Frivillighet Norges topplederkonferanse

Kjære alle sammen!

Takk for invitasjonen til årets toppledermøte. Og takk til Frivillighet Norge for valg av tema.

Hver for seg har frivilligheten og næringslivet enorm betydning for livene våre og for framtida vår. Så bare tenk på hva de kan få til sammen.

I dette samarbeidet tror jeg det ligger en nøkkel til å løse store samfunnsutfordringer. Det er veldig gledelig at Frivillighet Norge setter dette temaet på dagsorden.

Det er et år siden jeg var her sist. Siden da har jeg fått se frivilligheten i aksjon over hele landet. Møtene og samtalene med frivillige har gjort inntrykk. Jeg er rett og slett utrolig stolt over den sterke og uavhengige frivillige sektoren vi har i Norge.

Frivilligheten har stor oppslutning blant folk. Seksti prosent av oss gjør en innsats for frivillige organisasjoner. Og vi blir stadig flere. Aldri før har så mange vært frivillige.

Dette viser at vi bryr oss om hverandre i Norge. Det er viktig for oss å hjelpe når vi kan. Å hjelpe – og å få hjelp - bygger tillit. Så det er ikke rart Norge er kåret til verdens beste land å bo i.

Men det er flere skår i gleden. Fortsatt er det mange mennesker som ikke får det de trenger i en krevende livssituasjon.

For mange er det vanskelig å komme inn i arbeidslivet eller å komme ut av rusen.
For mange nyankomne er det utfordrende å forstå det norske samfunnet.
Og fortsatt finnes barn som hindres fra å delta i fritidsaktiviteter sammen med jevnaldrende. Ved siden av skole og arbeid er frivillige organisasjoner den viktigste fellesskapsarenaen. Derfor er det viktig å gjøre det mulig for alle å være med.

Derfor er jeg glad for at vi har fått til en felles innsats på disse områdene. Frivillige organisasjoner, KS og regjeringen har sammen laget Fritidserklæringen. Vi vil gi ALLE barn og unge mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter - uavhengig av familiens økonomi.

Dette vil gi flere barn en bedre oppvekst. Og det vil på sikt skape et enda bedre samfunn.

For å gjøre slike fritidsaktiviteter mulig, er det viktig at vi opprettholder den sterke rekrutteringen til sektoren. Vi må få unge mennesker til å skjønne tidlig at det å engasjere seg har en stor verdi – også for dem selv.

Jeg var frivillig på sykehjem da jeg studerte i USA. Det var en av mine første møter med arbeidslivet. Det var som et kinderegg, for det lå tre goder i denne innsatsen.

For det første fikk de ansatte ekstra hender.
For det andre fikk de eldre møte noen som hadde god tid til å snakke med dem og være hos dem.
Og for det tredje fikk jeg verdifull arbeidserfaring.

Og jeg gjorde ikke dette av plikt, men fordi jeg følte at innsatsen ga meg noe rent personlig. Så det var en bonus at jeg fikk skolepoeng for den frivillige innsatsen.

Da jeg var enda yngre, var jeg med i Unge Høyre. En av lærerne mine mente jeg brukte for mye tid på frivillig engasjement og for lite tid på skolen.

Jeg mener vi bør tenke annerledes. Vi må gjøre skoleungdoms frivillige innsats til noe positivt. For vi utvikler oss som mennesker gjennom frivillig engasjement. Og det er veldig nyttig med denne erfaringen fra arbeidslivet.

Jeg mener vi som samfunn heller burde belønne skoleungdom. Kanskje hadde det vært en ide i framtida å gjøre som i USA og premiere elever for relevant frivillig innsats?

For vi er jo avhengig av frivillig innsats for å få til viktige samfunnsendringer. For at frivilligheten skal være i stand til å gjøre denne innsatsen, trenger den i tillegg gode rammebetingelser. Økonomisk trygghet gjør sektoren uavhengig.

Frivillig sektor har en betydelig egenfinansiering. Det er viktig for at frivilligheten kan utvikle seg på egne premisser.

Men det er selvsagt viktig at det offentlige også bidrar. Det er viktig for regjeringen å støtte opp om en sterk og uavhengig frivillighet. Derfor har vi stryket momskompensasjonsordningen med 350 millioner kroner fra 2013 til 2016.

I år er ordningen på i overkant av 1,3 milliarder kroner. Dette er den største ordningen på statsbudsjettet noensinne.

Det er viktig både for frivilligheten og regjeringen av midlene kommer uten krav til rapportering. Men ordningen er ikke perfekt. Den trenger ytterligere forbedring, så derfor sender vi et forslag til forbedringer på høring i 2017.

I tillegg til momskompensasjonen, er også grasrotandelen viktig. Og i 2017 fordeles også midlene fra herreløs arv for første gang.

Jeg er glad for å kunne si at idretten aldri har mottatt så mye penger over tippemidlene. Og ikke minst at tilskuddet til lokale lag og foreninger er doblet. 

Men så er det sånn at jo flere inntektskilder frivilligheten har, jo mer uavhengig og fleksibel blir den. Flere ulike støttespillere gir en friere og mer uavhengig stilling. Her er samarbeidet med private aktører og næringsliv viktig.   

Jeg hadde gleden av å dele ut årets frivillighetspris og prisen til årets Frivillighetskommune før jul. For første gang ble også Næringslivets frivillighetspris delt ut. Prisen gikk til skogryddingsbedriften Hogst AS, som er et samarbeid mellom Trønder Energi og Røde Kors. Her rydder tidligere fengselsinnsatte i skog og kratt og er med på å sikre stabil strømtilførsel. Etter opplæring og seks måneders arbeid, venter fast arbeid i bedriften. Bedriftens overskudd går tilbake til selskapet eller til aktiviteten Nettverk etter soning.

Verdien for den enkelte, for familien og samfunnet er utrolig stor. Slike tiltak ser vi gjerne flere av. Derfor er det godt å se at sosialt entreprenørskap er på frammarsj i Norge.

Vi trenger å vite mer om sosialt entreprenørskap. For ett år siden satte Kulturdepartementet derfor i gang et forskningsoppdrag sammen med Arbeids- og sosialdepartementet.

Vi har nå fått den beste kartleggingen av feltet så langt. Om lag 180 virksomheter er kartlagt, og vi har fått økt kunnskap om omfang, eierskap, samarbeid og finansiering. Vi vet at halvparten har samarbeid eller tilknytning til frivillige organisasjoner. Den andre halvparten innen privat sektor. Rapporten er nå tilgjengelig på Kulturdepartementets nettside, og jeg oppfordrer dere til å kikke på dem.

Det blir viktigere og viktigere for næringslivet å vise samfunnsansvar. Dette er en god trend som frivilligheten bør benytte seg av.

De siste årene har det også vokst frem nye former for samspill mellom frivillig og privat sektor. Stadig flere bedrifter ønsker å ta samfunnsansvar og skape samfunnsengasjement fremfor å være sponsor. De vil gjøre en forskjell og ta et større, frivillig samfunnsansvar.

Samarbeid bidrar til engasjement, nye måter å jobbe på og økt kompetanse. Dette får dere høre mer om i dag. Jeg ønsker dere lykke til med en spennende konferanse.

Takk for oppmerksomheten.