Åpningstale på «Framtidsforumet»

Sjekkes mot framføring

Takk for invitasjonen til «Framtidsforumet». Til lykke med ti-årsjubileumet for Grensetjenesten Norge-Finland. Det er en utmerket anledning til å markere både nordisk samarbeid, det grense-regionale samarbeidet og Nordkalottens muligheter og utfordringer nå og framover.

***

Vi er alle i ferd med å tilpasse oss en ny virkelighet. Russlands angrepskrig i Ukraina har allerede hatt konsekvenser for Nordkalotten og de regionale samarbeidsforaene. Vi vil hegne om mulighetene for fortsatt multilateralt samarbeid i Arktisk råd, Barentsrådet og Nordlig dimensjon, der aktiviteter som involverer Russland er satt på pause.

I Barentsrådet legger vi vekt på videre samarbeid mellom Norge, Finland og Sverige: Vi vil bevare faglige nettverk og prosjekter som har betydning for våre regioner i nord, også uten russisk deltakelse. Det samme gjelder for partnerskapene i Nordlig dimensjon med Island og EU.

Neste år overtar Norge lederskapet i Arktisk råd. Det blir et helt annet lederskap enn vi hadde sett for oss, men det blir minst like viktig. Grensekryssende utfordringer i Arktis blir ikke borte og må håndteres multilateralt. Også i dag og i fremtida. Russland har trukket seg som medlem av Østersjørådet, det primære forum for politisk kontakt og dialog, og praktisk samarbeid mellom 11 land i nord.

Vi er nå inne i en periode med sikkerhetspolitisk konfrontasjon med Russland. Dette har vi arbeidet for å unngå, men Russland har valgt aggresjon framfor dialog. Med Russlands invasjon av Ukraina 24. februar ble Norges forhold til Russland kraftig lagt om – bokstavelig talt over natta. Vi har sluttet opp om EUs sanksjoner, og gjennomfører sanksjonene fortløpende i norsk rett.

Hva gjør vi nå? Det grunnleggende svaret kjenner dere. Mer samarbeid og samhold med nærstående samfunn og land. Kraftsamling om å støtte ukrainerne i deres kamp for frihet og uavhengighet. Vi må stå sammen med våre allierte og nære partnere i reaksjonen mot Russlands aggresjon.

Situasjonen vi står i presser også frem behovet for hurtigst mulig grønn og digital omstilling. Mål om energi-uavhengighet, styrket grønn konkurransekraft og sosialt samhold i alle våre samfunn. Finland og Sverige har valgt å slutte seg til det nord-atlantiske forsvarsfellesskapet, selvsagt basert på en sammenfallende virkelighetsoppfatning med oss og andre allierte om hva Russlands aggresjon innebærer. Finsk og svensk NATO-medlemskap vil styrke vår sikkerhet i nord. Og det gir betydelige muligheter for mer nordisk samarbeid.

***

Norge har i år formannskapet i Nordisk ministerråd. Arbeidet tar utgangspunkt i strategien Visjon 2030. Strategiens målsetting er at Norden skal bli den mest bærekraftige og integrerte regionen i verden.

I mars holdt jeg en redegjørelse for Stortinget om nordisk samarbeid. Det var veldig oppmuntrende å se at redegjørelsen ble etterfulgt av en god og engasjert debatt. Det nordiske samarbeidet står støtt, og er i stadig utvikling. Folk vil ha et enda tettere nordisk samarbeid. Ikke minst gjelder dette på felt som samfunns- og kriseberedskap.

Nordisk samarbeid har praktiske, positive konsekvenser for folks liv. Som grenseboer, oppvokst i Halden en liten rusletur fra Sverige, identifiserer jeg meg med det. Her, mellom Tromsø og til Kilpisjärvi, er det jo litt lenger enn en rusletur… Men reisene over grensa er minst like viktige for folk her, om det er for å jobbe, handle eller dra på hytta.

Det er ikke til å stikke under en stol at pandemien satte samarbeidet på en prøve. Ulike tilnærminger til innreiserestriksjoner skapte store utfordringer i grenseregionene, ikke minst gjelder dette i forholdet mellom Norge og Sverige. Alt i alt mener jeg likevel vi har kommet godt gjennom denne tiden. 

Men med oss i bagasjen har vi definitivt noen forbedringspunkter. Jeg er opptatt av at nordisk samarbeid skal være mer enn festtalene. Vi skal hele tiden finne de konkrete, praktiske løsningene som gjør samkvem over grensene enklere og bedre. Dette kan handle om grensehindre, enten de er byråkratiske, digitale eller fysiske. Min oppgave som samarbeidsminister er å løfte problemstillinger til andre fagstatsråder og inn i regjering om nødvendig. Og dere som sitter her er en viktig førstehåndskilde til informasjon og ideer.

***

Nordkalottens grensetjeneste, med kontorene i Tornio og Skibotn fyller altså ti år. Grensetjenesten gjenspeiler det felles nordiske ønsket om å styrke integrasjonen, bevegeligheten til personer og bedrifter, og styrke felles velstandsøkning gjennom bedre samspill av våre menneskelige og økonomiske ressurser.

Statsministrene etablerte i 2014 det Nordiske grensehinderrådet for systematisk å identifisere og redusere regler som gjør det krevende å etablere seg eller drive virksomhet på tvers av de nordiske grensene. Grensehindre som kunne ramme eller påvirke enkeltpersoner eller bedrifter.

Mye er blitt ryddet av veien. Forskjeller i skatte-, toll- og pensjonsregler kan i noen grad løses, men ikke alltid. Vi er tross alt forskjellige land. Nye hindre har dukket opp i takt med samfunnsutviklingen. F.eks. gjelder det bruken av elektroniske offentlige tjenester. Det norske elektroniske ID-systemet BankID virker ikke over grensene, bare overfor etater i det landet ID-en er opprettet. Og det er heller ikke automatikk i utvekslingen av folkeregisteropplysninger mellom landene. Grensehinderrådet arbeider for å synliggjøre og bevisstgjøre om utfordringene. Og mye rådata kommer direkte fra felt, f.eks. fra gjensetjenestens rapporter om problemene den enkelte nordiske borger eller bedrift kan møte.

Det felles budskapet fra de nordiske samarbeidsministrene, er at vi tar dette alvorlig og bringer sakene videre til de fagministrene det angår. Målet er at løsninger kan og må finnes, på det mest mulig praktiske og minst inngripende plan.

***

Nordisk samarbeid i Nord blir viktigere framover. Det var forresten her det startet. Nordkalotten var et begrep lenge før de andre strukturene for mellomfolkelig og mellomstatlig samarbeid i nord var påtenkt.

I dagens virkelighet er det ikke til å undres over om oppmerksomheten omkring «nord» øker. Det gjelder Nordkalottrådet, og alle strukturene for grenseregionalt samarbeid og prosjekter. Mange prosjekter på områder som grønn omstilling, digitalisering og utvikling av tjenester, støttes gjennom Interreg-programmene som dekker Nordkalotten, blant annet Aurora og Nordlig Periferi og Arktis.

Synligheten vil øke. Klimaendringene og den grønne given setter nordområdene og Arktis i fokus. For forskning og forståelse av hva som skjer og hva vi kan vente oss. Men også jakten på nye energi- og mineralressurser.

Norden er en viktig region for ny vindkraftutvikling og gruveaktiviteter. Det grønne skiftet vil ha åpenbare fordeler for alle, bl.a. nye og interessante arbeidsplasser, etterspørsel etter folk og kunnskap. Men tilrettelegging for ny arealbruk, styrket veinett og kraftinfrastruktur vil ventelig forsterke allerede synlige interessekonflikter. Og disse må håndteres på inkluderende, saklig og solidarisk måte innenfor de demokratiske beslutningsorganene som finnes i våre land.

Her er det en viktig dimensjon, nemlig ivaretakelse av samiske rettigheter og interesser. Det gjelder i grensehinderarbeidet så vel som håndteringen av klimaendringer og grønn omstilling. Den nye og moderne industrien som vi trenger forutsetter ikke bare godt nordisk regjeringssamarbeid, men også godt samarbeid med sametingene og med Samerådet.

Vi vet at restriksjonene under pandemien skapte store utfordringer for den samiske befolkningen, og ikke minst for samiske kunstnere og kulturarbeidere. Deres virksomhet består ellers naturlig i samarbeid og oppdrag på tvers av landegrensene i nord/Sàpmi. Ikke minst for kulturlivet er det viktig å holde mulighetene for kontakt åpne, også i krisetider.

***

Vi tar feil dersom vi tror at framtiden blir enkel. Det er utfordringer og muligheter i alt. Jeg vil avslutte her med å minne om at mye i våre samfunn går godt – også i nord – mellom Norge, Sverige og Finland. Nordkalottens grensetjeneste spiller en viktig rolle for å fremme mobilitet og samhørighet, og bidra til erkjennelse om at forskjeller og hindre fins, men de er håndterbare når man vil, - og går systematisk til verks.

Gratulerer med jubileet og dette arrangementet!

***

Jeg skal etter minister Blomquists innlegg på et kort besøk til universitetet.

De politiske lederne i våre tre land som i sin tid valgte å satse på utbygging av kunnskapsinstitusjoner, forskning og høyere utdanning også i nord, gjorde helt rett. Vi har mye natur i våre land, men det er menneskene selv og deres evne til samarbeid og å skaffe seg kunnskap og utnytte sine ferdigheter som avgjør ikke bare det grønne skiftet, men også vår sikkerhet og velstand i det lange løp.