Beklagelig at Litauen i dag har besluttet å trekke seg fra klasevåpenkonvensjonen

Norge var en av initiativtakerne for klasevåpenkonvensjonen da den ble vedtatt i Oslo i 2008. Tilsluttede stater forplikter seg til å forby produksjon, bruk, lagring og transport av klasevåpen. Litauen har vært tilsluttet konvensjonen siden 2011, men har i dag besluttet å trekke seg. Etter Russlands angrepskrig mot Ukraina er sikkerhetssituasjonen i Europa dramatisk endret. Trusselen fra Russland og Litauens utsatte beliggenhet er sentral i begrunnelsen for Litauens beslutning.

– Vi har forståelse for Litauens bekymringer, men nedrustningskonvensjoner er ikke bare forpliktelser som gjelder i fredstid. De er særlig viktige når land er i krig. Det betyr noe hvordan kriger kjempes. Det er derfor vi må opprettholde internasjonale regler, normer og forpliktelser for krigføring, også når sikkerhetssituasjonen endrer seg. De enorme lidelsene for befolkningen i Ukraina og Gaza er en sterk påminnelse om dette, sier Eide.

Klasevåpen dreper og lemlester uten å skille mellom sivile og militære ofre. Sivile skal beskyttes. Likevel er opp mot 90 prosent av ofrene fra klasevåpen sivile. Norge har gjennom mange år vært en pådriver for humanitær nedrustning, og er en stor giver i den globale mineinnsatsen. Vi støtter nå rydding av udetonerte eksplosiver under og etter væpnet konflikt i om lag 20 land, blant annet gjennom Norsk Folkehjelp og andre internasjonale aktører.  

Norge har gjennom diplomatiske og politiske kanaler forsøkt å få Litauen til å forbli tilsluttet klasevåpenkonvensjonen. Dette var også blant temaene i statsministerens samtale med Litauens president i dag.