Bedre lokal forankring i solkraftsaker

Olje- og energidepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet foreslår endringer i energiloven og plan og bygningsloven (pbl.) som gjelder prosesser for etablering av konsesjonspliktige solkraftanlegg på land. Forslagene innebærer en endring i beslutningsprosessene og er hovedsakelig etter samme mønster som ble vedtatt for vindkraftanlegg i juni i år, jf. Prop. 111 L (2022-2023).

Departementene ser fordeler med like regler på tvers av teknologiene, men høringen er viktig blant annet for å avdekke om det er særlige forhold som tilsier andre regler for solkraftanlegg. Det er langt mindre erfaring med solkraftanlegg enn det var for vindkraftanlegg da endringene for behandling av vindkraftanlegg ble vedtatt i sommer.

Hovedgrepet i forslaget er at det skal gjøres en overordnet avklaring av arealbruken etter pbl. gjennom områderegulering, før det kan gis konsesjon til solkraftanlegget etter energiloven. Dette vil gi mer forutsigbare rammer for utbygging av solkraft i et område. Konsesjonsbehandlingen videreføres som en helhetlig samfunnsøkonomisk avveining av alle fordeler og ulemper ved prosjektet.

– Solkraft blir stadig mer aktuelt, etter de siste årenes teknologiutvikling, høye kraftpriser og kostnadsutvikling. Det er sannsynlig at solkraft vil få en større rolle i det norske kraftsystemet framover. Med dette lovforslaget legges det opp til at kommunene får den samme makta over utvikling av solkraftprosjekter i sine områder, som det som gjelder for vindkraft. Dette vil gi grunnlag for videre utbygging av solkraft, som kan bidra til å styrke kraftbalansen og nå de nasjonale klimamålene, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Det overordnede formålet med forslaget til lovendringer er å styrke kommunenes rolle i planlegging og utbygging av solkraft på land. Mål om effektive og ressursbesparende prosesser som bidrar til å redusere konfliktnivået, er viktige hensyn i forslaget.