Beredskapshjemmel ved økt asyltilstrømming

– Som følge av den generelt usikre situasjonen i verden, er det en risiko for økt tilstrømming av migranter og asylsøkere. Det er derfor viktig at en beredskapsbestemmelse kommer på plass raskt, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Beredskapsbestemmelsen er skissert i regjeringens politiske plattform. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at det i en situasjon med en betydelig økning i ankomsttallene for asylsøkere kan besluttes at utlendinger med subsidiært beskyttelsesbehov ikke skal anerkjennes som flyktning, men gis en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse først etter to år. 

– I en situasjon hvor vi ser at ankomsttallene øker raskt, på en måte som kan gi store samfunnsutfordringer, så er det grunn til å gjeninnføre skillet mellom de som har krav på flyktningstatus etter flyktningkonvensjonen og de som har krav på vern av andre grunner, sier justisministeren. Bestemmelsen vil kunne få anvendelse også før slike utfordringer materialiserer seg, sier justisministeren.

Departementet foreslår at beslutningen kan gjelde for inntil seks måneder, med mulighet for fornyelse. Dersom asylankomsttallene stabiliserer seg på et høyt nivå over en lengre periode, bør det vurderes andre, permanente tiltak.

– Det er viktig å ha nødvendig beredskap for å håndtere og begrense en eventuell flyktningstrøm, gjennom å kunne avvikle en ordning som gir noen utlendinger flere særrettigheter enn det Norge folkerettslig sett er forpliktet til å gi, og som innebærer en særordning i norsk rett som kan gi incentiver for tilstrømning til Norge spesielt, sier Mæland.

Forslaget innebærer at det vil ta lengre tid å få permanent oppholdstillatelse, og dermed en utvidet adgang til å vurdere opphør av subsidiær beskyttelse og tilbakekall av oppholdstillatelse. Forslaget innebærer også at personene som omfattes ikke vil ha rett til familieinnvandring før etter to års botid i Norge.