Bekymret for hets mot norske jøder

– I en verden som preges av polarisering og krig, mener regjeringen det er behov for mer diplomati og dialog. Ikke mindre, skriver statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i et tilsvar på et debattinnlegg til Mahmoud Farahmand.

Det siste året har vi sett at krisen i Midtøsten får konsekvenser i mange land, også i Norge. Debattklimaet har hardnet til. Begrepet jøde blir brukt som skjellsord. Begrepet muslim brukes synonymt med terrorist. Som en liten nasjonal minoritet rammes de norske jødene særlig hardt. Og i likhet med det Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand skriver i Nettavisen 19. oktober er jeg bekymret over hvordan krigen i Midtøsten rammer norske jøder. Regjeringen vil derfor fornye og styrke innsatsen mot antisemittisme og muslimhat. Det gjør vi gjennom nye handlingsplaner som vil bli lansert senere denne høsten.  

For to uker siden hevet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) terrortrusselnivået fra moderat til høyt. PST viste til at det først og fremst er trusselen mot jødiske og israelske interesser som er forhøyet Det er uakseptabelt at trakassering og trusler mot jødiske institusjoner, hjem og personer, har økt det siste året. Regjeringen skal sammen med politiet gjøre det vi kan for å trygge jødiske og israelske miljøer i Norge. Som ledere og medmennesker må vi verne om debattklimaet, slik at det ikke blir hatefullt og truende.  Norske jøder er ikke ansvarlige for den politikken den israelske regjeringen står for.  

I en verden som preges av polarisering og krig, mener regjeringen det er behov for mer diplomati og dialog. Ikke mindre. Det er derfor overraskende at Mahmoud Farahmand omtaler Norges innsats for å forebygge og løse konflikter som «lefling med islamister». Det vil jeg kategorisk avvise.  

Vi deler ikke vurderingen til Farahmand om at vi bare skal snakke med dem som er enige med oss. Uten at regjeringen og norske diplomater har kontakt med personer som representerer grupper og land som har andre verdier og styresett, har vi heller ingen mulighet til å fremme vårt syn og bidra til å dempe konfliktnivået.  Dersom vi skal ha mulighet til å påvirke en konfliktsituasjon i positiv retning og redusere konsekvensene for sivilbefolkningen, må vi snakke med de som faktisk har kontroll i dette området.  

I mer enn ett år har krigføringen mellom Hamas og Israel forårsaket ufattelige lidelser og traumer for israelere og palestinere. Mer enn 43 000 er drept. Millioner av mennesker har flyktet. Opp mot 100 gisler sitter fremdeles fanget i Gaza. Den humanitære situasjonen i Gaza er katastrofal. Det bør være klart for alle at krisen ikke kan løses med våpenmakt: vi må derfor få denne konflikten over på et politisk spor med dialog og forhandlinger. 

Publisert i Nettavisen 26. oktober.