Åpning av Unmanned Nordic Conference 2021

Sjekkes mot fremføring

Det er flott å kunne samles fysisk igjen, og jeg vil rette en takk til UAS Norway for å organisere denne spennende konferansen for oss droneentusiaster. En stor takk også til Avinor – som er med på arrangørsiden.

Som dere vet er droner noe av det mest spennende som skjer innen luftfart. Jeg tror vi bare har sett begynnelsen, og jeg er ikke i tvil om at vi både på denne konferansen og i tiden fremover vil høre om stadige nyvinninger og nye bruksområder for droner.

Vi ser en stadig større dreining mot bruk av droner i dagens luftfartsoperasjoner – med gevinster innen sikkerhet, miljø, og økonomi. Ordet "paradigmeskifte" har blitt brukt, og det er treffende.

Vi følger spent med på hvordan den ubemannede luftfarten åpner for helt nye muligheter innen en rekke fagfelt. Droner er fantastiske verktøy for datainnsamling fra luften. Inspeksjon av vei og jernbane, kraftlinjer, bygg og anlegg, er bare noen eksempler. Etter raset i Gjerdrum i fjor, fikk vi også se hvordan droner kan inngå i redningsoperasjoner, og bidra til å redde liv.

Nå ser vi fremveksten av konsepter for logistikkoperasjoner komme for fullt. Droner frakter blodprøver mellom sykehus, og enda mer imponerende er eksempelet fra Equinor som brukte en drone til å fly en 3D-printet del fra basen på Mongstad til Troll-A plattformen i Nordsjøen – en strekning på 80 km.

Passasjertransport med drone tror jeg ligger noe lenger frem i tid, men også der ser vi at kommersielle initiativer kommer.

I tillegg skjer det en rask utvikling innen automatiserte og autonome droneoperasjoner. Vi i regjeringen ser hvordan droner kan bidra til målsetningen å styrke arbeidet med robotisering og automatisering på tvers av ulike industrier.

Med den rivende utviklingen vi ser innen droneteknologi og droneoperasjoner, kommer det stadig nye bruksområder. Regjeringen vil legge til rette for at offentlig sektor tar opp i seg utviklingen, for å bidra til en bærekraftig og en effektiv offentlig sektor.

Regjeringen vil også føre en politikk som gir næringslivet insentiver til å utforske og ta i bruk ny teknologi, særlig innen lav- og nullutslippsløsninger, kunstig intelligens, stordata, autonome systemer og tingenes internett. Ubemannet luftfart treffer inn på alle disse områdene.

Norge er godt posisjonert på dronefeltet. Vi har en sterk dronenæring med aktører som hevder seg internasjonalt; Avinor som aktivt søker å legge til rette for ubemannet luftfart, og vi har de siste årene satset på oppbygging av dronekompetanse og kapasitet i Luftfartstilsynet. Regjeringen oppfatter at det er høy grad av tillit og god vilje til samarbeid mellom aktørene.

Også i 2022 øker vi driftsbudsjettet til Luftfartstilsynet for å legge til rette for økt kapasitet til godkjennings- og tilsynsaktiviteter og styrking av arbeidet med utdanning og sertifikater innenfor dronesegmentet. Det skal i tillegg drives holdningsskapende og sikkerhetsfremmende arbeid innenfor dronesektoren.

Regelverket på droneområdet blir i stadig større grad harmonisert gjennom felleseuropeiske forordninger. Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet følger nøye med på utvilkingen, og bidrar inn i regelverksprosessene i EU – med innspill fra aktørene her hjemme.

Regjeringen vil neste år legge frem en stortingsmelding med en ny nasjonal luftfartsstrategi. Vi er ennå i startgropa i arbeidet med meldingen, men legger opp til å ha et eget kapittel om ubemannet luftfart. Vi vil her bygge videre på dronestrategien fra 2018, og foreslå nye retningsvalg for å sikre en fortsatt samfunnsnyttig og bærekraftig utvikling av dronevirksomhet i Norge. Vi inviterer bransjen til å komme med innspill til luftfartsstrategien.

Tilgang på luftrom peker seg ut som den mest presserende utfordringen som må løses på kort sikt for å ta ut potensialet som ligger i den ubemannede luftfarten. For å kunne tillate avanserte droneoperasjoner i Norge, må vi få på plass en god styring av dronetrafikken. Dette må bransjen også være forberedt på å bidra til å finansiere. Hvordan vi kan løse dette skal vi se på i stortingsmeldingen.

På sikt er automatisering av trafikkstyringen en grunnleggende forutsetning for å kunne skalere opp virksomheten i tråd med den forventede markedsutviklingen på droneområdet, inkludert i byer og urbane strøk og operasjoner utenfor synsrekkevidde. I et lengre perspektiv snakker vi om full integrasjon med bemannet luftfart.

Fremveksten av ubemannet luftfart tar også med seg noen utfordringer som vi må adressere i fellesskap. En forutsetning for å lykkes i den videre satsingen på ubemannet luftfart er å sikre størst mulig grad av allmenn aksept for droner gjennom å adressere bekymringer knyttet til blant annet sikkerhet, personvern, privatlivets fred, og støy.

Flysikkerheten vil alltid stå i høysetet i luftfarten. Felleseuropeiske sikkerhetsregler, sikkerhetsbevisste aktører, satsingen på ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet – alt dette skal bidra til at risikoen for ulykker som involverer droner er på et akseptabelt nivå i Norge.

Ulovlig droneflyging utgjør imidlertid en risiko for flysikkerheten i Norge. Luftromsinntrengninger ved lufthavner og andre steder det ikke er tillatt å fly droner er dessverre et problem. Det er viktig for regjeringen å følge opp sikkerhetsaspektet, og vi vil vurdere hvilke tiltak som kan settes inn mot denne utfordringen.

De fleste droner på markedet i dag, unntatt leketøy, er utstyrt med kamera og lydopptaksutstyr, og kan samle inn store mengder personlige data på kort tid, som kan utgjøre en trussel mot personvern og privatlivets fred. Det er helt avgjørende at de som flyr droner følger personvernlovgivningen og flyr hensynsfullt.

Den forventede utviklingen av droneaktiviteten, vil også kunne ha konsekvenser for støynivået i byrom og urbane strøk.

Regjeringen vil se på alle disse utfordringene, og hvordan vi kan adressere dem, i den kommende stortingsmeldingen.

Jeg ser frem til å følge resten av denne dagen på dronekonferansen, og til å bli bedre kjent med dere i salen. Takk for invitasjonen til å bidra – jeg gleder meg til fortsettelsen.