Arbeid gir muligheter, mobilitet og mestring

Regjeringen vil bekjempe ulikhet, sikre like muligheter for alle og forebygge barnefattigdom.

Da må vi sørge for at alle innbyggere i landet vårt - uansett hvilken bakgrunn de har og hvor foreldrene deres kommer fra - får de samme mulighetene.

Kunnskapsministeren skal snakke om hvor viktig det er med utdanning for å nå dette målet.

Jeg vil snakke om hvor viktig det er med arbeid - og samarbeid - for å utjevne forskjeller og gi alle innbyggere mulighet til å ta ressursene sine i bruk.

For to uker siden var jeg på et seminar som handlet om sosial ulikhet.

Der holdt seniorforsker Knut Røed fra Frischsenteret et foredrag der han sa dette: Mange i innvandrerbefolkningen får ikke brukt sitt potensial i arbeidslivet.

Han har rett.

Innvandrere og flyktninger er viktige ressurser i det norske arbeidslivet der vi mangler både kloke hoder og sterke armer.

Men så vet vi også at innvandrere og flyktninger har lavere sysselsettingsgrad, mindre jobbtrygghet og høyere arbeidsledighet enn resten av befolkningen.

Det skyldes blant annet at noen av dem ikke har den formelle kompetansen som det norske arbeidslivet krever.

Men det er ikke den eneste årsaken.

Mange innvandrere får ikke jobber som tilsvarer utdanningen og kompetansen de har. 

De er i større grad overkvalifisert for jobben de har enn befolkningen for øvrig.

De er ressurser vi må bruke bedre!

Å være i fast arbeid gir deg trygghet og mulighet til å forsørge deg selv og familien din.

Men å ha en jobb gir mye mer enn lønn på konto en gang i måneden.

Det gir mestring og mening.

Det gir bedre helse - både fysisk og psykisk.

Arbeidsplassen er en integreringsarena der fellesskapet er en viktig drivkraft for språkutvikling, kulturforståelse og læring – for alle.

Og sist - men ikke minst: Arbeid er det viktigste verktøyet vi har i verktøykassen for å bekjempe fattigdom.

Å stå utenfor arbeidslivet innebærer ikke bare at du selv går glipp av mange goder.

Det innebærer også at barna dine kan gå glipp av mange goder.

Oppvekstsvilkår og familiebakgrunn har stor betydning for hvilke levekår barn og unge får som voksne.

Barn av foreldre med lav utdanning, lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet har oftere:

• Svakere resultater på skolen og større risiko for ikke å fullføre utdanningen enn andre.
• Svakere tilknytning til arbeidslivet og lavere lønn enn andre når de blir voksne.
• Og - de har oftere dårligere helse og lever kortere enn andre.

Så kjære venner.

Innsatsen for å integrere innvandrere i samfunnet og kvalifisere dem for arbeidslivet er ikke bare en innsats for dem.

Det er også en innsats for barna deres.  

Denne innsatsen starter når nye innbyggere kommer til landet.

De viktigste tiltakene for å kvalifisere voksne flyktninger og innvandrere, er introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Introduksjonsprogrammet kan blant annet bestå av voksenopplæring, videregående opplæring, ulike former for arbeidsmarkedstiltak og aktiviteter i regi av frivillig sektor.

Det er bra med mange gode krefter!

Men vi er nødt til å samordne aktørene, ordningene og virkemidlene for å få dem til å fungere bedre.  

Vi må bruke kreftene våre på en klokere måte.

Så må vi slippe dem som har kommet til Norge inn i arbeidslivet.

Vi vet at jobbsøkere med navn som lyder utenlandsk oftere havner i nei-bunken enn jobbsøkere med norske navn.

Her spiller arbeidsgiverne og partene i arbeidslivet en viktig rolle!

De må rekruttere innvandrere, og sørge for at de blir inkludert og ikke diskriminert.

Norsk arbeidsliv skal levere tjenester og produkter til en mangfoldig befolkning. Da er det en styrke å ha en mangfoldig arbeidsstokk!

Den store etterspørselen etter arbeidskraft gir oss muligheter til å inkludere flere i tiden som kommer.

Men tiden som kommer byr også på utfordringer.

Det norske arbeidslivet er i endring.

Gamle jobber forsvinner og nye oppstår.

Det fører til at behovet for kompetanse også er i endring.

Derfor må utdanningssektoren og arbeids- og velferdssektoren samarbeide tett med arbeidsliv og arbeidsgivere.

Vi må samarbeide slik at de som står utenfor arbeidslivet får kompetanse som etterspørres.

Vi må samarbeide slik at unge som skal inn i arbeidslivet velger en utdanning det er behov for - og fullfører den.

Vi er flere i offentlig sektor som må samarbeide tettere.

Mange av dem som står utenfor arbeidslivet trenger flere former for hjelp på samme tid.

For at det skal være hjelp som hjelper må den være helhetlig.  

NAV har kontakt med mange vanskeligstilte barnefamilier som har behov for hjelp fra flere sektorer - fra skole, helse eller barnevern.

Vi vet at det ofte kan svikte i samarbeidet mellom de offentlige tjenestene her.    

Det er spesielt viktig at vanskeligstilte familier med barn og unge får helhetlig hjelp der de ulike sektorene samarbeider godt.

Vi har - heldigvis - også gode eksempler på samarbeid over sektorgrensene. Neste måned innfører vi ungdomsgarantien som er et samarbeid mellom arbeid, helse og skole. Den innebærer at unge som er i ferd med å falle utenfor skal få tidlig og tett oppfølging.

Slikt samarbeid vil vi ha mer av!

Fire departementer jobber nå sammen om en helhetlig innsats for sosial mobilitet og utjevning av forskjeller.

Arbeidet skal være spesielt rettet inn mot barn, unge og familiene deres, og vil munne ut i en felles stortingsmelding.

Kjære alle sammen.

Innvandrere som kommer til landet møter ulike former for barrierer når de skal bli en del av det norske samfunnet.

De kan møte sosiokulturelle barrierer som følge av manglende språkkunnskaper, manglende forståelse av norsk arbeidskultur og begrensede nettverk.

De kan møte diskriminering.

Arbeid kan være med på å bryte disse barrierene.

Det skjer ikke av seg selv. Vi må jobbe målrettet med inkludering og mot diskriminering i arbeidslivet.

Men vi legger et viktig grunnlag når mennesker møtes og deltar i det samme fellesskapet.

Derfor - kjære venner - ber vi dere komme med innspill til hvordan vi skal lykkes med å bryte barrierene og få flere i jobb.

Jeg ser fram til å høre hva dere har å si!