Nasjonal lederkonferanse – Norsk sykepleierforbund
Tale/innlegg | Dato: 21.10.2022 | Helse- og omsorgsdepartementet
Av: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Åpningsinnlegg ved Nasjonal lederkonferanse på Fornebu i regi av Norsk sykepleierforbund. Avholdt 20. oktober 2022.)
Kjære alle sammen, det er fint å være her.
Lederskap er noe vi trenger mye av i krevende tider. Vi trenger ledere som er gode rollemodeller.
La meg derfor starte med en legende. Den handler om et fransk kloster og en mann som het broder Leo. Klosteret var et kjent pilegrimsmål for munker i hele Europa. De søkte seg hit for å lære av den her kloke broder Leo.
En iskald vinterdag bega tre munker seg ut på reisen til klosteret. Veien var lang og farene mange. Munkene begynte å krangle om hvem som skulle gjøre ulike oppgaver; rense hovene til hestene, smøre hjulene på vognene, fyre opp bål. På den tredje reisedagen møtte de en annen munk.Han var også på vei til klosteret. Han tilbød seg å være veiviser på den farefulle ferden. De ønsket ham velkommen og fortsatte den lange reisen sammen. Den nye munken klaget aldri over de kjedelige oppgavene. Han løste dem tålmodig og pliktoppfyllende. Når de andre munkene kranglet, meldte han seg frivillig. Sakte, men sikkert sluttet de andre munkene å krangle om oppgavene. De fulgte den nye munkens eksempel. På den siste reisedagen kunne de skimte klosteret høyt oppe i fjellene. Utslitte etter en lang ferd, banket de på den tunge tredøren. Etter langt om lenge, knirket døren sakte opp. En eldre nonne smilte og ønsket de velkommen. Munkene kikket overrasket på henne og spurte etter broder Leo. Nonnen brøt ut i latter. Hun pekte på munken som hadde blitt med dem tidligere og sa “Broder Leo er jo sammen med dere!”
Ingen av oss renser hesthover i arbeidshverdagen. Vi smører heller ikke trehjul eller fyrer opp bål. Men vi og de vi leder har alle små og store oppgaver som må løses. Den daglige donten. Den som sakte, men sikkert tar oss nærmere målene. Den som gjør oss til et arbeidsfellesskap. Som ledere kan vi peke, forklare og delegere. Men Broder Leo viser oss at ingenting slår gode rollemodeller. Å gå foran gjennom eksempelets makt. Men vi kan ikke bare handle individuelt. Moderne ledelse handler også om relasjoner. Ledere som lykkes i helse- og omsorgstjenestene bygger god lagkultur. De er rollemodeller med inkluderende stil. De tar med de ansatte når løsninger skal finnes. De bruker tid sammen for å finne den beste løsningen.Og de tør å skjære igjennom når det er behov for det. Disse lederne stimulerer til faglig utvikling. De er selv gode rollemodeller som de andre ser opp til. Rollemodeller de ansatte er stolte av, og vil jobbe sammen med. De skaper tillit sånn at resten av fagfolkene er trygge på at de har en leder som vil det beste for dem.Det er godt lederskap i praksis. Lederskap for vår tid.
Krig i Europa, galopperende priser og økende rente rammer alle.Men det rammer aller hardest dem som har minst fra før. Det krever en politikk for rettferdig fordeling og små forskjeller. Økonomiske bekymringer og konsekvensene av dyrtid, påvirker også vår fysiske og psykiske helse. Det betyr at vi ledere, både i regjeringa og i helsetjenesten, nå har et spesielt ansvar. Et ansvar for å peke fremover og vise retning. Mitt kompass peker konstant mot vår felles helsetjeneste og fagfolkan. Det betyr at ressursene skal brukes på gode helsetjenester for alle, fremfor privatisering for de pengesterke. De skal brukes på å gjøre den offentlige helsetjenesten til den mest attraktive arbeidsplassen for fagfolkan våre, fremfor glideflukt til kommersielle aktører. Vi skal aktivt utjevne sosiale helseforskjeller, fremfor å rulle ut den røde løperen til private aktører som flytter felleskapets midler ut av vår felles helsetjeneste. For å styrke vår felles helsetjeneste, må vi alle dra i samme retning. Her spiller dere som ledere en nøkkelrolle.
Sammen har vi et stort ansvar. Med ansvar følger det ofte alvor. Bakteppet for vår felles helsetjeneste i årene som kommer er alvorlig. Det er ikke en akutt krise i form av et virus. Det er en saktegående og strukturell krise som vokser frem. Den vil utfordre oss som ledere på alle nivåer i helsetjenesten. Det handler om selve eksistensen til vår offentlige velferdsstat. Samfunnet og helsetjenesten vi er så stolte av. De siste års perspektivmeldinger levner ingen tvil: Sykefraværet må ned. Vi trenger mer heltid og faste stillinger. Vi må få flere til stå i jobb til 67 år. Vi må redusere antall uføretrygdede. Vi må få sårbare grupper inn i arbeidslivet. Som en klok landsmoder en gang sa – «alt henger sammen med alt».
Jobb og helse speiler hverandre. Jobben er en kilde til inntekt, felleskap og læring for den enkelte. Men en viktig forutsetning er at befolkningen har god helse. Sagt på en annen måte: Hvis vi ikke klarer å få mange nok i arbeid på grunn av redusert helse, vil velferdsstatens bærekraft bli svekket. Vi er vårt ansvar bevisst. Den her regjeringen prioriterer vår felles helsetjeneste. Vi satser på dere som jobber der. Det er fagfolkan som gjør vår helsetjeneste til en av verdens beste. Og dere sykepleiere er i særklasse.
Vi skal vi la oss inspirere av ordene til den moderne sykepleiens mor, Florence Nightingale: «Det arbeidet som duger,er det som blir utført av dyktige hender, ledet av en klar hjerne,inspirert av et kjærlig hjerte». Derfor må vi utdanne flere, rekruttere flere og beholde flere av dere. Det siste er det aller viktigste – her skal vi gjøre mer. I neste års budsjett foreslår vi 199 millioner til utdanning av flere spesialsykepleiere. Pandemien har for alvor vist oss behovet for deres kompetanse.Det blir ikke noe mindre i årene fremover.Det det må bli flere av i årene fremover er heltidsstillinger, faste stillinger og muligheter for kompetanseheving. Lærerne har dedikerte dager til utdanning og opplæring. Dere er alltid på jobb. I min masteroppgave berørte jeg nettopp det her. Asynkrone arbeidsfellesskap i møte med rivende teknologisk utvikling. Turnuslivet er krevende og må balanseres. Vi vet at mangelfull, ustabil og ukvalifisert bemanning fører til dårligere kvalitet på tjenestene og dårligere pasientsikkerhet. Mens tilstrekkelig, stabil og kvalifisert bemanning bidrar til bedre tjenester og bedre pasientsikkerhet.
Helsepersonellkommisjonen skal hjelpe oss med det her. Vi har lyttet til dere i NSF og jobbet raskt for å få den oppnevnt. Jeg er glad for at den har fire sykepleier-medlemmer. Kommisjonen løfter blikket og ser mot 2040. Men allerede 1. februar neste år skal de levere et solid kunnskapsgrunnlag. De skal også peke på treffsikre tiltak. Derfor er det fint å se at Gunnar Bovim står på programmet. En uredd og erfaren helseleder som stiller de ubehagelige spørsmålene. Krevende tider krever kloke valg.Da trenger vi en kontinuerlig og opplyst debatt. Vi trenger også flere, gode ledere. Ledere som gir fagfolkene i helse- og omsorgstjenesten tid og rom til å gjøre jobben sin. Ledere som legger til rette for mindre rapportering og detaljstyring. Ledere som gir de pasientnære fagfolkene mer frihet og tillit.Hvorfor er det her så viktig? Fordi sykepleiere og fagfolk er selve livsnerven i vår felles helsetjeneste. Et komplekst og pulserende nettverk av fag og yrker. Fra portører, leger og sykepleiere til kantinepersonell og renholdere. Alle har behov for autonomi og tillitsbasert ledelse for å bidra til god pasientbehandling.
Men trappevasken begynner alltid fra toppen. Så la meg være tydelig: Jeg vil gi tillit, tid og makt tilbake til dere som utgjør førstelinjen. Dere som er ryggraden i vår felles helsetjeneste. Frihet til kommunale og regionale myndigheter. De som vet hvor skoen trykker i sine lokale tjenestetilbud. Sammen skal vi lage en tillitsreform som er treffsikker, styrker trepartssamarbeidet og gjør hverdagen enklere. En hverdag hvor fagfolkene skal gjøre det de er aller best på. Pasientbehandling i verdensklasse.
Kjære alle sammen,
Krig i Europa, dyrtid og strammere budsjetter. Vi står på terskelen til nye og krevende tider. Det er nå vi som ledere krummer nakken og tar ett skritt frem. Det er nå vi sammen skal skape innovasjon og utvikling. Det er nå vi skal vise veien ut og frem. Være gode rollemodeller og involvere våre kolleger. For vi kommer ingen vei uten god ledelse, godt samarbeid mellom dere ledere og ansatte, og mellom ledelsen i kommunene og sykehusene.
Lykke til med en viktig konferanse!