Anine Kierulf skal lede ekspertgruppen som skal se på akademisk ytringsfrihet

– Jeg er bekymret for at det offentlige ordskiftet skremmer unge, forskere og meningsbærere bort fra å delta i den demokratiske debatten og formidle forskningsresultatene sine. Det er flere eksempler på at forskere trekker seg ut av prosjekter eller slutter å uttale seg om spesifikke tema fordi trykket blir for massivt. Denne ekspertgruppen skal se på om det er behov for å verne sterkere om den akademiske ytringsfriheten her hjemme, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Ekspertgruppen skal blant annet vurdere om, og i så fall hvordan, universitets- og høyskoleloven bør endres for å tydeliggjøre de ansattes akademiske ytringsfrihet, og institusjonenes ansvar for og muligheter til å verne og støtte denne.

– Jeg er glad for at regjeringen har tatt dette initiativet til å ruste oss mot de ulike typer press den akademiske ytringsfriheten står overfor. Demokratiet og vår mulighet for sannhetssøken forutsetter kvalitetssikret kunnskap, uavhengige kunnskapsinstitusjoner og uredde akademikere. Akademisk ytringsfrihet er ikke noe vi kan vedta en gang for alle, den må vedvarende utøves og forsvares. Jeg håper imidlertid gruppens arbeid kan bidra til større forståelse for hvor viktig denne friheten er, og hvordan den bedre kan sikres, nå og fremover, sier Anine Kierulf.

Også i Norge unngår en del forskere å formidle funnene sine i offentligheten

I en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning svarer 12 prosent av forskerne at de lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten på grunn av fare for hets og kritikk. Rapporten viser at trusler også kommer i mange tilfeller fra kolleger, men her er det en større andel som kommer fra fremmede og anonyme personer.

- Selv om folks tillit til forskning er høy i Norge og vi ikke har politikere eller myndigheter som forsøker å styre den frie forskningen, så har vi utfordringer. Jeg er redd vi mister mange kloke hoder på veien som sitter på små og store løsninger hvis det å formidle forskningsresultater oppleves belastende. Jeg ser frem til viktige diskusjoner om dette fremover, sier Asheim.

Medlemmene av ekspertgruppen er:

• Anine Kierulf (leder), førsteamanuensis UiO/spesialrådgiver Norges institusjon for menneskerettigheter
• Gunnar Bovim, rådgiver, NTNU
• Saira Basit, visedekan, Forsvarets høgskole
• Sofie Høgestøl, førsteamanuensis, UiO
• Magnus Dybdahl, fag- og forskningspolitisk ansvarlig, Norsk studentorganisasjon (NSO)
• Vidar Helgesen, direktør Nobelstiftelsen, Stockholm

Bakgrunn og mandat til gruppen

Den akademiske friheten innebærer blant annet at den enkelte ansatte selv skal kunne velge emne og metode for sin forskning, og ha et selvstendig faglig ansvar for opplegg og innhold for sin undervisning. Institusjonens akademiske frihet skal legge til rette for slike valg. I samfunnet er det flere utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Det er tendenser til polarisering i samfunnsdebatten. Akademisk frihet, uavhengighet, og kvalitetssikring blir stadig viktigere for å beholde høy tillit til forskningsbasert kunnskap i samfunnet. Faglig frihet for den enkelte forsker er et grunnleggende premiss for forskningens uavhengighet og legitimitet. Det er et problem dersom ansatte påvirkes av trusler, hets osv. slik at de ikke ønsker eller tør å forske på eller undervise i enkelte problemstillinger eller temaer. Det kan i verste fall også påvirke valg av metode eller læreinnhold og påvirke den frie forskningen.

Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-5 første ledd. Gjennom dette har institusjonene et lovpålagt ansvar å stå bak og støtte ansatte dersom disse opplever trusler, sjikane, hets osv. Universitetene og høyskolene har også et ansvar for sine ansatte i egenskap av å være arbeidsgivere, jf. arbeidsmiljøloven.

I prp. 111 L (2020-2021) pkt. 2.2.1 sluttet departementet seg til universitets- og høyskolelovutvalget forslag om å videreføre innholdet i dagens § 1-5 om faglig frihet og ansvar (se NOU 2020:3 kap 15). Departementet viste samtidig til at det er behov for å oppgradere politikken og systemene for å møte en ny tid, med nye medier, nye teknologier og nye utfordringer. Departementet varslet derfor at departementet blant annet i sammenheng med arbeidet med en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2023-2032), vil sette ned en ekspertgruppe som skal få i oppgave å utrede bestemte aspekter ved faglig frihet og ansvar.

Ekspertgruppen skal vurdere om og i så fall hvordan universitets- og høyskoleloven bør endres for å tydeliggjøre de ansattes akademiske ytringsfrihet, og institusjonenes ansvar for og muligheter til å verne og støtte denne. Ekspertgruppen bør også vurdere om det er nødvendig med ytterligere regulering av forholdet mellom ytringsfrihet, akademisk frihet og ansattes og arbeidsgiveres ansvar, for eksempel etter arbeidsmiljøloven.

Ekspertgruppen skal i tillegg beskrive mulige trusler mot akademisk frihet, blant annet med utgangspunkt i internasjonale utviklingstrekk. Ekspertgruppen skal gi et grunnlag for å diskutere forutsetninger for utøvelse av akademisk frihet i akademia og akademias bidrag til samfunnsdebatten. Ekspertgruppen bør derfor ha en åpen arbeidsform, innhente synspunkter og invitere til debatt. Ekspertgruppen bør også trekke veksler på en sammenstilling av eksisterende kunnskapsgrunnlag, som Kunnskapsdepartementet vil innhente som del av arbeidet med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Ekspertgruppens forslag skal foreligge innen 1.mars 2022.