Ber om styrket innsats mot miljøkonsekvensene av væpnet konflikt

– Russlands krig mot Ukraina og krigen i Gaza forårsaker enorme menneskelige lidelser, men også store miljøødeleggelser. Vi ser store negative miljøkonsekvenser av væpnede konflikter også andre steder i verden. Det er et stort behov for økt internasjonal innsats for å hjelpe land i konflikt med å kartlegge og håndtere miljøødeleggelser som for eksempel forurensing av drikkevann, ødeleggelse av matproduksjon, utslipp av kjemikalier og tap av natur, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Sammen med miljøministere fra hele verden har han deltatt på FNs sjette miljøforsamling (UNEA-6) i Nairobi denne uka.

Det var Ukraina som fremmet resolusjonen om miljøkonsekvensene av væpnet konflikt. Resolusjonen oppfordrer blant annet medlemslandene i FN til å følge bestemmelser i folkeretten om beskyttelse av miljøet i væpnet konflikt og ber FNs miljøprogram (UNEP) om å styrke sitt arbeid på området, samt videreutvikle metodikken for datainnsamling og kartlegging av miljøkonsekvenser av konflikt.

FNs miljøforsamling (UNEA) er en sentral arena for internasjonalt miljøsamarbeid. Miljøforsamlingen har et bredt miljøansvar og kan derfor arbeide på tvers av de tre globale miljøkrisene – klimaendringer, tap av natur og forurensing. Den kan se på sammenhengene og løfte frem nye miljøutfordringer for behandling.

Under den forrige miljøforsamlingen, der Norge hadde presidentskapet, ble verdens land enige om å forhandle frem en bindende global avtale mot plastforurensing. Vedtaket markerte et historisk skille i det globale arbeidet med plastforurensing, og ambisjonen er å ferdigstille avtalen i 2024.

– Vi trenger en internasjonal plastavtale for å stanse plastforurensing globalt innen 2040. Under mine samtaler med statsrådskolleger her i Nairobi har jeg derfor sterkt oppfordret alle til å gjøre det de kan for at vi blir enige om en sterk og effektiv avtale, sier Eriksen.

Viktige saker for Norge på årets miljøforsamling var i tillegg til miljøkonsekvenser av væpnet konflikt, bevaring av havmiljøet, sirkulærøkonomi, styrking av gjennomføringen av multilaterale miljøavtaler og synergier mellom innsats på tvers av miljøkrisene. Colombia, som er neste vertskapsland for Naturavtalen på COP-16 i oktober, kom med en sterk oppfordring til å se Parisavtalen og Naturavtalen som en samlet løsning på utfordringene verden står ovenfor.

– Natur, forurensing og klima henger uløselig sammen. I Norge har regjeringen sagt at klima og natur skal være rammen for all politikk, og vi skal i år legge fram Norges handlingsplan for oppfølging av Naturavtalen. Vi er også i ferd med å legge frem en handlingsplan for sirkulærøkonomi. Det gleder meg å se at det er større og større forståelse for denne tankegangen også i internasjonalt samarbeid og avtaler, sier Eriksen.

På tross av et mer krevende internasjonalt samarbeidsklima og økte globale spenninger, kom verdens land til enighet som flere viktige vedtak. Selv om arbeidet til tider var krevende, viser dette at internasjonalt miljødiplomati fortsatt fungerer, og at det fortsatt er mulig å samles om felles løsninger på de globale miljøkrisene.