Forsvarssamarbeidet mellom Norge og USA er svært viktig for vår sikkerhet

Den forverrede sikkerhetssituasjonen i Europa og Russlands angrep på Ukraina medfører en varig endring av våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Dette bidrar til å understreke at Norge på kort varsel må være i stand til å kunne håndtere en negativ og krevende sikkerhetsutvikling. Avtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA, vil legge til rette for at USA kan yte raskere og bedre militær forsterkning av Norge. Regjeringen ber nå om Stortingets samtykke til å inngå avtalen, som også er omtalt som SDCA (Supplementary Defense Cooperation Agreement).

Forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i Nato og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte. Dette forsvarskonseptet har Stortinget tidligere sluttet seg til.

– Det er ikke realistisk at Norge skal forsvare seg utelukkende med egne styrker. Vi er medlem i Nato og vil støtte andre Nato-land slik de vil støtte oss. Dersom vi skal forsvare hverandre i alliansen, er det viktig at USA og andre allierte kan trene, øve, forhåndslagre og på andre måter forberede forsterkning til Norge, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Avtalen vil i seg selv ha positiv effekt for norsk sikkerhet, ved at den tydelig bekrefter at USA fortsatt forplikter seg til å bidra til sikkerhet i Norge og Europa. Amerikansk aktivitet i Norge vil også i årene som kommer utvikles i dialog mellom USA og Norge. Infrastruktur er nødvendig for at Norge kan motta alliert forsterkning i en krise eller krig. Avtalen er en forutsetning for at USA kan investere i militære infrastrukturprosjekter i Norge.

– Norge og USA har samarbeidet godt om forsvaret av Norge i over 70 år. Avtalen inngås med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og Norges folkerettslige forpliktelser. Den endrer ikke norsk base- og atompolitikk, anløpsregler eller norske begrensninger på lagring av visse våpentyper på norsk territorium. Det er dermed ingen grunn til at Russland skal reagere på avtalen. Alliert forsterkning er grunnleggende i Nato-samarbeidet og godt kjent for Russland, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Gjennom avtalen kan det opprettes såkalte «omforente områder» som vil være viktige i videreutviklingen av forsvarssamarbeidet. Det blir opprettet fire slike områder på flystasjonene på Sola, Evenes og Rygge og orlogsstasjonen på Ramsund. Avtalen åpner for at det i fremtiden kan opprettes flere omforente områder.

Avtalen ble fremforhandlet under regjeringen Solberg og ble undertegnet våren 2021. Ettersom avtalen er en sak av særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke til inngåelse nødvendig før den kan tre i kraft. Avtalen var på alminnelig høring høsten 2021.

Det oversendes to proposisjoner til Stortinget.

Utenriksdepartementet oversender Prop. 90 S (2021-2022) Proposisjon til Stortinget om Samtykke til inngåelse av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021.

Forsvarsdepartementet oversender Prop. 89 L (2021–2022) om Lov om gjennomføring av tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA av 16. april 2021 (forsvarssamarbeidsloven) mv.