Barentshavkonferansen 2023

Sjekkes mot fremføring. 

Kjære alle sammen,

Det er en stor glede å åpne Barentshavkonferansen.

Her i Hammerfest, er ringvirkninger av petroleumsvirksomheten synlige. Vi ser det når vi skuer ut mot Barentshavet, mot Melkøya og til og med i byen.

Hammerfest er en av byene jeg har reist mest til som olje- og energiminister, noe som er bare rett og rimelig.

Sist jeg var her, i desember i fjor, mottok jeg utbyggingsplanen for økt gassproduksjon og elektrifisering av Melkøya.

Snøhvit Future-prosjektet vil øke gassproduksjonen og forlenge produksjonen til 2040. Utslippene - fra det som er ett av de største punktutslippene i Norge - vil kuttes med 850,000 tonn CO₂ per år. Selskapenes beslutning om å kutte utslippene med omlegging til drift med kraft fra nettet er i tråd med etablert politikk og politiske signaler over tid.

Det var en fin desemberdag da PUD-en ble levert. En stor dag – det er ikke hver dag jeg mottar søknader om fremtidsretta prosjekter som både innebærer mer energiproduksjon og mindre klimautslipp.

Egentlig akkurat det vi trenger.

Men prosjektet har blitt omstridt. Det har vært debatter og innlegg for og imot både nasjonalt og lokalt. 

Jeg mener at utgangspunktet for debatten noen ganger blir feil. Snøhvit Future – som både er viktig for å sikre Europa nok energi i årene som kommer, viktig for å kutte klimautslipp lokalt og viktig for å trygge eksisterende arbeidsplasser i Finnmark – snakkes om som et problem.

Det er en stor mulighet.

Bør ikke da debatten handle om hva som skal til for at det kan realiseres?

Det er ingen tvil om at kraftsituasjonen i Finnmark er en utfordring, og noe vi vil vektlegge i behandlingen av søknaden. Allerede i dag er det kraftunderskudd her, og som vi er godt kjent med nå, er det ikke kapasitet til ytterligere forbruk i dagens nett.   

Da må vi sørge for at det bygges mer nett, og mer kraft. Vi må sørge for at Finnmark kommer styrka ut – og få etablert kraftproduksjon som kan trygge både nye og eksisterende arbeidsplasser i mange tiår framover. Karbonfangst og -lagring-forslaget som er løst fremmet vil ikke gi Finnmark mer kraft.

Finnmark trenger den kraften. I en tenkt situasjon der Melkøya ikke hadde reservert 400 MW i nettet så ville ikke det betydd at alle prosjektene det ikke finnes kraft til nå plutselig hadde fått det.

Men det ville fremdeles manglet rundt 1.250 MW.

Vi må løse kraftsituasjonen i Finnmark – ikke for å kunne velge landbaserte prosjekter foran arbeidsplasser på vann – men for å lykkes med alt.

Hvorfor skal ikke Finnmark utvikles på samme måte som utvikler resten av landet?

Jeg mener det finnes måter vi kan realisere mulighetene i Finnmark på, og samtidig kutte klimautslippene som vi må for å redde kloden vår.

Jeg er for eksempel opptatt av at vi skal legge til rette for at havvind kan bidra til å løse kraftutfordringene langs hele kysten vår.

Direktoratsgruppen som har jobbet med nye områder har identifisert flere spennende arealer i nord, arealer som på en god måte kan balansere behovet for mer kraft, ivaretakelse av natur og miljø og sameksistens med andre næringer.

Mitt mål er at vi sammen raskt kan prioritere ett av disse områdene, slik at vi fortest mulig kan få startet arbeidet med å åpne et område for havvind i nord. Vi vil vurderer muligheten for at dette kan inkluderes i en utlysning allerede i 2025.

Vi trenger arbeidsplasser både til lands og til vanns.

Verdiskapingen på sokkelen har vært og er utrolig viktig for at vi har kunnet bygge opp den velferdsstaten vi har i dag. Petroleumssektoren sikrer arbeidsplasser over hele landet, og det siste året har det også blitt veldig synlig hvor viktig bidraget fra norsk sokkel er for Europas energisikkerhet.

Norge dekker om lag en fjerdedel av EU og Storbritannia sitt årlige gassbehov. I fjor økte vi leveransene av gass med 8 pst. tilsvarende 100 TWh energi.

Oppstarten av Melkøya og leveransene her fra Hammerfest stod for om lag halvparten av denne økningen. 

Vi ligger an til å kunne levere det samme høye nivået i år også, og med dagens planer og prosjekter forventes det at vi kan opprettholde produksjonen fra norsk sokkel på et høyt nivå det neste tiåret.

Men så vil produksjonen gå relativt raskt nedover, med mindre det blir gjort nye store funn.

For å finne må vi lete.

Vi vil legge til rette for fortsatt leteaktivitet gjennom tildeling av areal.

TFO-rundene er sentrale. Det er langt dette landet, det meste er nord. Det gjelder også for regjeringens forslag til TFO 2023. Vi har foreslått i høringen å utvide med hele 92 blokker i nord, 78 av disse i Barentshavet.

Samtidig vet vi at Hammerfest LNG i dag er eneste infrastruktur for eksport av gass fra Barentshavet. Basert på anslått produksjon fra Snøhvit-feltet alene vil LNG-anlegget på Melkøya være fullt utnyttet til rundt 2040.

Det betyr at øvrige gassressurser i Barentshavet vil være innelåst i lang tid dersom vi ikke får realisert økt eksportkapasitet.

Men Barentshavet er det havområdet på norsk sokkel med høyest forventninger til uoppdagede gassressurser. Det kan være en ond sirkel at mangel på ledig eksportkapasitet påvirker selskapenes interesse for å utvikle de gassfunnene vi har i dag og interessen for å lete etter gass, samtidig som mer leting etter gass og flere funn vil være viktig for å styrke grunnlaget for å øke gasseksportkapasiteten i Barentshavet.

Her må vi alle ta ansvar.

Mandag forrige uke leverte Gassco sin oppdaterte vurdering av gasstransportalternativer i Barentshavet sør. Gasscos vurdering er at det vil være lønnsomt for samfunnet med økt gasstransportkapasitet i Barentshavet.

Som mange sikkert allerede har fått med seg, så er vurderingen til Gassco at et nytt gassanlegg her i nord med en rørledning ned til Norskehavet fremstår som den beste løsningen av de ulike alternativene som er vurdert. Dette er også det alternativet som fremstår som den beste områdeløsningen, altså det alternativet som gir best kapasitet og fleksibilitet for innfasing av eventuelle tilleggsressurser.

Arbeidet er fremdeles umodent, men leting etter mer ressurser er viktig for å avklare om det er kommersielt grunnlag for et industrielt drevet arbeid for å øke gasseksportkapasiteten.

Økt gasseksportkapasitet vil kunne være en nøkkelfaktor for den videre utviklingen av Barentshavet som petroleumsprovins. Dette vil kunne legge til rette for tidsriktig utvikling av påviste gassressurser og mer leting etter gass.

Barentshavet er lillebror nå – men likevel svært viktig for norsk olje- og gassvirksomhet. Vi får stadig flere felt utbygd. Det er store, forventede uoppdagede ressurser.

I løpet av det siste året har vi fått flere positive leteresultater her. Lupa-funnet nær Goliat var det største gassfunnet på norsk sokkel i 2022. I tillegg er det gjort funn på Snøfonn i Castberg-området og Countach nær Goliat. Det planlegges flere nye letebrønner.

Det er også stor aktivitet innen utbygging og drift i Barentshavet. Snøhvit og Goliat er i drift og utbyggingen av Castberg-feltet går framover med planlagt produksjonsstart i fjerde kvartal 2024.

Wisting er det største oljefunnet på norsk sokkel som ikke er bygget ut. Rettighetshaverne arbeider nå aktivt med planene for utbygging. Det er viktig og bra.

Jeg har en klar oppfordring og forventning til næringen at de nå er sitt samfunnsansvar bevisst. Det betyr at de snur alle steiner for å finne mer gass i Barentshavet og at arbeidet med å realisere økt gasseksportkapasitet fortsetter.

Petroleumseventyret i nord har bare så vidt begynt.

Regjeringen vil være med å løfte denne regionen, og vi skal utvikle, ikke avvikle petroleumsnæringen.

Det handler om flere ting, vi har vært innom en del av det allerede:

• Legge til rette for kutt av klimautslipp
• Legge til rette for økt produksjon fra eksisterende felt
• Legge til rette for leting

I tillegg er det viktig at vi ikke bare i Finnmark, men i hele landet, gjør grep for å få til raskere utbygging av ny fornybar kraft og nytt nett. Dette må gjøres med kommunene på laget, og på en måte som sikrer viktige interesser som reindrift og naturmangfold.

I tillegg må vi legge til rette for at flere kloke hoder velger å gå inn i energisektoren, inkludert petroleumsindustrien.

For å lykkes med det må sørge for at næringen er tilgjengelig og attraktiv, både for folk som er i arbeidslivet nå og for unge mennesker som skal velge hvilken retning de ønsker å gå i.

Det er enda en grunn til at vi ikke bør diskriminere mellom arbeidsplasser til lands og til vanns.

Vi trenger at flere velger energibransjen. Vi har store oppgaver foran oss!

Litt senere i dag er jeg så heldig at jeg skal besøke Hammerfest Videregående skole og snakke om akkurat dette.

Det finnes ikke en bedre tid å gå inn i en så spennende næring – som sitter med nøkkelen til å løse flere av vår tids største utfordringer:

• Klimakrisen.
• Energikrisen.
• Trygge eksisterende og nye arbeidsplasser.

Kjære venner, mulighetene er mange i Norge!

Vi er tross alt ganske heldige som bor akkurat her.

Vi er heldige som har dere.

Vi har kompetansen, næringslivet, ressursene og mulighetene til å ta viktige skritt i retning av å være en betydelig leverandør, ikke bare av olje og gass, men også de nye løsningene takket være olje og gass og fornybare ressurser.

Så skal vi, myndighetene, bidra med rammevilkår, virkemidler og en retning for å videreutvikle aktiviteten i Barentshavet og aktiviteten på norsk sokkel,

Norge skal være industriens førstevalg.

For oss og generasjonene etter.

Igjen, tusen takk og takk for oppmerksomheten!