Norge møter akutte kriser med økt humanitær innsats

Det norske bidraget for 2022 blir annonsert av utenriksministeren på en giverkonferanse i FN 8. desember. Norge fornyer samtidig en avtale for de neste fire årene.

De humanitære behovene er rekordstore. FN anslår at 274 millioner mennesker vil ha behov for humanitær assistanse og beskyttelse som følge av politiske kriser, konflikter, covid-19 og konsekvenser av klimaendringer. Dette er en dobling på fire år.

– De mange humanitære krisene krever at FN har et solid nødhjelpsfond. Norge har vært blant de største bidragsyterne siden fondet ble opprettet i 2006. Støtte gjennom Cerf er en del av Norges humanitære strategi for å bidra til koordinert og effektiv innsats på landnivå. Midlene brukes til finansiering av umiddelbar humanitær innsats i akutte kriser, i tillegg til underfinansierte kriser, sier Huitfeldt.

FN ber om 41 milliarder dollar til humanitær innsats i 2022. FNs nødhjelpsfond er en viktig del av den internasjonale førstelinjeresponsen i humanitære kriser. Midlene bevilges til FN-organisasjoner som både gjennomfører humanitær innsats selv og kanaliserer midler til andre humanitære partnere i felt.

– Koordinert innsats gjennom FN bidrar til å redde liv hver dag. Midler fra Cerf har i 2021 bidratt til humanitær assistanse og beskyttelse i 34 land. Cerf ga raskt finansiell støtte da det brøt ut brann i flyktningleiren Cox’s Basar i Bangladesh i mars. Fondet bidro også raskt med midler da konflikten i Tigray blusset opp i sommer. I Afghanistan var støtte fra Cerf viktig for at humanitære aktører kunne bli værende og levere på stadig økende humanitære behov etter Talibans maktovertakelse, sier utenriksministeren.

De største mottakerlandene av midler fra Cerf i 2021 er Afghanistan, Jemen, Etiopia, DR Kongo og Nigeria.