Beste arbeidsmarked for nyutdannede med mastergrad på ti år

– Nå er vi inne i en periode med et veldig godt arbeidsmarked, og tallene viser at de aller fleste med en fersk mastergrad får relevant jobb etter kort tid. Det er gode nyheter, men samtidig kan vi ikke slå oss til ro med dette. Ikke siden finanskrisen har det vært større mangel på arbeidskraft med rett kompetanse. Derfor er det viktig at vi jobber målrettet fremover for å rigge utdanningene våre slik at de treffer behovene i arbeidslivet enda bedre, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Fra 2020 til 2021 sank arbeidsledigheten blant nyutdannede med mastergrad med 3,3 prosentpoeng, fra 8,5 prosent til 5,2 prosent. Dette er det laveste nivået siden 2013. Nedgangen i ledighet er også dobbelt så stor som i befolkningen generelt. Dette viser kandidatundersøkelsen, som ble gjennomført i november 2021 blant mastere som ble uteksaminert samme vår fra landets universiteter og høyskoler.

Samlet tyder resultatene fra undersøkelsen på at det var betydelig enklere for de nylig masterutdannede å komme ut i arbeidslivet enn det var for 2020-kullet og trolig også enklere enn det har vært for kullene det siste tiåret.

Undersøkelsen viser også at:

• Andelen som jobber ufrivillig deltid, har gått kraftig ned siden 2020, og er nå på det laveste nivået på ti år.
• I 2020 var 1 av 4 arbeidsledige, i ufrivillig deltid, og/eller hadde en jobb som passet dårlig med utdanningen I 2021 gjaldt dette 1 av 5 nyutdannede. Dette er betydelig færre enn de siste ti årene.
• 12,2 prosent sier at innholdet i utdanningen deres passer dårlig med arbeidsoppgavene de har på jobb. Det er litt lavere enn i 2020.
• Inkluderer man de som sier at de har høyere utdanning enn arbeidsoppgavene krever (overutdanning), opplever omtrent en av tre med fersk mastergrad en form for mistilpasning til arbeidslivet – enten at de ikke får jobb, ikke får ønsket stillingsprosent eller får en jobb som ikke passer med utdanningens nivå eller innhold.
• En av ti opplever flere av disse formene for mistilpasning samtidig. Mange i denne gruppen er misfornøyde med jobben og føler de får utnyttet ferdighetene sine i liten grad.

– Undersøkelsen viser at selv om mye går bra for de masterutdannede, er det fortsatt en vei å gå. Vi må prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet og som gir kompetanse som er nødvendig for Norge fremover. I dag mangler vi gode tall og data som viser hva slags kompetanse Norge trenger fremover. Derfor skal vi legge frem en stortingsmelding om arbeidslivets kompetansebehov på kort og lang sikt våren 2023, sier Borten Moe.

• Les rapporten på NIFUs nettsider