Åpningsinnlegg på Barentshavkonferansen

Sjekkes mot fremføring. 

God morgen og tusen takk for invitasjonen hit til Hammerfest og

Barentshavkonferansen.

Jeg kunne sagt «det er hyggelig å være her» - og det er det.Men det er først og fremst viktig for meg å være her.

I hovedstaden for den utviklingen vi har sett, og ser forpetroleumsvirksomheten i Barentshavet.

I en landsdel som i enda større grad utvikler seg til å bli en komplett energiregion med sine egne særtrekk, enten vi snakker om petroleum, fornybar, batterier, hydrogen, ammoniakk eller havvind.

I går besøkte jeg Polarbase sammen med Arctic Energy Partners. Der møtte en rekke selskaper som fortalte om sin virksomhet og mulighetene de ser i olje- og gassvirksomheten. Jeg fikk også høre om de perspektivene næringslivet har for videre utvikling av energirelaterte næringer i nord.

Denne utviklingen er helt i tråd med regjeringens ambisjoner i Hurdalsplattformen.

Ikke bare er det en regjeringserklæring. Jeg vil kalle det en kjærlighetserklæring til industri, energi og ikke minst, til nordområdene.

For i Hurdalsplattformen lover vi en ny giv for Nordområdene, og nå skal jeg sitere fra erklæringen: «Den nye nordområdepolitikken har som mål å snu den negative befolkningsutviklingen.

Utnytte de lokale verdiene til å skape vekst. Gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling.»

Det er likevel ikke å komme bort fra det triste bakteppet for konferansen her i dag, med krig og konflikt – i Europa, i 2022!

Den krigen Russland har startet i Ukraina er folkerettsstridig ogfullstendig uakseptabel. Det har konsekvenser for forholdet vårt til

Russland – også i nord. Det er for tidlig i dag å si hva de langsiktige effektene for vårt samarbeid vil være.

Krigen Russland har startet i Ukraina påvirker også energisituasjonen.

Energisikkerhet har kommet mye høyere på agendaen i mange land – særlig i Europa.

I en situasjon der Europa ønsker å gjøre seg uavhengig av gass fra

Russland, er norske bidrag etterspurt. Feltene på norsk sokkel produserer så mye gass de kan, eller helt nær dette.

Og på 17.mai har vi enda en grunn til å feire litt ekstra på tross av dystre omstendigheter, når LNG-produksjonen etter planen skal i gang igjen på Melkøya.

For oss er det viktig å legge best mulig til rette for at selskapene kan opprettholde dagens høye produksjon også fremover.

Dette oppnår vi ved at nye prosjekter bygges ut og kommer i produksjon – også i nord.

Lykkes vi med dette vil vi kunne opprettholde produksjon, sysselsetting og høy verdiskaping også forbi 2030.

Men om det ikke er en utfordring stor nok å sørge for tilgjengelig energi, skal vi også nå de globale klimamålene.

Rapporten fra FNs klimapanel er tydelig: Endringene vi fryktet ville komme, de kommer fortere og mer alvorlig enn vi trodde før.

Det vil kreve en omlegging som vil ha kostnader.

Det krever politiske, og ofte upopulære, virkemidler og tiltak i alle land.

Men jeg har troen på at det er en utfordring som kan løses - og som også kan få tilslutning i befolkningen.

Som en betydelig energinasjon har Norge mange fordeler å dra veksel

på, når verden fremover skal nå bærekraftsmål og oppfylle

Parisavtalen – og samtidig være en pålitelig energileverandør.

Det er nettopp det regjeringens politikk skal legge til rette for.

Vi skal ikke bare kutte utslipp, men også skape aktivitet, utvikling og

arbeid.

Et godt eksempel på dette er hvordan selskapene arbeider aktivt med å redusere utslippene fra virksomheten i Barentshavet. I dag drives Goliat-feltet med kraft fra land. Snøhvit-feltet har karbonfangst- og lagring som en del av produksjonsprosessen.

Rettighetshaverne på Snøhvit og Wisting planlegger kraft fra land-løsninger som vil gi lave utslipp i produksjonen fra feltene.

Så la meg rette oppmerksomheten mot hovedgrunnen til at de fleste er her i dag, utviklingen i Barentshavet.

Barentshavet er viktig for norsk olje- og gassvirksomhet. Størstedelen av de forventede gjenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger her.

En forutsetning for videreutvikling av olje- og gassvirksomheten i nord er at det regelmessig gjøres nye lønnsomme funn. Vi vil derfor legge til rette for fortsatt leteaktivitet gjennom tildeling av areal. Det planlegges fire letebrønner i Barentshavet i år – jeg venter spent på resultatene.

Det er også stor aktivitet innen utbygging og drift i Barentshavet.

Castberg er under utbygging. Rettighetshaverne på Wisting planlegger investeringsbeslutning og levering av plan for utbygging og drift mot slutten av året. På Snøhvit arbeides det med planer for videre utvikling av feltet med nye produksjonsbrønner, gasskompresjon og omlegging av kraftforsyningen på Melkøya til kraft fra nettet.

Dette er store industrielle prosjekter i nord – basert på ressursene i Barentshavet.

Jeg vil minne om at vi her snakker om en langsiktig industriell virksomhet: Castberg-feltet skal når det kommer i drift produsere i 30 år og Wisting planlegger for produksjon i 30 år. Nye investeringer i Snøhvit-feltet og Melkøya åpner for produksjon mot 2050.

Det er liten tvil om at olje- og gassvirksomheten gir store muligheter for næringsutvikling, arbeidsplasser og kompetanseutvikling i nord.

Samtidig er det store forventninger til at utbyggingsprosjektene skal bidra til utvikling og samfunnsbygging.

Jeg vil derfor minne om at myndighetene forutsetter at operatørselskapene legger til rette for positive lokale og regionale ringvirkninger fra sin virksomhet. Dette er en oppgave jeg vet operatørene i Barentshavet arbeider langsiktig med.

Utvikle, ikke avvikle, er et kjent mantra for petroleumspolitikken vår, ikke bare for denne landsdelen.

Jeg er opptatt av at vi fører en forutsigbar og helhetlig politikk som bidrar til å forsyne Europa med energi, trygger norske arbeidsplasser, sikrer landets inntekter og som gjør at vi når klimamålene våre.

Det skal vi klare, og det positive er at politikk virker. Ta for eksempel utslipp fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel. Utslippene går ned og er lavere enn gjennomsnittlige utslipp fra andre oljeproduserende land.

Og utslippene skal ytterligere nedover og klimamålene skal nås.

Jeg snakket om regjeringserklæringen vår innledningsvis.

Den er utgangspunktet for arbeidet som står foran oss – og de mulighetene vi skal gripe og de utfordringene vi skal løse.

Derfor har denne regjeringen pekt ut en retning. Vi skal være industriens førstevalg.

Vi skal føre en aktiv næringspolitikk som gir nye arbeidsplasser, eksport og industri basert på våre felles naturressurser.

Vi skal fremme en grønn industri som skaper jobber og velferd. Og som kutter utslipp. En viktig forutsetning for dette er fortsatt rimelig fornybar kraft.

Vi skal ikke over tid ha så høye kraftpriser som vi har opplevd i deler av landet de siste månedene.

Derfor har vi satt ned en energikommisjon, som senere i år skal gi oss svar på hvordan vi kan nå målet om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft.

Og før påske la vi frem tilleggsmeldingen til stortingsmeldingen «Energi til Arbeid».

Denne tydeliggjør våre ambisjoner på energiområdet i de tidene vi lever i.

Kanskje det viktigste i denne meldingen er å legge til rette for det store potensialet som ligger i nye energirelaterte næringer.

På hydrogen, hvor vi blant annet skal:

• Bygge en sammenhengende verdikjede.
• Legge til rette for produksjon for å dekke nasjonal etterspørsel og bidra til utviklingen av et marked i Europa.
• Legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen.

På CCS, hvor vi skal:

• Legge til rette for kommersiell CO2-lagring på norsk sokkel, med tildeling i Nordsjøen og Barentshavet, samt utlysing av nye områder.
• Og vi vil fortsette arbeidet med å fremme CO2-håndtering som et viktig bidrag til å nå temperaturmålet i Parisavtalen.

På havvind, hvor vi skal:

• Arbeide for å effektivisere konsesjonsprosessen og foreslå nye tiltak som gjør at vi kommer raskere i gang.
• Innføre kvalitative kriterier for Utsira Nord.
• Legge til rette for at nettkundene på land ikke skal bære investeringskostnaden av nettet til havs for de første prosjektene.

Havbunnsmineraler er en ny potensiell næring som kan gi verdiskaping og sysselsetting. Regjeringen vil videreføre den pågående åpningsprosessen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Og, ikke minst, vi skal utvikle petroleumsnæringen.

Vi skal legge til rette for at vi fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass, og samtidig redusere utslipp fra produksjon.

F.eks. forberedes oppstart forundersøkelser med forbehold om at regjeringen legger frem forslag til tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett

Konklusjonen er følgende: Vi skal støtte aktivt opp om et grønt skifte.

Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Og vi skal bygge ny, grønn industri på skuldrene til den eksisterende.

Så, kjære alle sammen,

For noen uker siden sa direktør for Barentshavkonferansen, Odd Peder Wang-Norderud til iFinnmark, at han gledet seg til å ønske velkommen hit etter en lang pandemi.

Hvorfor? For å vise hva som foregår i nord.

La meg si med en gang Odd Peder: Vi ser dere!

Vi ser at dere har alle forutsetningene for å bidra til og dra nytte av den energifremtiden vi har foran oss.

Det skal vi legge til rette for.

Derfor er det viktig for meg å være her med dere i dag.

Takk for oppmerksomheten!