En balansert sikkerhetspolitikk

Wilhelmsen og Gjerde fra Nupi hevder 21. juni at Nato og især Norge fører en sikkerhetspolitikk som ensidig er innrettet mot avskrekking av Russland, og dermed øker spenningsnivået. Fremstillingen snur virkeligheten på hodet. Norge fører en forutsigbar sikkerhetspolitikk som fremmer stabilitet i våre nærområder.

Helt siden vår inntreden i Nato i 1949 har norske myndigheter balansert avskrekking og beroligelse overfor Russland. Men beroligelse har aldri betydd å uttrykke forståelse for brudd på folkeretten. I 2014 ble grenser forsøkt endret på i Europa for første gang siden andre verdenskrig ved bruk av militær makt. Det er derfor problematisk når Nupi-forskerne legger til grunn at demokratisk valgte ledere i Ukraina sine sympatier vestover bidrar til Russlands følelse av å være "omringet av Nato".

Historisk linje

Beroligelse innebærer heller ikke å redusere vår nasjonale og kollektive forsvarsevne i en mer uforutsigbar tid, for å tekkes Russlands strategiske sikkerhetstenkning og betydelige militære opprustning.

Regjeringen viderefører en lang historisk linje for en balansert sikkerhetspolitikk, tilpasset en generelt mer krevende situasjon etter 2014. På den ene siden styrker vi vårt nasjonale forsvar; forsvarsutgiftene har økt med 24 prosent siden 2013, vi investerer tungt i strategiske kapasiteter, og statsministeren har annonsert et ytterligere løft for Forsvaret i tiden fremover. Vi øver også mer med våre allierte – i Norge og utenfor - enn vi har gjort de siste 20 årene.

På den annen side ligger langvarige historiske beroligelsestiltak fast, slik som ikke å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk jord i fredstid, eller tillate atomvåpen på norsk jord i fredstid, og å regulere utenlandsk militær aktivitet i Finnmark i fredstid. Og vi viderefører en konstruktiv dialog og bilateralt samarbeid med Russland, særlig i nord.

Redelig å belegge påstanden

Når Nupi-forskerne beskylder regjeringen for "språklig tilsløring" av basepolitikken, ville det være redelig av dem å belegge påstanden.

Basepolitikken har vært definert og utøvd av norske regjeringer i syv tiår, tilpasset til det utfordringsbildet man har sett. Den har vært ramme for permanente Nato-hovedkvarter, massive infrastrukturinvesteringer og langt mer omfattende alliert nærvær og øvingsaktivitet enn vi ser i dag – for å nevne noen eksempler.

Tiltakene vi nå gjør for å legge til rette for allierte forsterkninger, kan ikke med noen rimelighet oppfattes som provoserende eller spenningsdrivende.

Regjeringen ønsker et godt bilateralt forhold med Russland, en styrking av samarbeidet og nyttig politisk dialog på ulike områder. Gjennom at Norge ivaretar egne sikkerhetsinteresser i tråd med en forutsigbar og balansert sikkerhetspolitikk, bidrar vi til fortsatt stabilitet i nord.