Fedrekvoten i fødsels- og adopsjonspengeordningen øker fra fem til seks uker for barn født fom. 1. juli 2006. Utvidelsen er en forlengelse av den samlede stønadsperioden etter fødsel, som nå blir 44 uker med full lønnskompensasjon og 54 uker med 80 prosent kompensasjon. Ved adopsjon blir foreldrepermisjonen heretter henholdsvis 41 og 51 uker.

Utvidelsen betyr også at fedrekvoten blir like lang som den øremerkede perioden for mor etter fødselen. Utvidelsen gjelder fedre med rett til fedrekvote. Den ekstra uken permisjon går til mor dersom far ikke har rett til fødsels- eller adopsjonspenger, eller dersom mor er enslig forsørger eller det er gitt unntak fra reglene om fedrekvoten.

Opplysningsplikt for krisesentre

En endring i barnevernloven medfører at private krisesentre heretter får lovpålagt opplysningsplikt til barnevernet.

Kvinner som oppsøker krisesentre med sine barn flytter i en del tilfeller tilbake med barna til overgriperen. Dette innebærer at barna kommer tilbake til en situasjon hvor de kan bli utsatt for vold og overgrep, enten direkte eller som vitne. Opplysningsplikten inntreffer hvis krisesenteret har grunn til å frykte at barna utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Ofte vil krisesenteret være den eneste instansen som kjenner til forholdene i hjemmet, og som derfor kan vite om situasjonen er så alvorlig at barnevernets medvirkning er nødvendig for å sikre barna tilstrekkelig hjelp og omsorg. Dette samsvarer med meldeplikten for andre organisasjoner og private som utfører oppgaver for det offentlige.

Meldeplikt for skolene

1. juli innføres det også en meldeplikt for alle grunnskoler til trygdekontoret når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold.

Som hovedregel skal barna være bosatt i Norge for at det skal kunne utbetales barnetrygd og kontantstøtte. Den som mottar barnetrygd har plikt til å melde fra til trygdekontoret når barnet oppholder seg i utlandet utover en vanlig ferieperiode. Når skolene nå også får meldeplikt, fritar ikke dette trygdemottakeren for den selvstendige plikten til å melde fra til trygdekontoret.

Justering av barnebidrag

Grunnlaget for beregning av barnebidrag justeres årlig pr. 1. juli. De enkelte satsene og sjablonene som legges til grunn for bidragsberegningen justeres på grunnlag av oppdatert statistikk og indeksregulering, og innebærer mindre justeringer.

Den største endringen ved årets justering av satsene skjer i den beregnede underholdskostnaden til barnet. Justeringen bygger bla. på nye prismålinger fra SIFO og oppdatering av det vareutvalget som inngår i beregning av barnets forbruksutgifter. Etter dette øker forbruksutgiften til barnet i alle aldersgrupper: For barn under seks år er økningen 180 kroner/måned, for barn mellom seks og ti år 280 kroner/måned, og for barn over ti år 290 kroner/måned. Samtidig reduseres satsen for barnets boutgifter med 290 kroner/måned i alle aldersgrupper.

Alle fastsatte (løpende) barnebidrag skal også indeksreguleres med 1,8 prosent fra 1. juli, dersom ikke annet er avtalt eller fastsatt i den enkelte sak.

Angrerett på "SMS-lån"

Fra 1. juli skal alle forbrukere få tilsendt et eget angrerettskjema ved kjøp av finansielle tjenester via e-post, telefon, SMS, ved dørsalg eller på messer.

Forbrukerne har 14 dagers angrerett, dersom et lån eller andre finansielle tjenester er avtalt via fjernsalg. Erfaringene har vist at mange er ukjent med denne rettigheten. En lovbestemt plikt til å sende kunden et angrerettskjema sammen med avtalen, vil bidra til å informere og minne forbrukerne om deres rettigheter.

Gjeldsordningsloven

Veiledende satser for livsopphold under gjeldsordning justeres årlig i samsvar med utviklingen av minstepensjonen i folketrygden. Fra 1. mai i år er minstepensjonen økt med 3,5 prosent. De veiledende satsene for livsopphold blir justert tilsvarende fra 1. juli for voksne under gjeldsordning. Satsene for barn justeres med rundt én prosent.