Betydelig nedgang i kunnskap om demokrati blant 14-åringer

– Disse resultatene bekymrer meg. Demokratiet er under press i mange land, også i Norge. Å forberede elevene på å delta i demokratiet er et av skolens aller viktigste samfunnsoppdrag, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og legger til:

– Blant annet får unge i dag dessverre i stor grad nyheter gjennom medier som er algoritmestyrte fremfor redaktørstyrte medier. Det stiller nye krav til skolen.

Den internasjonale undersøkelsen ICCS måler hvor godt forberedt 9. klassinger er til aktiv samfunnsdeltakelse, som for eksempel å stemme eller ytre meninger i debatter som går i samfunnet.

Undersøkelsen viser at norske fjortenåringer fremdeles kan mer om demokrati og medborgerskap enn gjennomsnittet for elever i andre land. Men for første gang går de norske resultatene ned. Norge har den største nedgangen blant de 15 landene som også deltok i forrige undersøkelse. Det er en markant økning i andelen elever som skårer på det laveste kunnskapsnivået eller under.

– Vi har høye ambisjoner for elevenes læring. Dessverre viser flere undersøkelser at blant annet leseferdighetene har blitt dårligere de siste årene. Denne studien om demokrati er enda en pil som peker i feil retning, og dette må vi ta på alvor, sier Nordtun.

• Les hele ICCS-rapporten (udir.no)

Vil styrke demokratiforståelsen

Unge i dag vokser opp i et samfunn der teknologien har gjort sosiale medier og informasjonsflyten helt annerledes enn den var for bare noen få år siden. Forskerne bak ICCS-rapporten peker på at sosiale medier er en stadig viktigere arena for unges nyhetskonsum. De peker også på at noe av nedgangen i kunnskapsnivå blant norske elever fra 2016 til 2022 skyldes svekket test- og skolemotivasjon.

– Det kan være mange årsaker til endringen i motivasjon hos elevene og at ungdommene nå kan mindre om dette temaet. Et viktig spørsmål er om skolen er godt nok tilpasset samfunnsendringene de siste årene med fremveksten av sosiale medier og aktivitetene elevene nå interesserer seg for, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist.

Lav kunnskap om demokratiet kan blant annet gjøre at unge lettere blir offer for manipulasjon gjennom for eksempel falske nyheter.

– Det er enda viktigere enn før at skolen bidrar til at elevene får balansert informasjon. Det er avgjørende at falske nyheter og antidemokratiske synspunkter møtes med forskningsbasert kunnskap og kritisk tenkning. Der har vi en vei å gå, og vi har satt i gang flere tiltak for å styrke demokratiforståelsen, sier Nordtun.

Høsten 2020 fikk skolen nye læreplaner, og demokrati og medborgerskap er nå ett av tre tverrfaglige temaer.

– Dette mener jeg er et viktig grep, som ennå ikke har fått virke fullt ut, sier Nordtun.

I tillegg bevilget regjeringen nylig ekstra penger til TENK som lager undervisningsopplegg til skolene om propaganda og falsk informasjon. De har kurs og foredrag for skoler over hele landet om kildekritikk og kritisk tenkning.

– Vi har også satt ned et utvalg som skal se spesielt på skjermbruk i skolen og som skal gi råd om tiltak. Vi vet allerede at skjerm har en påvirkning på barnas leseferdigheter og konsentrasjon, som igjen er viktig for å kunne tilegne seg kunnskap om demokratiet, sier Nordtun.

Høy tillit til systemet

Undersøkelsen viser at norske 14-åringer har høy tillit til politiske institusjoner, til hverandre og til media. Tilliten har økt betydelig fra 2016. Dermed skiller norske elever seg ut fra hovedtendensen i de fleste andre ICCS-landene, hvor tilliten jevnt over har blitt redusert.

– I fellesskolen møtes elever med ulik bakgrunn i de samme klasserommene. Det mener jeg er en styrke for samfunnet vårt. Tillit til hverandre bygger ned forskjellene mellom oss, og skolen gir barn og unge likeverdige muligheter til fellesskap og utvikling, sier Nordtun.

Norge og Sverige har høyest andel elever som oppgir at de deltar i beslutningsprosesser om hvordan skolen skal styres.

Hovedfunn

• Elevene skårer i gjennomsnitt 35 skalapoeng lavere og går ned fra 564 til 529 skalapoeng på ICCS-kunnskapsskalaen i 2022 sammenlignet med 2016. Dette er den største nedgangen av de 15 landene som deltok både i 2016 og 2022.  Kunnskap om demokrati innebærer alt fra kunnskap om sentrale institusjoner som Stortinget til innsikt i viktige demokratiske prosesser.
• Det er en markant økning i andelen elever som skårer på laveste kunnskapsnivået eller under, fra 4,5 % i 2016 til 11,9 %. Det er i tillegg en nedgang i andelen elever som skårer på de høyeste kunnskapsnivåene fra 82,3 % i 2016 til 70 % i 2022. I gjennomsnitt har norske elever gått fra å være på høyeste nivå til nest høyeste nivå.
• I rapporten peker forskerne på at svekket skolemotivasjon og mindre motivasjon for å ta testen kan være blant årsakene til nedgangen.
• Norske elever er mer aktive i å snakke om politikk, samfunnsspørsmål og hva som skjer i andre land i 2022, sammenlignet med 2009 og 2016.
• Jenter skårer i gjennomsnitt bedre på kunnskapstesten enn guttene. Også i Danmark og Sverige er det jentene som skårer høyest på demokratisk kunnskap. 
• Elever med foreldre med høy utdanning oppnår i gjennomsnitt 50 skalapoeng mer enn elever med foreldre uten universitets- eller høyskoleutdanning.
• Elever med innvandrerbakgrunn skårer 52 skalapoeng lavere på kunnskapstesten i 2022 enn elever uten innvandringsbakgrunn.
• I tillegg til å måle kunnskapsnivået til elevene, undersøker ICCS også holdninger til en del grunnleggende verdier i samfunnet. Undersøkelsen viser at støtten til likebehandling av innvandrere og etniske grupper/folkegrupper har økt fra 2009 til 2022. Det er en liten nedgang på 1,8 skalapoeng fra 2016 til 2022 i oppslutningen om likestilling mellom kjønnene. Guttene står for hele nedgangen.
• Norske elever skårer høyest på skalaen som måler tilfredshet med det politiske systemet i eget land av samtlige land som deltok i ICCS 2022.
• Norske elever uttrykker sterk støtte til demokratiet som styreform. 91 prosent oppgir dette, altså signifikant høyere enn ICCS-snittet på 74 prosent.