Anbefaler at etterlatte barn får egen talsperson

– Barn og unge i Norge skal kunne bestemme over eget liv. Å bli sendt ut av landet mot sin vilje er svært alvorlig, og kan få store konsevenser for liv og helse. Vi vil øke innsatsen for å forebygge at dette skjer. Denne rapporten legger et godt grunnlag for det. Nå vil regjeringen gå nøye gjennom funnene og anbefalingene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Årsaken til at barn blir etterlatt i utlandet er sammensatt. Det kan være utfordringer med rus og kriminalitet, frykt for at barna mister den kulturelle tilhørigheten til foreldrenes hjemland og blir for "norske", eller manglende tillit til offentlige institusjoner som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenesten.   

– Ungdommer med innvandrerbakgrunn opplever ofte ikke å bli forstått i kontakten med hjelpeapparatet. Jeg er derfor glad for at de unges egne opplevelser har kommet tydelig frem i dette arbeidet. Rapporten gir oss verdifull informasjon om hva som svikter, når og hvordan samfunnet ikke i tilstrekkelig grad klarer å ivareta dem som sliter mest. Tillit og samarbeid er nøkler, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

– Å måtte oppholde seg utenlands mot sin egen vilje, gjerne over lang tid, kan innebære at barna mister sin tilknytning til Norge. Det vil igjen kunne gå utover skolegang og norskkunnskaper. Når vi i tillegg vet at de er i en situasjon hvor de er sårbare for tvangsekteskap og æresrelatert vold, så gjør det meg svært bekymret. Dette gjør at disse barna senere har dårlige forutsetninger for å klare seg i videre studier, på jobb eller i samfunnet for øvrig, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby  

Ekspertgruppen har intervjuet unge som har vært utsatt for ufrivillige utenlandsopphold og innhentet informasjon fra fagpersoner, familiemedlemmer og ulike deler av tjenesteapparatet. Rapporten viser at unges egne erfaringer under utenlandsoppholdet varierer mye. Noen har vært innesperret på institusjon, andre har vært utsatt for fysisk og psykisk vold, mens noen ikke har hatt slike opplevelser. Over halvparten av ungdommene sier at de sliter psykisk i etterkant med blant annet hukommelsestap og søvnvansker.

Noen viktige anbefalinger

• Unge under 18 år bør få oppnevnt en setteverge/talsperson dersom de oppholder seg i utlandet mot sin vilje og foreldrene ikke vil hjelpe dem tilbake.
• Det bør sikres at barn og unge voksne ikke mister sin permanente oppholdstillatelse.
• Kompetanseteamet, integreringsrådgivernes og UDs konsulærseksjons ansvarsområder, mandat og samarbeidsrutiner bør gjennomgås. Det bør vurderes om det er behov for en mer operativ, koordinerende funksjon i komplekse utenlandssaker. 
• Temaet ufrivillig utenlandsopphold bør inngå som en del av opplæringen om vold og overgrep i alle relevante profesjonsutdanninger
• Temaet ufrivillige utenlandsopphold bør inngå i informasjon, veiledning og chattetjenester rettet mot ungdom, inkludert Ung.no
• Unge bør få et tilbud om å kartlegge sin fysiske og psykiske helse ved retur
• Det bør utvikles hjelpetiltak og metodikk i barnevernet som kan forebygge ufrivillige utenlands­opphold.
• De unge bør tilbys et fleksibelt undervisningsopplegg og norskopplæring som kan bøte på tapt skolegang og språkkunnskaper etter retur til Norge.
• Unge over 18 år bør sikres et bo- og støttetilbud hvor det ikke er et krav om å være trusselutsatt for å få bistand.

Ekspertgruppen ble nedsatt 18. februar 2019 og har vært ledet av forsker Anja Bredal ved NOVA. I gruppen sitter blant annet forskere og fagfolk fra politiet, utdanningssektoren, integreringsfeltet og helse- og omsorgstjenesten.  

Les rapporten