Arbeidsmarkedstiltak for å få folk ut i jobb lønner seg
Nyhet | Dato: 08.05.2024 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
I Regjeringens verktøykasse for å få folk ut i jobb finnes det en rekke ulike arbeidsmarkedstiltak. En ny rapport slår fast at de fleste arbeidsmarkedstiltakene bidrar til å folk ut i jobb og at de fleste tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Midlertidig lønnstilskudd framstår som tiltaket med best effekt.
- Det er kanskje ikke et stort sjokk at det lønner seg å få folk i jobb, men vi må sørge for at vi bruker pengene godt og på riktige tiltak. Vi bruker i år rundt 11 milliarder på arbeidsmarkedstiltak og denne rapporten viser at det lønner seg, samtidig som den peker på noen ting vi kan forbedre, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Oslo Economics har i samarbeid med forskere fra Frischsenteret gjennomført en overordnet evaluering av arbeidsmarkedstiltak, på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeidsmarkedstiltak er offentlige tiltak som skal styrke tiltaksdeltakernes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid.
- Alle som kan jobbe, skal være i jobb. Arbeid er viktig for den enkelte, som får inntekt, fellesskap på jobb, og opplever mestring og trivsel. Det er også viktig for oss som fellesskap. Vi lever av hverandres arbeid, og trenger at så mange som mulig er i arbeid, skaper verdier og finansierer velferden som kommer hver og en av oss til gode, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
- Arbeidsmarkedstiltak som virkemiddel fungerer for å få flere i arbeid.
- Bruken av midlertidig lønnstilskudd har særlig positiv effekt.
- Utdanning skiller seg fra andre tiltak. Utdanning har store kostnader, men kan ha betydelige positive effekter når tiltaket er ferdig. Det forutsetter motiverte deltakere.
- De aller fleste arbeidsmarkedstiltakene har netto positiv samfunnsøkonomisk nytte.
- Det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt at flere av NAV sine brukere får delta på arbeidsmarkedstiltak og/eller å igangsette tiltak raskere enn i dag.
Midlertidig lønnstilskudd gir best effekt
Midlertidig lønnstilskudd skiller seg ut som tiltaket med de største positive effektene på deltakernes arbeidstilknytning. En forenklet samfunnsøkonomisk beregning viser at summen av prissatte virkninger, som er økt verdiskaping og spart trygd fratrukket samfunnsøkonomiske kostnader, er på 1,1 millioner kroner etter syv år, per tiltaksløp.
Tiltaket innebærer at deltakerne er ansatt og mottar lønn fra en ordinær arbeidsgiver mens vedkommende deltar på tiltaket, noe som forklarer hvorfor andelen i arbeid er høy rett etter oppstart.
- Rapporten viser at mye fungerer bra i dag, men også at vi bør gjøre noen tilpasninger. Ikke alle tiltak fungerer like bra, og det er ikke alt som fungerer like bra for alle. Når vi utvikler politikk for å få flere i jobb, kan vi lære av dette. Vi vil komme med forslag til hva vi kan gjøre for å få flere av de rundt 600 000 som i dag står utenfor inn i jobb. Det er mange folk utenfor arbeidslivet som har mye å bidra med, sier Brenna.
