Over halvparten av norsk bistand via multilaterale organisasjoner

I 2017 var 45 prosent av bistanden som ble kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner gitt som kjernestøtte. 55 prosent var øremerket. Av denne andelen var 61 prosent region- eller landfordelt, mens resten går til globale tiltak eller fond.

Gjennom de multilaterale organisasjonene bidrar norsk bistand til felles internasjonal finansiering av 2030-agendaen og de 17 bærekraftsmålene. Målene ble vedtatt av alle verdens ledere i 2015 og er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030.

 - FN har legitimitet, fagkunnskap og landkunnskap til å arbeide med normative spørsmål. FN, Verdensbanken, globale fond og de regionale utviklingsbankene er viktige partnere og kanaler i arbeidet med å gi assistanse og beskyttelse i humanitære kriser. FN-systemet har infrastruktur som gjør at bistanden kommer fram til vanskelig tilgjengelig områder, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Utviklingsbankene finansierer infrastrukturprosjekter, omfattende satsinger innen helse og utdanning og gir budsjettstøtte. Den globale vaksinealliansen Gavi,  Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) og nye finansieringsmekanismer for miljø- og klimaområdet er eksempler på store tematiske initiativer hvor Norge er en stor bidragsyter.

- Gjennom våre multilaterale partnere bidrar vi til å sikre nasjonalt eierskap og å støtte opp om myndighetenes prioriteringer på landnivå. Gjennom de multilaterale organisasjonene sikrer vi at mer av bistanden når de som trenger den aller mest, til sårbare grupper i marginaliserte områder, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.