra et verdiskapingsperspektiv så må vil det ikke holde bare å ha en arbeidsplass som erstatter oljerelaterte arbeidsplasser, det må gjerne være en og en halv for å fylle den samme inntekten.

Alternativt må vi få lønnsomheten betydelig opp de de andre næringene vi driver i Norge.

Likevel ser vi at vi har en annen utfordring. Å få tak i arbeidskraft med rett kompetanse i en tid med historisk lav ledighet, spesielt i nord.

Vi lever i en tid med store endringer.

En utdannelse som ble tatt for 10 eller 20 år siden er kanskje ikke like relevant i dag – i en situasjon der digitalisering, automatisering og kunstig intelligens endrer mange av arbeidsplassene våre.

Vi vet at både private og offentlige virksomheter sliter med å få tak i den kompetansen de trenger. Mangel på kompetanse kan svekke mulighetene for å bevare eksisterende arbeidsplasser og utvikle nye næringer i distriktene. Derfor er det viktig at folk får kompetansepåfyll, og at vi lærer hele livet.

Så vet vi at befolkningen blir eldre.

Dette har vi snakket om lenge. Men nå er vi der.

Fremover vil en økende andel av oss være i pensjonsalder og mange vil ha behov for pleie og andre former for hjelp og støtte i hverdagen.

Det blir færre i arbeidsdyktig alder bak hver pensjonist, noe som setter offentlige ordninger og finanser under press.

Handlingsrommet i økonomien blir rett og slett mindre, selv om oljefondet nylig passerte 10 000 milliarder kroner.

Vi står i et dilemma som dreier seg om at vi trenger flere jobber i privat sektor for å betale for et økende behov i tradisjonelle offentlig sektor-oppgaver.

Fremover kan ikke bare svaret være å bruke mer penger. Det handler om hvordan vi bruker pengene og forvalter arbeidskraften.

Den neste utfordringen jeg vil nevne er fraflytting.  

Tallene for Nord-Norge viser at det i første halvår 2019 var en nedgang i befolkningen på over 1000 innbyggere.

Ifølge SSB er det fortsatt forventet en liten befolkningsvekst i Nord-Norge de neste 20 årene, men mye av veksten vil komme i de store byene og regionsentrene.

Dette utfordrer tilgangen på arbeidskraft, og da særlig i en del mindre kommuner. Det er krevende fordi vi trenger flere hender for å kunne gi gode velferdstjenester – blant annet til den økende gruppen eldre. Og vi trenger arbeidsplasser i privat næringsliv.

Det betyr at vi må tenke nytt. Både for å beholde folkene, tiltrekke nye folk og for å opprettholde kvaliteten i tjenestene.

Både for Norge som nasjon og for Nord-Norge som region kommer utfordringene til å ligge i dette dilemmaet. På den ene siden: behovet for jobber og verdiskaping som skaper inntekter til offentlig sektor og som bidrar til vekst i hele landet. På den andre siden: behovet for arbeidskraft i offentlig sektor i møte med en eldre befolkning.

En omstilling vi alle skal igjennom er et grønt skifte.

I den grønne skiftet ligger det både utfordrende omstilling, men også kimen til vekst og nye forretningsmuligheter.

I regjeringen er vi opptatt av at vi skal få ned utslippene, ikke stoppe utviklingen. Vi skal ha en grønn vekststrategi.

Det er derfor vi har økt bevilgningene til Enova, til forskning og utvikling, og derfor vi bruker innkjøpsmakten til det offentlige til å skape ny teknologi og grønne løsninger.

Der er derfor viktig at vi skjønner at røde tall for bedrifts-Norge aldri vil bidra til grønn vekst. Fordi det krever evne til å investere i mennesker og nye teknologiske løsninger.

Men jeg er fremtidsoptimist. Jeg tror vi har evnene til å klare begge deler.

Men da er en viktig erkjennelse at et effektivt tiltak i Oslo, ikke nødvendigvis er det i Balsfjord.

Vi skal få ned klimagassutslippene fra transportsektoren gjennom utbygging av kollektiv og el-bilfordeler.

Men vi må ha en politikk som tar inn i seg de ulike hverdagene folk har. Vi politikere må forstå at mange småbarnsfamilier har lange reiseavstander, og at de er avhengige av bil. Vi må forstå at mange ikke har råd til å kjøpe seg ny bil, men kjøper bruktbil i stedet. Og i bruktmarkedet er det fortsatt mange fossilbiler.

Jeg mener at de som ikke forstår disse dimensjonene ikke bidrar til økt oppslutning om klimapolitikken.

Vi må klare å ha to tanker i hodet på en gang.     

 

Disse utfordringene jeg nå har nevnt er krevende. Det kommer ikke til å bli bare lett.

Og jeg har ikke alle svarene på hvordan vi skal løse dem.

Men vi må ikke glemme at vi har et godt utgangspunkt for å håndtere dem.

Det går godt i norsk økonomi.

Og det går godt i Nord-Norge.

Det skapes nye jobber og flere kommer i arbeid.

Både Nordland og Troms er for tiden blant fylkene som har den laveste arbeidsledigheten i landet. I Finnmark er ledigheten noe større, men også der ser vi en positiv utvikling.

Og så investeres det i næringslivet. Fastlandsbedriftenes investeringer har ikke vært høyere på ti år.

I Nord-Norge er det bedrifter innenfor fiskeri, industri og tjenesteyting som forventer den høyeste veksten fremover.

Og i landsdelen er det her i Nordland vi finner de høyeste investeringsforventningene blant bedriftene.

Veksten i verdiskapingen i Nord-Norge har de siste ti årene samlet sett ligget over eller nær gjennomsnittet i Norge.

Det gir muligheter som vi må bruke godt og bygge videre på.

Det er når det går godt vi skal tenke fremover og investere for fremtiden. Det er da vi kan gjøre endringer som vi skal nyte godt av fremover.

 

Denne omstillingen blir et naturlig tema i arbeidet regjeringen har satt i gang med en nordområdemelding. Meldingen skal legges frem neste høst, og arbeidet er godt i gang.

Denne meldingen skal ha et tydelig fokus på strategisk og bærekraftig utvikling i vår nordligste landsdel.

I fjor vår samlet jeg bedrifter og kunnskapsmiljøer i Nord-Norge til toppmøte i Alta, der vi diskuterte en del sentrale problemstillinger:

• Hvordan kan næringsliv, utdanningsinstitusjoner og NAV jobbe bedre sammen for å sikre nok og riktig kompetanse for det nord-norske arbeidslivet?
• Hvilke nye grep kan bidra til å øke gjennomføringen i videregående opplæring i Nord-Norge?
• Hvordan bør en kompetansereform utformes for å stimulere til mer etter- og videreutdanning og læring i arbeidslivet i Nord-Norge?

Vi hadde gode diskusjoner og fikk mange nyttige innspill.

• Ikke overraskende ble behovet for god samferdsel ble pekt på som viktig
• At vi trenger gode koblinger mellom næringsliv og forskning
• Behovet for utbygging av bredbånd for å møte digitaliseringen
• Tilgang på lærlingplasser
• Ønske om desentralisert utdanning og behov for et bedre tilbud for omskolering og videreutdanning og påfyll av kompetanse.

Disse innspillene har vi tatt med oss. Og det går rett til kjernen av det regjeringen har jobbet for de siste 6 årene - nemlig å satse tungt på en næringsvennlig politikk som legger til rette for nye jobber og et bærekraftig velferdssamfunn som trygger Norge for fremtiden.

Vi har allerede levert på mye av dette:

Vi har satset på samferdsel. Ikke minst i nord.

Samferdselsbudsjettet har økt med over 80 prosent i perioden 2013-2020.

For mindre enn et år siden var jeg med på å åpne Hålogalandsbrua her utenfor Narvik. Et imponerende byggverk som er Norges nest lengste hengebru og som forkorter E6 både i antall kilometer og reisetid.

Regjeringen er opptatt av at Nord-Norge utvikles og at infrastrukturen styrkes. Budsjettet til veiinvestering i Nord-Norge har økt kraftig i regjeringsperioden. Flere veistrekninger er åpnet i Nord-Norge denne høsten, og flere skal det bli i årene som kommer.  

I Finnmark er byggingen av den nye Skarvbergtunnelen på E69 i gang. E6 over Kvænangsfjellet i Troms skal utbedres og det er bestemt at Hålogalandsveien i Lofoten skal bygges.

Vi ser også at det er et særlig behov for gjøre noe for veier med stor næringstransport.   

Dette er investeringer som bidrar til å gjøre det mer attraktivt å bo og arbeide i hele landet, og det gir lokale bedrifter viktig tilgang til nasjonale og internasjonale markeder.

Og som jeg sa, hvis vi skal bygge nytt næringsliv og sikre grønn vekst kan vi ikke gjøre det med bedrifter med røde tall.

Ingen arbeidsplasser eller kommunebudsjett har en sikker fremtid hvis ikke bedrifter, også lokalt, går med overskudd.

Derfor er gode rammebetingelser for næringslivet nesten viktigere for næringslivet i distriktene enn i sentrale strøk.

• Regjeringen har redusert skatte- og avgifter med om lag 25 milliarder kroner.
• Vi har redusert skattesatsen fra 28 til 22 prosent. Det kommer bedriftene til gode.
• Vi har gjennomført en sterk satsing på forskning og utvikling for å skape et mer konkurransedyktig næringsliv og flere grønne, smarte og nyskapende jobber. Bare i år går mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon.

For eksempel ser vi at bruken av Skattefunn har økt kraftig i både Nordland, Troms og Finnmark. Fra 2013 har innvilget søknadsbeløp blitt doblet i Troms og mer enn tredoblet i Nordland.

• Fra nord etterlyses flere insentiver til bedrifter i vekstfasen. Det jobber vi med.
• I perioden 2014-2019 er det gitt over 900 millioner kroner i statlig bredbåndstilskudd. Av dette gikk nesten hver fjerde krone til utbygging av bredbånd i Nord-Norge. Nå har vi også sendt et lovforslag på høring som åpner for å innføre leveringsplikt på bredbånd for å sikre alle tilgang til internett uavhengig av hvor de bor.

Den viktigste ressursene vi har er de menneskene som bor her.

Derfor har vi ikke råd til å parkere folk som kan jobbe utenfor arbeidslivet.

• Vi er i gang med kompetansereformen Lære hele livet. Etter- og videreutdanning må være tilgjengelig der folk bor, og utdanningen som tilbys må svare på behovene som offentlige og private virksomheter har.
• Vi vet at det er for mange som mangler læreplass. Samtidig sier bedrifter at de mangler folk med fagbrev. Derfor har vi foreslått et lærlingtorg, der målet er at det skal bli lettere for lærling og bedrift å finne hverandre.
• Det er store forskjeller mellom fylkene i hvor stor andel av søkerne som får læreplass. Men her ligger både Nordland, Troms og Finnmark over landsgjennomsnittet.
• Ved UiT og Nord Universitet har vi gitt støtte til å etablere en forsøksordning der de tilbyr skreddersydde studieløp til de som har gjennomført viktige deler av lærerutdanningen, men som av ulike grunner ikke har fullført.
• Og vi har laget gode ordninger for å slette deler av studielånet for studenter som fullfører femårig lærerutdanning og deretter tar lærerjobb i Nordland, Troms eller Finnmark.

Men det er ikke bare er jobb som er viktig. Gode tjenester er også viktig.

På helseområdet skjer det mye i Nord-Norge.

Senere i dag skal jeg besøke sykehuset i Narvik for å høre mer om byggingen av det nye sykehuset, der tilbudet innen fysisk og psykisk helse og rusbehandling skal samles i ett felles bygg. Det blir et løft for pasienter nord i Nordland og sør i Troms.

For et år siden ble det nye sykehuset i Kirkenes åpnet. Snart starter arbeidet med nytt sykehus i Hammerfest. Og i januar åpner Samisk helsepark i Karasjok.

Vi vet at flere kommuner, spesielt i Nord-Norge, har utfordringer knyttet til å rekruttere leger med spesialisering i allmennmedisin.

Derfor har regjeringen i høst foreslått å opprette 38 nye turnusstillinger for leger – og alle stillingene skal legges til Nord-Norge. Det vil bidra til å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innen fastlegeordningen.

Vi har jo ingen garanti for at legene velger å fortsette spesialiseringen sin i landsdelen, men vi mener sannsynligheten øker når de har tilbrakt turnustiden sin her.

Regjeringen har også foreslått å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø. Det gjør vi for å styrke beredskapen.

Med innfasingen av nye redningshelikoptre på basene i Bodø og på Banak, i tillegg til kystvakthelikoptre, vil basen i Tromsø gi en betydelig styrket helikopterkapasitet i landsdelen og bedre trygghet.

 

Som en del av arbeidet med regjeringens nordområdemelding har vi bestemt at det skal etableres et ungdomspanel med representanter fra de tre nordligste fylkene.

Det er dagens unge som skal bo her i fremtiden og som skal drive samfunnene i nord videre. Derfor må vi lytte og lære, og vi må ta hensyn til hva de opplever som viktig for at de skal bli i nord og opprettholde et sterkt og kompetent Nord-Norge.

Agenda Nord-Norge har i år laget en slags ungdommens perspektivmelding. Det har vi latt oss inspirere av. Med ungdomspanelet skal regjeringen få hjelp til å lage en nordområdemelding som også er ungdommens nordområdemelding. Vi jobber nå med å se på sammensetningen av ungdomspanelet.

 

Nå er det ikke sånn at det er en ny vei, et nytt sykehus eller bedre beredskap som avgjør om ungdom velger å bli boende i Nord-Norge.

Men vi trenger det også. Vi trenger et godt tjenestetilbud og vi trenger infrastruktur som fungerer.

Men aller viktigst for at folk skal velge å bli boende er kanskje spennende arbeidsplasser og optimisme. At dere fremsnakker egen landsdel og alle mulighetene som er her.   

Det er fantastiske muligheter i nord og det er her vi finner mange av de ressursene vi skal leve av i fremtiden.

Dere har skapt entusiasme og optimisme med Arctic Race.

Og dere står samlet bak søknaden om å arrangere alpin-VM i Narvik i 2027.

Som statsminister har jeg dessverre fint lite jeg skulle sagt om hvor Alpin-VM skal arrangeres.

Det jeg derimot kan gjøre noe med, er å legge til rette for at vi har et lønnsomt næringsliv som gir arbeidsplasser til folk og inntekter til velferdsstaten.

Både her i Nord-Norge og i resten av landet.

Det er grunnlaget for all utvikling og løsningene på de utfordringene vi i felleskap skal løse.

Takk for meg.