Appell i fakkeltog for trosfrihet

Kjære alle fakkelbærere,

Det er en stor glede for meg – på vegne av utenriksministeren - å kunne ta imot dere her utenfor Utenriksdepartementet.

Tro betyr mye for mange - verden over. Og vi er mange som vil kjempe for tros- og livssynsfriheten. 

Det er viktig at dere i år minner oss om at kvinner ofte blir dobbelt diskriminerte når trosfriheten innskrenkes. Tvangskonvertering før ekteskapsinngåelse og seksualisert vold er bare to eksempler. 

La Nadia Murad, jesidiekvinnen som i fjor ble tildelt Nobels fredspris, være et eksempel på den urett og overgrep særlig kvinner utsettes for. Men la henne også være et eksempel på den nesten ubegripelige styrke og verdighet kvinner viser i møte med den verst tenkelige grusomhet og urett. Den avkrever vår respekt og støtte. 

Venner,

Deres engasjement er viktig for det arbeidet vi gjør i Utenriksdepartementet med disse utfordringene. Vi har de siste årene intensivert vårt arbeid for tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av religiøse minoriteter.

Dette synes i økte bevilgninger, og ved at disse spørsmålene tas opp i politiske samtaler med andre land. Vi deltar aktivt i internasjonale nettverk. Vi bidrar til FNs viktige arbeid på feltet. Vi tar og bidrar til viktige initiativer og prosjekter. Og vi samarbeider med kunnskapsrike organisasjoner slik som Stefanusalliansen og Åpne Dører.

Norge har kort sagt blitt et land å regne med i den internasjonale kampen for tros- og livssynsfrihet. Det er vi også når det gjelder kvinners rettigheter. For likestilling og kvinners rettigheter har vært, og vil fortsatt være, helt sentralt i norsk utenrikspolitikk. 

Blant venner som her i kveld, vil jeg først og fremst bruke anledningen til å reflektere litt over hvorfor dette arbeidet er så viktig og hvordan vi best mulig kan bidra på et så politisk sensitivt område som kampen for religiøse minoriteter og kvinners rettigheter er.

For å ta det første først: Det antas at mellom 70 og 80 prosent av verdens befolkning lever i land der tros- og livssynsfriheten innskrenkes - og problemet er økende. Hvorfor er det viktig å motvirke denne utviklingen?

Grunnene er mange. La meg nevne noen:

• Tros- og livssynsfrihet er avgjørende for demokrati og mangfold
• Tros- og livssynsfrihet og kvinners rettigheter er grunnleggende rettigheter som angår alle - både religiøse og ikke-religiøse
• Tros- og livssynsfrihet kan være et viktig utgangspunkt for fredsbygging og toleranse

Kjære fakkelbærere, 

Dette maner til fortsatt innsats. Til målrettet samarbeid med gode krefter som dere. Men hvordan arbeider vi best for å motvirke denne negative utviklingen? Dere har mange gode forslag i oppropet. De skal vi ta med oss og la oss inspirere av. La meg fra vår side nevne to sentrale forutsetninger for at vi skal lykkes:

For det første må vi alltid ta utgangspunkt i menneskerettighetene og at disse utgjør en helhet. Deres opprop i dag er et godt eksempel på denne forståelsen. 

For det andre trenger vi økt oppmerksomhet og større innsikt for at vår innsats skal utgjøre en forskjell. Det bidrar i høyeste grad også deres opprop og engasjement her i kveld til. 

For temaet er utfordrende. Ofte brukes det religiøse begrunnelser for overgrep både mot kvinner og religiøse minoriteter. I realiteten brukes dette i mange tilfeller mest som et middel for mer materielle interesser som kamp om makt, jord, beiteområder eller vann. 

Vi må også erkjenne at enkelte aktører som påstår å fremme religion i realiteten har helt andre formål. Når religion brukes som et politisk virkemiddel ser vi ofte at det fører til økt intoleranse, hat og polarisering. Det er vanskelig å tro på høyreekstremistiske nasjonalister som plutselig later til å ha stor omsorg for å bevare det kristne budskapet. Det er vanskelig å ha annet enn forakt og raseri til overs for Isils og Boko Harams  misbruk av islam som skalkeskjul for de verst tenkelige overgrep mot kvinner og religiøse minoriteter. 

Alt dette er med på å bygge ned respekten for og ivaretakelsen av tros- og livssynsfriheten. Derfor må disse kreftenes misbruk av religion være en viktig del av vår kamp for tros- og livssynsfriheten, for kvinners rettigheter og de andre menneskerettighetene. 

Derfor er vårt utgangspunkt dette: 

For det første, våre tiltak skal bygge på god kunnskap om situasjonen i de landene vi velger å engasjere oss i. Blant annet derfor er det viktig å ha god kontakt med sivilt samfunn både hjemme og ute.

For det andre, vi skal vurdere nøye hvilke internasjonale aktører vi går i kompaniskap med. De politiske agendaer på feltet er mange.

Og for det tredje kan det ikke sies mange nok ganger: Vårt arbeid for tros- og livssynsfrihet handler om beskyttelse og fremme av en menneskerettighet – for likebehandling og mot straffrihet for overgrep. En fengslet bahai i Iran, en forfulgt kristen i Egypt eller en diskriminert sjia-muslim i Bahrain har alle samme behov for vår støtte. 

Venner,

Dere har rett i at kvinners rettigheter ofte lider under skadelige skikker med opprinnelse i religiøse lover og tradisjoner. Jenter og kvinner som utsettes for skadelige skikker utgjør en særlig sårbare gruppe. La meg nevne bare to konkrete eksempler på hvordan Utenriksdepartementet styrker sitt arbeid for å sikre jenters og kvinners rettigheter på dette området:

I forrige måned lanserte vi en egen strategi for vår internasjonal innsats mot skadelige skikker. Vi vil se arbeidet mot de skadelige skikker i sammenheng med andre viktige satsinger. Tros- og livssynsfrihet kan bli et slikt område.   

Sammen med FNs spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet og Danmark har vi startet et arbeid for å sikre at tros- og livssynsfrihet og kvinners rettigheter gjensidig kan styrke hverandre. Jeg er glad for at Stefanusalliansen har påtatt seg å lede dette arbeidet fra norsk side. Resultatene skal presenteres for FNs menneskerettighetsråd i mars neste år. 

Helt til slutt, gode fakkelbærere: Dere har gitt oss noen oppfordringer – ganske mange egentlig. 

Høstmørket på 7. juniplassen er ikke stedet å drive saksbehandling, men jeg kan på vegne av utenriksministeren kommentere noen av oppfordringene.

Ja, også vi i UD ønsker å løfte fram problemstillinger knyttet til tros- og livssynsfrihet i arbeidet med bærekraftsmålene og visjonen om at ingen skal utelates. Jeg har nevnt bare noen av de konkrete tiltakene vi er i gang med.

Ja, jeg kan bekrefte at vi har tatt tros- og livssynsfrihet og minoriteters rettigheter opp med land i forbindelse med landgjennomganger i FNs menneskerettighetsråd og vi vil fortsette med det.

Og endelig, ja, det er viktig å inkludere ikke-vestlige land i allianser for fremme av tros- og livssynsfrihet. Her tas det i dag spennende initiativer, som det internasjonale parlamentarikernettverket for tros- og livssynsfrihet (IPPFoRB), der Utenriksdepartementet har vært en av fødselshjelperne og der vi finansierer det meste av aktivitetene.

Jeg vil oppfordre engasjerte miljøer her hjemme til å fortsette den tette og gode kontakten med Utenriksdepartementet og vår spesialrepresentant for tros- og livssynsfrihet. Sammen får vi til mer.

Venner,

Deres engasjement gleder og gir inspirasjon til å gjøre enda mer. Takk for at dere kom. Takk for et viktig budskap. Og ikke minst, takk for at dere bryr dere. 

Jeg ønsker dere vel hjem i novemberkvelden.