Bedre og raskere straffereaksjoner for ungdom – nye lovendringer

Lovendringene som trer i kraft fra 1. september setter tydelige grenser og strengere krav. Unge som begår kriminelle handlinger skal møtes med en rask og treffsikker reaksjon.

– Vi må være tydelige på at kriminalitet har konsekvenser. Ungdomsstraff skal ikke være frivillig og politiet skal kunne hente ungdommer som ikke følger opp ungdomsstraffen, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Lovendringene er et av regjeringens tiltak mot den bekymringsfulle utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten. Politiet rapporterer om at barne- og ungdomskriminaliteten har stabilisert seg på et høyt nivå, og vi har i sommer sett svært alvorlige voldshendelser begått av unge personer. Ulike aktører har etterlyst mer effektive virkemidler og tiltak for å stoppe barn og unge fra å ødelegge eget og andres liv.

Med de nye lovendringene vil krav om at en ungdom har begått gjentakende eller alvorlig kriminalitet for å idømmes ungdomsstraff fjernes. Domstolene får flere handlingsalternativer slik at de kan kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel og oppholds- og kontaktrestriksjoner med elektronisk kontroll.

– Hvis en ungdom som gjennomfører ungdomsstraff ikke følger de kravene som stilles, for eksempel at han ruser seg og oppholder seg på steder han ikke skal, kan domstolen bestemme at ungdommen må fortsette straffegjennomføringen med fotlenke, sier Mehl.

De nye reglene ble vedtatt enstemmig i Stortinget i desember 2023. Disse endringene trer i kraft 1. september i år. I tillegg er det gjort et arbeid etter anmodningsvedtak i Stortinget, og regjeringen la rett før sommeren frem en lovproposisjon som skal legge til rette for at det lokalt kan etableres hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner under 18 år. Disse forslagene er til behandling i Stortinget. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering mener det er viktig at ungdom får en rask reaksjon etter at lovbruddet er begått.

I tillegg til forbedringene av ungdomsreaksjonene, åpnes det for at påtalemyndigheten kan ilegge oppholdsforbud overfor ungdom mellom 15 og 18 år. Formålet med endringen er å bidra til å beskytte denne gruppen mot å begå fremtidig kriminalitet, samtidig som forbudet vil kunne bidra til å motvirke rekruttering til, og bryte opp, uheldige miljøer. Forbudet kan ikke kontrolleres med elektronisk kontroll.

Regjeringen har i 2024 prioritert omlag 19 millioner kroner for å gjennomføre de vedtatte lovendringene og forbedre straffereaksjonene.