Bedre og raskere straffereaksjoner for ungdom – nye lovendringer

Lovendringene som trer i kraft fra 1. september setter tydelige grenser og strengere krav. Unge som begår kriminelle handlinger skal møtes med en rask og treffsikker reaksjon.

– Vi må være tydelige på at kriminalitet har konsekvenser. Ungdomsstraff skal ikke være frivillig og politiet skal kunne hente ungdommer som ikke følger opp ungdomsstraffen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Lovendringene er et av regjeringens tiltak mot den bekymringsfulle utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten. Politiet rapporterer om at barne- og ungdomskriminaliteten har stabilisert seg på et høyt nivå, og vi har i sommer sett svært alvorlige voldshendelser begått av unge personer. Ulike aktører har etterlyst mer effektive virkemidler og tiltak for å stoppe barn og unge fra å ødelegge eget og andres liv.

Med de nye lovendringene vil krav om at en ungdom har begått gjentakende eller alvorlig kriminalitet for å idømmes ungdomsstraff fjernes. Domstolene får flere handlingsalternativer slik at de kan kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel og oppholds- og kontaktrestriksjoner med elektronisk kontroll.

– Hvis en ungdom som gjennomfører ungdomsstraff ikke følger de kravene som stilles, for eksempel at han ruser seg og oppholder seg på steder han ikke skal, kan domstolen bestemme at ungdommen må fortsette straffegjennomføringen med fotlenke, sier Mehl.

De nye reglene ble vedtatt enstemmig i Stortinget i desember 2023. Disse endringene trer i kraft 1. september i år. I tillegg er det gjort et arbeid etter anmodningsvedtak i Stortinget, og regjeringen la rett før sommeren frem en lovproposisjon som skal legge til rette for at det lokalt kan etableres hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner under 18 år. Disse forslagene er til behandling i Stortinget. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering mener det er viktig at ungdom får en rask reaksjon etter at lovbruddet er begått.

  • Det rettslige rammeverket forenkles, og virkeområdet for ungdomsstraff utvides. Det innføres et tydelig tosporet system der ungdomsstraff idømmes av domstolen, mens ungdomsoppfølging kun ilegges av påtalemyndigheten.
  • Domstolene får flere handlingsalternativer, deriblant muligheten til å kombinere ungdomsstraff med inntil 6 måneders ubetinget fengsel i de mest alvorlige sakene.
  • Domstolene kan også kombinere ungdomsstraff med rettighetstap, herunder kontaktforbud/oppholdsforbud med elektronisk kontroll.
  • Ved brudd på vilkår kan domstolene velge mellom helt eller delvis å fullbyrde den subsidiære fengselsstraffen (som tidligere), omgjøre til samfunnsstraff eller betinget fengsel, eller fortsette gjennomføringen med vilkår om oppholds- og kontaktrestriksjoner som kan kontrolleres med elektronisk kontroll.
  • Krav om at lovbryteren har begått gjentakende eller alvorlig kriminalitet for å idømmes ungdomsstraff fjernes.
  • Krav om samtykke fra ungdommen og ungdommens verge til ungdomsstraff fjernes. I stedet innføres krav om at domstolen må anse ungdomsstraff som en egnet reaksjon.
  • Krav om samtykke underveis i straffegjennomføringen fjernes for både ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Dette gjelder ikke tiltak som etter sin art krever ungdommens samtykke, som behandling eller arbeid. Det foreslås samtidig å lovfeste ungdommens rett til medvirkning, og å innføre en klageadgang.
  • Det innføres en hjemmel for at ungdommen kan avhentes av politiet ved uteblivelse fra ungdomsstraff.

Flere endringer:

  • Lovendringen skal sikre en mer effektiv tidsbruk før reaksjonsfastsettelsen, blant annet ved å lovregulere den tverretatlige koordineringsgruppen, og å åpne for større fleksibilitet i bruken av personundersøkelser for mindreårige.
  • Det skal sikres en mer effektiv tidsbruk etter reaksjonsfastsettelsen, blant annet ved å innføre én ukes frist for oversendelse av saken til konfliktrådet, lovfeste oppstartstidspunkt og kreve frist for konfliktrådets oppstart «uten ugrunnet opphold», samt å åpne for at ungdomsplanen kan fastsettes og straffegjennomføring iverksettes uavhengig av den gjenopprettende prosessen.
  • Det rettslige rammeverket skal forenkles ved å begrense antallet overføringsgrunnlag til ungdomsreaksjonene, for å sikre likebehandling og unngå ulike konsekvenser i saker av samme alvorlighetsgrad.
  • I tillegg tydeliggjøres reglene for informasjonsdeling. Kravet om samtykke ved informasjonsdeling videreføres inntil videre. Spørsmålet om en generell adgang til å dele informasjon om ungdommen uavhengig av taushetsplikt og samtykke må utredes videre, og vurderes i pågående arbeid med ny lovregulering av behandling av personopplysninger under varetekt og straffegjennomføring.
  • Vilkårene for idømmelse av ungdomsstraff klargjøres. Kravet om «bosted i Norge» tydeliggjøres, og det åpnes for at ungdomsstraff kan idømmes selv om enkelte mindre alvorlige lovbrudd er begått etter fylte 18 år, forutsatt at lovbruddene som pådømmes for det vesentlige ble begått før lovbryteren fylte 18 år.
  • Øvrig regelverk klargjøres, herunder reglene om utsatt oppstart og avbrutt gjennomføring, ungdomsplanens innhold, oppnevning av midlertidig verge og advokatbistand, samt brudd og bruddhåndtering.
  • Det tilrettelegges for bedre tverrsektorielt samarbeid, ved å forplikte konfliktrådet til et aktivt samarbeid med andre offentlige instanser, slik at ungdommen kan nyttiggjøre seg de ytelsene vedkommende har krav på etter lovgivningen.
  • Det legges til rette for god ivaretakelse av fornærmede samt for gjenopprettende prosess og bygging av relasjoner rundt ungdommen.
  • Kravet om at det gjenopprettende møtet mellom ungdommen og fornærmede skal være obligatorisk, fjernes.

I tillegg til forbedringene av ungdomsreaksjonene, åpnes det for at påtalemyndigheten kan ilegge oppholdsforbud overfor ungdom mellom 15 og 18 år. Formålet med endringen er å bidra til å beskytte denne gruppen mot å begå fremtidig kriminalitet, samtidig som forbudet vil kunne bidra til å motvirke rekruttering til, og bryte opp, uheldige miljøer. Forbudet kan ikke kontrolleres med elektronisk kontroll.

Regjeringen har i 2024 prioritert omlag 19 millioner kroner for å gjennomføre de vedtatte lovendringene og forbedre straffereaksjonene.