Åpenhet og aksjer

*Sjekkes mot fremføring*

God morgen, alle sammen.

Fint å se dere her på Pressens hus, så absolutt det rette stedet å diskutere åpenhet og aksjer – et tema jeg tenker det har vært snakket en del om her i det siste.

Det handler i bunn om dette spørsmålet (vise til lysark): Hvordan kan vi få større åpenhet om aksjeeierskap, samtidig som vi ivaretar sikkerheten til bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet?

Jeg mener det er mulig å finne den balansen, og skal presentere noen tiltak for det i dag.

Takket være god journalistikk, har vi i senere tid – som flere ganger tidligere – hatt en viktig diskusjon om hvordan aksjehandel passer inn i rolleforståelsen til politikere og andre i sentrale posisjoner.

Det har vært mulig på grunn av den åpenheten som allerede er på plass i det norske samfunnet.

Åpenhet om hvem som eier aksjer, er med å belyse maktstrukturer i samfunnet, og hvem som eier norsk næringsliv.

Både jeg og regjeringen ønsker at opplysninger om eierskap og eierstrukturer skal være enklere tilgjengelig.

Vi kan få til mer åpenhet! Og vi kan gjøre det på en måte som næringslivet opplever som positivt og lite byrdefullt.

Jeg ønsker å være offensiv i denne saken.

Vi starter ikke på bar bakke. Det er allerede ordninger for innsyn, lovfestede innsynsrettigheter, noen av dem har vi hatt siden før jeg ble født.

Men det har skjedd mye med teknologien siden den gang, uten at ordningene har fulgt helt med. Vi forventer at innsyn i dag skal være enklere enn det er.

Vi kan begynne med et oversiktsbilde over vår fempunktsplan for mer åpenhet.

Tre er raske tiltak – bedre konsernoversikt, enklere tilgang til aksjeeierboken og aksjeeierregisteret og informasjon om hvem som eier forvalterregistrerte aksjer.

Jeg tror dette vil gi resultater ganske kjapt.

Men dette er ikke nok for meg, så vi jobber også med et eget tiltak – nye rammer for større åpenhet. Det kommer jeg tilbake til.

Det er også et tiltak som min kollega i finansdepartementet jobber med, et register over reelle rettighetshavere.

La oss ta første punkt, og noe vi håper kan gi mye større åpenhet raskt - allerede til sommeren - er Konsernoversiktene i Enhetsregisteret

Mange av dere i salen er opptatt av å få oversikt over norske konsern.

Slike oversikter finnes i enhetsregisteret - men her er ståa at mange konserner selv ikke følger opp rapporteringsplikten.

Vi har tall som indikerer at rundt 100.000 selskaper ikke har rapportert at de inngår i et konsern. Også utenlandske konsernselskaper skal fremgå av oversikten.

Vi tror ikke det handler om manglende vilje, men om et behov for bedre kunnskap.

Så denne oversikten tror vi kan bli bedre i løpet av kort tid.

Vi vil løse dette på to måter:

Det første er informasjon – her kan dere i pressen også bidra. 

Det andre er å se på reglene for å gjøre det enklere både for de som rapporterer, og de som skal bruke informasjonen

Et annet punkt er aksjereierbok / aksjereierregister.

Vi vet at det i noen tilfeller er praktiske utfordringer med å få innsyn i aksjeeierboken eller aksjeeierregisteret.

Vi har derfor arbeidet med regelverk om frister for innsyn som er tilpasset dagens teknologiske situasjon.

For eksempel om en frist på 2-3 dager kan være nok for de med aksjeeierbok, og enda kortere for de som har aksjeeierregister.

Ved innføring av frister kan et også være aktuelt å innføre tvangsmulkt for de som ikke leverer. Vi ser også på regler om formatet, og vi er kjent med at mange allerede leverer ut aksjeeierboken på e-post. 

Vi vil også se på kostnadsdekning.

Noen aksjeeiere fremkommer ikke i aksjeeierregisteret.

Det er de som bruker en forvalter. De fleste gjør ikke det for å skjule eierskapet, men dere er mange som fortsatt vil vite hvem de er.

Vi arbeider med forskrifter som gjør at allmenhetens innsyn i forvalterregistrerte aksjer kan tre i kraft.

Vi arbeider ut fra at disse to tiltakene kan sendes på høring i første kvartal 2024, slik at reglene kan tre i kraft senest 1. januar 2025. 

Avveiningene er lettere for dette innsynet, men jeg vil fortsatt passe på at vi har gode høringsfrister, slik at vi er sikre på at vi ikke overser noe.

De tiltakene vi har sett på nå, kan hjelpe mye på kort sikt, men, som sagt, jeg er fortsatt ikke fornøyd.

Jeg vil få på plass en løsning som gir større åpenhet om aksjeeiere. Og det er kanskje dette dere er mest interessert i.

I dag gis det uttrekk fra Skatteetatens oversikter.

Det viser eierskap ved årsskiftet. Dette er ikke tenkt å være en innsynsløsning.

Man kan få informasjon om aksjeeierskap. Vi må se på hvordan staten kan gi mer oppdatert informasjon.

Det er snart 10 år siden Stortinget ba om økt åpenhet. Vi trenger ikke gå opp hele tidslinja her nå, men jeg tror vi alle er enige om at det har gått lang tid.

Jeg er i alle fall utålmodig, og jeg ønsker å være den som sørger for at det faktisk blir enklere å finne ut hvem som eier norske selskaper.

Vi bør samtidig anerkjenne at det er krevende å fastsette rammene for større åpenhet. Og at det er gode grunner til at det ikke kan gjøres forhastet.

For: Alle er enige om at åpenhet kan forebygge økonomisk kriminalitet.

Men alle er samtidig også enige om at åpenhet kan bidra til ANNEN kriminalitet, som for eksempel misbruk og svindel.

Mange prøver å misbruke åpen, digitalt tilgjengelig informasjon. Og det er mange ting åpenhet skal veies opp mot – noen av de tingene ser vi her: Tillit, kapitaltilgang, personvern og sikkerhet.

Økokrims tall viser for eksempel at anmeldelser av bedrageri utgjør over 80 prosent av alle anmeldelser om økonomisk kriminalitet.

Felles for de fleste former for bedrageri, er at de i økende grad foregår i det digitale.

Sammenstilte og løpende oppdaterte opplysninger om aksjeeierskap – uten at vi samtidig har tilstrekkelig sikret personopplysninger eller forretningshemmeligheter – kan derfor ha store konsekvenser.

Det er viktig å huske at aksjeeiere er ikke en liten, eksklusiv gjeng. Vi snakker om en stor andel av Norges befolkning.

Ifølge SSB var det over 890 000 nordmenn som eide aksjer ved årsskiftet. Det er registrert nærmere 400 000 aksjeselskaper.

Og økonomisk informasjon oppleves gjerne som sensitiv informasjon av de den gjelder.

Vi snakker heller ikke bare om konsekvenser for privatpersoner på grunn av brudd på personvernet.

Det handler også om konsekvenser for selskaper, for kapitaltilgangen til Norge – ja, i ytterste konsekvens kan full åpenhet utfordre vår nasjonale sikkerhet.

For meg veier åpenhet tungt!

Og disse tingene stenger ikke for større åpenhet, men de har betydning for hvordan vi skal få det til.

Utfordringen er derfor å skape større åpenhet uten å gå på bekostning av sikkerheten som folks rett til et privatliv og forretningshemmeligheter.

Som mange av dere kjenner til, var det nettopp avveiningen mellom åpenhet og rett til privatliv/vern av personopplysninger i EU-domstolen foretok da den i 2022 avsa dom om at en bestemmelse i femte hvitvaskingsdirektiv som påla vilkårsløst innsyn i register over reelle rettighetshavere i hvitvaskingsregelverket er i strid med EU-charteret.

Kan vi finne balansen her?

Jeg mener svaret er ja.

Jeg tror det er fullt mulig å finne den rette balansen av mer åpenhet og behovet for å beskytte enkeltpersoner og virksomheter.

Ikke minst mener jeg vi kan gjøre det uten at det blir en byrde for næringslivet.

Noen utfordringer er likevel åpenbare. 2014 var steinalderen sammenlignet med dagens teknologi.

Den nye teknolgien, som KI, kan både hjelpe oss til å gjøre dette på en enkel og god måte, men innebærer også en helt annen mulighet for misbruk.

Derfor etablerer vi nå en arbeidsgruppe som skal gi anbefalinger for hvordan man kan oppnå større åpenhet om aksjeeiere, og rammene for hva som kan deles og hvordan.

Det blir som en sammensatt gruppe med flere innspillsmøter, ledet av partner Malin Tønseth fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig.

Hun skal jobbe sammen med journalisten Eiliv (uttales Eilif) Frich Flydahl, Anders Andersen, professor og programmerer fra Universitetet i Tromsø og Marianne Støkken Pilgaard, direktør ved granskingsavdelingen til PwC.

Gruppa skal mene noe om hvordan ulike hensyn kan avveies og balanseres i et regelverk som skal gi publikum enklere tilgang til informasjon om eierskap til aksjer.

Vi ønsker spesielt at arbeidsgruppa gir anbefalinger og vurderer nødvendig balanse mellom åpenhet og tillit, kapitaltilgang, rett til privatliv og personvern, nasjonal sikkerhet, hvordan unngå misbruk, mulighet for kontroll og ressursbruk.

Gruppa kan også gi anbefalinger om blant annet hvilken informasjon som bør gjøres tilgjengelig, om mulighet for kryssøk, tilgang til historiske data, og differensierte tilganger.

Vi vil at denne arbeidsgruppa skal levere sine anbefalinger i løpet av juni 2024.

I tillegg kommer vi til å avholde innspillsmøter med berørte grupper. Jeg er derfor sikker på at vi kommer til å arrangere innspillsmøter med flere av dere som er her i dag.

Jeg har jo allerede fått gode innspill fra flere av dere.

Arbeidsgruppas bidrag vil bli viktig i våre avveininger og arbeid med utforming, slik at vi altså får ivaretatt behovene på begge sider av ligningen her – både åpenhet og personvern.

Til sist vil jeg nevne det min kollega finansministeren arbeider med: register over reelle rettighetshavere.

Her er det gjort en del, men det må gjøres nye vurderinger etter en EU-dom.

Finansministeren har sendt på høring et forslag som kan få registeret i gang så snart som mulig. Det har høringsfrist i dag.

Så, der er vi.

Vi skal gjøre viktige avveininger og vurderinger i tiden som kommer, og vi får god hjelp fra av mange dyktige folk til det – jeg håper å høre fra flere av dere som sitter i salen her i dag.

Det er et veldig bra program her i dag, der mange kloke folk skal få bidra.

Jeg ser fram til videre innspill – enn så lenge sier jeg takk for oppmerksomheten.