Flere saker om temaet

Brev til ordførere om ekstremisme og fremmedkrigere

Statsminister Erna Solberg har sendt brev til en rekke av landets ordførere i forbindelse med dugnaden mot ekstremisme og fremmedkrigere.

Innledning

Dette er glimt fra historien om Statsministerens kontor (1939-) og de mer ukjente forløperne Statssekretariatet/Statsrådsekretariatet (1814-1969) og Sekretæren for den norske regjerings formann/ Statsministerens sekretær (1829-1906).

Historie

Siden embetet som norsk statsminister ble opprettet 4. november 1814, har organiseringen av statsministerens sekretariat skiftet. Begrepet Statsministerens kontor begynte først å komme i bruk i oktober 1939. Her er glimt fra historien siden 1814.

Planlagte saker til Stortinget høstsesjonen 2014

Arbeids- og sosialdepartementet Ventes fremlagt for Stortinget Gått i statsråd 1. Prop. S Endringer i statsbudsjettet 2014 November 2. Prop. L Endringer i folketrygdloven og lov om Statens pensjonskasse Oktober Endringer i folketrygdloven mv. (

Meld. St. 4 (2014–2015) - Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2013–2014

1812: Greven som skulle erobre og styre Norge

Mens Napoleonskrigene fortsatt pågikk besluttet Sveriges kronprins Carl Johan i 1812 at feltmarskalk Hans Henrik von Essen skulle erobre og styre Norge. To år senere ble det virkelighet, men ikke helt.

1940: Konkurranse om statsrådstoffet

Et brev til statsminister Johan Nygaardsvold fra Arbeidernes Pressekontor 24. januar 1940, omtaler en glipp i en ordning som ble avskaffet sent på 1990-tallet. Ordningen innebar at redaksjoner fikk tilsendt statsrådsvedtak dagen før - med

1852: Interimsregjering i Stockholm

Mellom 1852 og 1881 skjedde det syv ganger at en svensk-norsk interimsregjering styrte mens kongen var syk eller på reise utenlands. Ordningen var mer komplisert enn når det holdes «statsråd for regjeringen». De norske statsrådene måtte dra til

1906: Regjeringsbygningen som ble bananmodneri

Kristianias sentrale regjeringsbygning det meste av 1800-tallet var Stiftsgården i Rådhusgaten 13, der Sjøfartsbygningen ble reist i 1915. Stiftsgården endte sitt liv som bananmodneri 1906-1913.

1836: Norsk stattholder i Norge

Etter at fire svenske militære hadde vært unionskongens stattholder i Christiania (Oslo) 1814-1829, ble embetet 1836-1856 ivaretatt av to norske sivile. Først ut var Herman Wedel Jarlsberg.

1827: Fra Göta kanal til Christiania

Den siste svensken som var unionskongens stattholder i Christiania, grev Baltzar von Platen, er nok mindre kjent for det enn for sitt livsverk Göta kanal. Tre år etter hans død sto denne vannveien mellom Sveriges østkyst og Vänern ferdig i 1832.

1958: Statsrådsalen hos statsministeren

Da Statsministerens kontor 26. november 1958 flyttet inn i Den nye regjeringsbygning (Høyblokken), overtok Statsrådsalen i 16. etasje som stedet for regjeringskonferanser og andre møter, etter Statsrådsalen i 2. etasje i Victoria Terrasse 1.

1958: Statsministeren flytter til Høyblokken

En dag i november 1958 inspiserte statsminister Einar Gerhardsen sitt nye kontor i 15. etasje i Høyblokken, der han flyttet inn 26. november. Han følte seg kanhende litt i veien.

1952: "... den fjerne tid da De og jeg var venner"

24. januar 1952 takket generalløytnant Otto Ruge statsminister Oscar Torp for hilsenen til 70-årsdagen. "... den mindet meg om den fjerne tid da De og jeg var venner og arbeidet så godt og så intimt sammen", skrev Ruge.

1945: Statsministerens kontor vokser fram

Sommeren og høsten 1945 vokste nykommeren Statsministerens kontor fram til det som kunne se ut som regjeringens felleskontor. De konstitusjonelle oppgavene for regjeringskollegiet fortsatte imidlertid å ligge til Statsrådsekretariatet, slik de hadde

1945: " ...dengang jeg lærte Dem å kjende"

26. juni 1945, dagen etter statsminister Johan Nygaardsvolds avskjed, satte general Otto Ruge seg ned og skrev et takkebrev til sin gamle sjef. Fem år var gått siden de to sto midt oppe i Norges kamp mot okkupasjon - som regjeringssjef og

1945: St. Hansaften - snart fri etter ti år

St. Hansaften 1945, lørdag 23. juni, ruslet Johan Nygaardsvold nedover Slottsbakken for siste gang med sin regjering. Mer enn ti år var gått siden den marsdagen i 1935 da han hadde overtatt etter Johan L. Mowinckel - fem år i fred, fem år i krig og

1945: Statsrådsalen tas tilbake

14. mai 1945 tok kongehus og regjering tilbake Statsrådsalen på Slottet. Regjeringsdelegasjonen, under kronprins Olavs og fungerende statsminister Oscar Torps ledelse, hadde kommet til Oslo 12. og 13. mai, og overtok nå den sivile regjeringsmakten

1940: En splintret stat

I krigsårene 1940-1945 var styringen av Norge splintret: regjeringen Nygaardsvolds eksildepartementer i London med kontorer også i Stockholm, departementene under nazistisk styre i Oslo, den tyske sentralforvaltningen i Oslo.

1940: Statsministeren og sekretæren

Våren 1940 kom det tyske angrepet på Norge til å avslutte det korte samarbeidet mellom statsminister Johan Nygaardsvold og hans sekretær siden oktober 1939, Finn Solberg Larsen. Nygaardsvold mente sekretæren forlot ham. Solberg Larsen, som i 1946