Appell Krystallnatten 2024

I dag markerer vi mørk historie.

Det er 86 år siden krystallnatten - opptakten til nazistenes systematiske forfølgelse av jøder, og til slutt: Folkemordet på seks millioner jødiske barn, kvinner og menn.

Det er en dag for å se tilbake, i sorg.

Og for å se på vår tid – vårt Europa og verden.

Også nå mørkner det. Også nå settes mennesker mot hverandre.

Vi vet hvor galt det kan gå.

Dette er absolutt en dag for å si aldri igjen!

*

Historiesenteret Centropa har samlet inn beretninger fra mennesker som opplevde jødeforfølgesen.

Jeg vil dele historien om Gerda Feldsberg.

Gerda var åtte år i 1938, og bodde i Wien.

Hun forteller at selv om hun var barn, opplevde hun at medmennesker gradvis snudde seg mot henne.

Plutselig ville ikke den hyggelige damen i kiosken selge henne godteri lenger.

Gerda gikk ofte med sin mor til parken for å leke. En dag kom det flere større barn og ville dra henne ut av sandkassen – hun skulle ikke få være der. 

Moren ilte til. De gikk.

Gerda forteller at der og da så kunne hun ikke forstå hvorfor mor ikke sa noe.

*

Gerda ble etter hvert sendt alene til England som flyktning.

Hun overlevde, og foreldrene overlevde konsentrasjonsleir. Men vi vet i dag hvor mange som ikke fikk beholde livet.

Fra Gerdas historie er det viktig lærdom. Mine jødiske venner vektlegger det samme: 

Vi må huske at krystallnatten skjedde i fredstid.

• Det var ikke krig i Europa da Gerda ikke fikk handle i kiosken.
• Det var ikke krig – da synagoger brant, da jødiske butikker og hjem ble rasert og plyndret,
• da de første jødene ble sendt i konsentrasjonsleir,
• da de fikk klar beskjed: Dere er ikke velkomne i vårt samfunn. Dere er mindre verdt.
• Da altfor mange stille så en annen vei.

Vi må aldri glemme dette: Krystallnatten kom ikke ut av intet. 

Årevis med antisemittisk propaganda og dehumanisering av jøder lå bak.

Nazistene så seg godt tjent med å fyre opp under hat.

Flere fikk unngjelde: Rom, skeive, funksjonsnedsatte….

Overmennesker. Undermennesker. Oss. Og dem.

 

Dessverre har ikke antisemittismen og rasismen stilnet. Tvert imot.

Ytre høyre og antidemokratiske bevegelser er på fremmarsj.

Vi hører retorikk som gir all grunn til å være på vakt.

Selv i land vi tenker vi ligner på.

Samtidig står vi i en vanskelig verdenssituasjon.

Klimaendringer. Krig. Midtøsten – Gaza - står i brann. 

 

Det er forferdelig – så mye umenneskelig lidelse!

Alle her kjenner på dette!

Men – krigshandlinger i Midtøsten rettferdiggjør ikke på noe vis at jøder her hjemme nå rapporterer om økt hat, hærverk, trusler og frykt. 

«Jøde» blir brukt som skjellsord.

Barn og unge forteller at de ikke tør å gå med Davidstjerne.

De får høre sånn: «Ville dere likt å bli bombet slik dere bomber barna på Gaza…».

Mennesker her tør ikke lenger å ønske hverandre shabbat shalom på gaten.

Dette er uakseptabelt. 

Alle skal være trygge og ha sin plass i vårt samfunn.

Visst kan vi være uenige. 

Men vi må aldri slutte å snakke sammen, hilse på hverandre, være hyggelige mot alle som handler i butikken vår.

Ingen barn skal jages fra sandkassen.

Dette her er dagen da vi står sammen og sier aldri igjen. Aldri igjen!