– Norge viser alliert samhold gjennom vårt bidrag i Litauen

Forstørr bilde

– Det er viktig å vise alliert samhold gjennom vårt bidrag i Litauen. Sjelden har båndene og solidariteten vært sterkere enn nå, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Norge har siden 2017 sendt  soldater til Natos styrker, enhanced Forward Presence (eFP), i Litauen. Dette er en del av Natos tiltak for å beskytte medlemsland som trenger alliert støtte for å ivareta sin sikkerhet. De norske soldatene tjenestegjør i et område, den polsk-litauiske grenseregionen, som spiller en viktig rolle i Natos forsvars- og forsterkningsplaner.

– Dette er et godt eksempel på alliert samhold og arbeid for vår felles sikkerhet i Nato. Norske soldater er tilstede i et land der frykten for et militært angrep er både forståelig og langt mer utbredt enn i Norge. Norske soldater som tjenestegjør i Litauen og i Baltikum nå, gjør det i en svært spesiell tid, sier Huitfeldt.

Møter norske soldater

Utenriksministrene besøker i dag Forsvaret på Bardufoss og får se noen av deres kapasiteter. Litauens utenriksminister Gabrielus Landsbergis møter også norske soldater som skal tjenestegjøre i hjemlandet fra januar neste år. Det er 160 soldater og befal som nå gjør seg klare til avreise.

I avdelingen som reiser, er det blant annet et nasjonalt støtteelement, kompaniledelse, oppklaringsenheter, militærpoliti, ingeniøravdeling og ildledere. De norske soldatene er også ansvarlige for å stille transport-, forsynings- og vedlikeholdsressurser tilgjengelig. Den norske styrken er en del av en internasjonal tyskledet brigade.

– Det er en helt annen historie som ligger til grunn for den sikkerhetspolitiske vurderingen i Litauen, og i Baltikum. Dette er land som etter den kalde krigen har blitt en del av Nato-alliansen, og som i dag er en del av Natos grense mot Russland. Allierte bidrag gjør avskrekkingen reell, men er i hovedsak et beroligende og defensivt tiltak, sier Huitfeldt.

Sterkere samhold

Alle land har rett til å trene og øve med de nasjoner de ønsker innenfor sitt eget territorium, så lenge de gjør dette i henhold sine internasjonale forpliktelser. De norske styrkene er en etterspurt ressurs i Nato.

– Det er en helt spesiell tid vi nå lever i. Trolig er det sikkerhetspolitiske bildet endret for lang tid. Natos betydning for vårt kollektive forsvar er blitt viktigere. Det samme har vår felles innsats for å fortsette å vise solidaritet med Ukraina. Deres kamp for suverenitet er vår alles kamp for de verdiene vi står for. På samme måte er vår innsats i Litauen en innsats for hele Nato, sier Huitfeldt.

– Det er ingen overhengende fare for krig i Litauen, og de norske soldatene skal bidra til at det forblir slik. De skal forhindre russisk aggresjon,  sier hun.