Bergen Engines og norsk sikkerhet
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 07.03.2021
Av: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (Publisert i Bergens Tidende/E24)
Det er en økende bekymring i Norge og andre vestlige land knyttet til at investeringer og oppkjøp kan utgjøre en sikkerhetstrussel.
Rolls-Royce offentliggjorde 4. februar 2021 signeringen av en avtale med russiskeide TMH Group om planlagt salg av Bergen Engines AS. Partene forventer å sluttføre salget i andre halvdel av 2021.
Avtalen reiser problemstillinger som kan ha betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Det knytter seg blant annet til leveranser til Forsvarets fartøyer, men saken reiser også sikkerhetsmessige problemstillinger som strekker seg ut over forsvarssektoren. At Bergen Engines leverer produkter til flere av våre allierte, gjør at saken også har interesse ut over Norges grenser.
Saken reiser en rekke spørsmål og regjeringen undersøker alle sider grundig. Vi ønsker ikke å trekke konklusjoner før vi har alle fakta på bordet. Her er det både handelspolitiske, forsvarspolitiske og sikkerhetspolitiske hensyn som må vurderes.
En ting er klinkende klart. Det er ikke aktuelt å la et russisk firma vedlikeholde sensitivt forsvarsmateriell. Sikkerheten rundt E-tjenestens fartøy Marjata er selvsagt ivaretatt. Hvis vedlikeholdet av Kystvaktens fartøy blir vurdert som en sikkerhetsrisiko, har vi virkemidler for å håndtere dette.
Mange spør om salget kan innebære at Russland får tilgang på ny og viktig teknologi. Selv om dieselmotorene til Bergen Engines ikke kan defineres som strategisk forsvarsteknologi, vurderer vi også den sikkerhetspolitiske betydningen av å få tilgang til slik teknologi. I saker som denne vil det alltid være noen elementer som ikke kan diskuteres i det offentlige rom. Det gjør at det bildet som fremkommer gjennom media ikke nødvendigvis er dekkende.
Sikkerhetsloven har stått sentralt i den offentlige debatten. Regjeringen har allerede innført eierskapskontroll for virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven. Dette skal bidra til å forhindre uønskede utenlandske investeringer av betydning for nasjonal sikkerhet. Bergen Engines har fram til nå ikke vært underlagt loven og de har heller ingen leverandørklarering. Sikkerhetsloven kan likevel bli brukt i forbindelse med salget. Loven har et bredt spekter av virkemidler for å håndtere tilfeller der nasjonale sikkerhetsinteresser kan bli truet. For enkelte av disse virkemidlene er det ikke en forutsetning at det aktuelle selskapet er underlagt loven. Vi har altså et handlingsrom og det er dette vi nå går grundig gjennom.
Problemstillingene rundt Bergen Engines er ikke enestående. De åpne trusselvurderingene fra PST og E-tjenesten peker på at flere stater bruker økonomiske virkemidler til andre formål enn rent kommersielle. Bedrifter som utvikler høyteknologi til bruk i industri av strategisk betydning, er særlig utsatt.
Dette er en problemstilling regjeringen er opptatt av og som vi har fulgt opp i Samfunnssikkerhetsmeldingen som nå ligger til behandling i Stortinget. Der peker vi blant annet på at investeringer og oppkjøp kan brukes som virkemiddel for å få innsikt i sensitiv informasjon knyttet til for eksempel beredskapsordninger, kritisk infrastruktur og politiske beslutningsprosesser. Det kan også gi tilgang til teknologi og ressurser av strategisk betydning. Kjøp av strategisk plasserte eiendommer kan for eksempel ha som formål å skaffe en plattform til fordekt etterretningsvirksomhet mot norsk og alliert militær aktivitet.
Utfordringene med å uønskede utenlandske investeringer av betydning for nasjonal sikkerhet må også ses i en større sammenheng. I noen tilfeller kan en enkelt investering eller et oppkjøp tilsynelatende fremstå uproblematisk isolert sett, men det kan vise seg å være en del av et en langsiktig strategi som truer nasjonal sikkerhet. Evne til å se investeringer og oppkjøp i en større sammenheng blir derfor også avgjørende fremover.
Det er ingen enkel løsning på disse utfordringene. Å si nei til enhver utenlandsk investering er ikke en løsning. Norge har en liten og åpen økonomi, og norske bedrifter er avhengige av tilgang til utenlandsk kapital, teknologi og kunnskap. Vi må ta vare på våre bedrifter. Bergen Engines er en viktig leverandør til maritim næring og en arbeidsplass som sysselsetter mange mennesker. Samtidig skal vi ta vare på Norges sikkerhet. Dette fordrer grundige vurderinger og avveininger.
Sikkerhetsloven er et av de viktigste og mest sentrale virkemidlene for å ivareta vår nasjonale sikkerhet. I samfunnssikkerhetsmeldingen peker regjeringen på behovet for ytterligere tiltak, blant annet sterkere internasjonalt samarbeid. Risikobildet er felles for mange europeiske og vestlige land. EUs forordning om utenlandske direkteinvesteringer legger til rette for informasjonsutveksling og koordinering, og samarbeid med EU vil bidra til å styrke vår sikkerhet. Et annet relevant tiltak som vi nå utvikler er screening-mekanismer som kan identifisere risiko knyttet til utenlandske investeringer.
Regjeringen jobber nå for å kartlegge alle forhold rundt det mulige salget av Bergen Engines. Beslutninger som fattes i denne saken kan være av prinsipiell betydning og ha langsiktige konsekvenser. Vi må derfor sørge for at vi står støtt i vår beslutning.