Behov for å styrke alliert sikkerhet og fortsatt støtte til Ukraina
Nyhet | Dato: 15.02.2024 | Forsvarsdepartementet
- Bakteppet for dagens NATO-møte er dystert. Vi er snart to år inn i Russlands angrepskrig mot Ukraina. Det er et før og etter 24. februar 2022. Dette er ikke en pause, en parentes i historien, men et tydelig brudd. Vi må skjønne at de sikkerhetspolitiske utfordringene ikke går over med en slutt på krigen i Ukraina, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
På dagens forsvarsministermøte i NATO sto tre saker på agendaen med stor betydning for Norge. NATOs rolle i støtten til Ukraina, økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien og videreutvikling av NATOs kollektive forsvar.
- For Norge er det viktig at Joint Force Command Norfolk blir oppbemannet så raskt som mulig, og at vi kan samle Norden under felles kommando og under samme regionale forsvarsplan, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Under toppmøtet i Vilnius i sommer vedtok alliansen en ny kommandostruktur og nytt planverk.
- Etter den kalde krigen tok kriser utenfor NATOs kjerneområde nesten all oppmerksomhet. Vi fikk en kommandostruktur i NATO som kjente Afghanistan bedre enn sin egen hjemmebane. Nå handler det igjen om kollektivt forsvar. Det er bra sett med norske øyne, og det påvirker også vår egen forsvarsplanlegging. Vi må ta hensyn til nye krav fra NATO når vi nå arbeider fram en ny langtidsplan for forsvarssektoren, sier Gram.
Svensk NATO-medlemskap
Den norske forsvarsministeren er utålmodig etter å få Sverige inn i alliansen.
- Det kan virkelig ikke vente lenger. For Norge representerer finsk og svensk NATO-medlemsskap et tidsskille. Regjeringens ambisjon er at Norden skal bli den best integrerte regionen i NATO, sier Gram.
Nordic Response 24 blir første anledning til å teste et samlet Norden i NATO. Øvelsen får sitt tyngdepunkt i det nordlige Norge, Sverige og Finland og vi venter opp mot 20.000 allierte soldater fra minst 14 land.
- Betydningen av at allierte styrker trener og øver i Norge har økt. Det dreier seg ikke bare om å kjenne til norsk terreng og norsk klima. Det er en del av vår strategi for å forhindre og forebygge konflikt, sier forsvarsministeren.
Økt produksjonskapsitet i forsvarsindustrien
NATOs plan for å styrke industriproduksjonen – Defence Production Action Plan (DPAP) ble vedtatt under toppmøtet i sommer. Den er blant annet fulgt opp med rammeavtaler for kritiske ammunisjonstyper til en verdi av 2,4 milliarder euro.
- Vår vestlige forsvarsindustri har vært tilpasset en fredstidsproduksjon, mens Russland nå produserer for krig. Fra regjeringens side har vi gjort en rekke tiltak for å legge til rette for økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri, men både vi og andre allierte må se på ytterligere grep for å få opp produksjonen, sier Gram.