Bedre oppgavedeling for å få ned ventetidene
Nyhet | Dato: 04.09.2024 | Helse- og omsorgsdepartementet
Som en del av Ventetidsløftet har helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre kommet til enighet med fagforeningene om flere oppgaver som i større grad kan deles, og som vil bidra til å få ned ventetidene.
– Jeg er stolt av at vi i partnerskapet i Ventetidsløftet har blitt enige om gode premisser for oppgavedeling og en liste med oppgaver som kan deles i bredere omfang. Dette er prosjekter man har god erfaring med flere steder i sektoren. Denne listen er nå sendt over til sykehusene, slik at de kan finne gode lokale løsninger sammen med fagforeningene lokalt, sier Vestre.
Mandag 2. september besøkte Vestre, Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Legeforeningen og Delta, OUS Aker sykehus. Her har de blant annet gjennomført bedre oppgavedeling ved at ergo- og fysioterapeuter følger opp pasienter etter et håndleddsbrudd, en oppgave som tidligere lå til legene. De har også fått på plass forsyningsmedarbeidere som gjør oppgaver sykepleiere tidlige hadde ansvar for, som for eksempel å sterilisere operasjonsutstyr- og saler.
– Det er veldig spennende å snakke med helsepersonellet om hvordan de jobber med oppgavedeling på OUS Aker sykehus. Bedre oppgavedelingen bidrar til riktig bruk av kompetanse og tid og pasientene får god oppfølging av høy kvalitet. Vi må spre disse gode eksemplene sånn at vi kan lære av hverandre. Det vil også bidra til å frigjøre ressurser for å få ned ventetidene i vår felles helsetjeneste, sier Vestre.
Over hele landet pågår det arbeid for å fremme hensiktsmessig oppgavedeling i sykehusene. Behovene for konkret oppgavedeling, og hvem som skal ivareta hva, vil kunne variere mellom ulike arbeidssteder, avdelinger og i arbeidsprosesser.
– Forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene er en forutsetning for endret oppgavedeling, sier Vestre
Partene i ventetidsløftet har blitt enige om:
Gode tiltak innen oppgavedeling
Poliklinikker og sengeposter
- Helsefagarbeidere kliniske prosedyrer som blodprøver, NEWs score, sårskift, kontakt med kommunen ved overføring, bistand med hjelpemidler
- Helsesekretærer – blodprøver, administrative oppgaver
- Sykepleiere – kliniske prosedyrer og poliklinisk oppfølging, flere muligheter alene og i team eks. beinmargsundersøkelse, ultralyd, BOTOX/GON-blokade, første konsultasjon i utredning, anamneseopptak, henvisning til diagnostikk i sykehuset
Intensiv- og operasjonsavdelinger
- Helsefagarbeidere – stell, observasjon i intensivavdeling
- Helsefagarbeider – oppgaver i forbindelse med kirurgi
- Portører – klargjøring av pasienter, blodprøvetaking, logistikkoppgaver, forsyning og forflytning av pasienter
- Sterilforsyningstekniker – klargjøring av operasjonssal, renhold av instrumenter
Psykisk helsevern
- Sikre god og hensiktsmessig oppgavedeling mellom relevante personellgrupper, bla. mht. kliniske og sosialfaglige oppgaver
Administrasjon
- Helsesekretærer – ivareta merkantile oppgaver, klargjøring av resepter, blodprøvetaking
Renhold
- Renholdsarbeidere avlaster sykepleiere og helsefagarbeidere for oppgaver.
- Hensiktsmessig oppgavedeling skal også bidra til god ressursutnyttelse og effektive arbeidsprosesser i vår felles helsetjeneste.
- Forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene er en forutsetning for endret oppgavedeling. Som del av sin lovpålagte plikt til å sikre at tjenestene som ytes er forsvarlige må virksomhetene legge til rette for å sikre at både personellet som skal yte tjenestene og personellet som skal påse at tjenestene blir ytt blir i stand til å overholde forsvarlighetskravet. Det innebærer blant annet at:
- Det gjennomføres risikovurderinger ved endret oppgavedeling før iverksettelse
- Konsekvensene av endret oppgavedeling kartlegges
- Mekanismer for kvalitetssikring skal etableres og innføres
- Den til enhver tid gjeldende ansvars- og arbeidsfordelingen skal være kjent og innarbeidet innad i tverrfaglige team og i organisasjonen for øvrig
- Det skal etableres og implementeres prosedyrer, rutiner og støttesystemer for arbeidsprosessene og for ivaretakelse av uønskede hendelser.
- Kompetanse og bruk av personell skal bygges nedenfra og oppgavene skal løses på hensiktsmessig kompetansenivå, samtidig som kravet til forsvarlige helse- og omsorgstjenester skal ivaretas.
- Alle tiltak skal forankres lokalt i samarbeid mellom partene. Gode ansettelsesforhold, arbeidsvilkår og et godt og trygt arbeidsmiljø er grunnleggende for jobbtilfredshet, psykologisk trygghet og for å ivareta personellets psykiske og fysiske helse, samt de ansattes trygghet på arbeidsplassen.
- Ledere skal ha tilstrekkelige rammevilkår i form av ressurser, handlingsrom, og tilgjengelige støttesystemer for å kunne utøve sitt lederansvar. Førstelinjeledere, og særlig kliniske førstelinjeledere, har en særlig sentral posisjon når det gjelder arbeidet med hensiktsmessig oppgavedeling.
- Systematisk kartlegging av arbeidsprosesser og kompetanse legger grunnlaget for hensiktsmessig oppgavedeling på individnivå, i team, i enhetene og på tvers av de organisatoriske enhetene i tjenesten. Slik kartlegging er en forutsetning for tilrettelagt kompetanseutvikling som er nødvendig for å lykkes med hensiktsmessig oppgavedeling.
(Førstelinjeledere defineres som ledere som enten har økonomi-, person- og/eller fagansvar og er nær pasientbehandlingen.)
- 13. mai inngikk regjeringen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF Ventetidsløftet.
- Mål i ventetidsløftet: Partnerne vil jobbe sammen for å snu trenden og sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetid i 2024 og 2025, slik at vi i perioden får en markant reduksjon i ventetidene som legger til rette for å nå de langsiktige målene definert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
- I Revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget 2,1 mrd. kroner i økte bevilgninger til sykehusene begrunnet i arbeidet med å redusere ventetidene og styrke sykehusøkonomien. 1,7 mrd. kroner er en varig styrking.
- Partnerne i ventetidsløftet jobber langs tre hovedspor for å oppnå målsetningen om at ventetidene skal ned. De tre hovedsporene er helsepersonell, innovasjon og samarbeid.
Aktuelle tiltak er blant annet bedre ansvar- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kvelds- og helgeåpne poliklinikker, mer bruk av administrativt personell, digitale løsninger og KI, samt bruk at medisinsk teknisk utstyr og samarbeid med private og ideelle aktører etter avtale med og prioritering av det offentlige. - Partnerne er enige om at tiltak bør prioriteres innen fagområder som er kjennetegnet av ett eller flere av følgende kriterier:
- behandler pasienter med alvorlige tilstander og høy risiko for forverret helse ved lange ventetider,
- mange pasienter på venteliste og/eller i forløp og
- lange ventetider.
- Det avholdes møter mellom partnerne om lag annenhver måned for å vurdere og diskutere status i arbeidet.
- Det er opprettet to arbeidsgrupper for henholdsvis ansvars- og oppgavedeling og KI og teknologiske løsninger. Arbeidstakerorganisasjonene har representanter i begge grupper.
- Som et resultat av arbeidet har helse- og omsorgsministeren kommet til enighet med fagforeningene om aktuelle områder for oppgavedeling som er oversendt de regionale helseforetakene. Det arbeides videre i en utvidet gruppe med andre aktuelle områder for oppgavedeling. Arbeidet skal ferdigstilles til 17. oktober.