Bom på bom av Hilde Øvrebekk

Den 12. desember fikk vi veldig høy strømpris, før prisene falt igjen kort tid etter. Det er ikke noe rart at det skaper debatt.
Jeg skjønner godt at folk blir forbanna.

Jeg bor i Skien, i det samme prisområdet som Stavanger Aftenblads lesere bor i. Som energimontør og fagforeningsmann er jeg helt klar på at vi skal ha lave og stabile strømpriser her i landet.

Men hvis målet er lavere strømpriser, må vi først og fremst snakke sant. Motsatt av det Øvrebekk skriver Hilde Øvrebekk påstår feilaktig at regjeringen kutter i strømstøtten, samtidig som avgifter på strøm øker. Det er feil. Fakta er at vi har styrket strømstøtten og kuttet elavgiften. 

Elavgiften er fra 2022 kuttet med 1,5 øre per kilowattime. Det ble i tillegg innført en særlig lav sats for januar til mars. Den generelle satsen i elavgiften har reelt sett ikke vært lavere siden 2013. I 2025 blir de generelle satsene i elavgiften prisjustert, samtidig som det igjen blir lav sats fra januar til mars i 2025. Helt motsatt av hva Øvrebekk påstår.

Det er riktig, som Øvrebekk, skriver at innslagspunktet på strømstøtten øker med to øre. Altså at strømstøtten fra 1. januar dekker 90 prosent hver eneste time strømprisen overstiger 75 øre per kilowattime, mot 73 øre i 2024.

Dette er en helt ordinær inflasjonsjustering og ikke motivert av å skulle spare staten for utbetalinger. Siden strømstøtten ble innført er det betalt ut nesten 50 milliarder kroner i strømstøtte, og vi har forlenget ordningen ut hele neste år. Den ene timen strømprisen nådde 13 kroner, dekket strømstøtten 11 kroner. 

Øvrebekk nevner heller ikke med et ord at Venstre vil avvikle ordningen umiddelbart, mens Høyre som vanlig holder seg unna debatten. Øvrebekk reagerer på en helt åpenbart sann
sammenheng: Når strømprisen øker, øker strømstøtten. Når strømprisene går ned, går strømstøtten ned. Den eneste måten å spare penger på strømstøtten på, er å få lavere strømpriser. 

Så langt i år er snittprisen i Sørvest-Norge (NO2) 58 øre per kilowattime. Det er like over snittet siden 2010, og langt unna nivåene vi så i fjor og i 2022 Derfor er det brukt 4,8 milliarder kroner på strømstøtte i år, ned fra 16 milliarder i fjor og
26 milliarder i 2022.

Samtidig er strømstøtten lagt om fra månedsbasert til timebasert støtte. Det betyr at når vi har lavere strømpriser over tid, men høye priser i kortere perioder, så fungerer strømstøtten nøyaktig slik den skal.

Ikke akkurat til dekket bord. 

Det var ikke denne regjeringen som skapte kraftmarkedet eller bygget utenlandskablene som gir oss høye strømpriser. Men det er denne regjeringen som bruker kontrollen vi har til å få lavere strømpriser for folk og næringsliv her i Norge.

Ap/Sp-regjeringen tok over da strømprisene allerede var på full vei oppover. Det var nettopp satt i drift to nye kabler til Tyskland og Storbritannia, det var full stans i kraftutbyggingen og sprengt nettkapasitet over hele landet. Vi kom ikke akkurat til duk og dekket bord.

Denne regjeringen sa allerede i regjeringsplattformen at vi ikke bygger utenlandskabler i perioden. Hadde det vært opp til kommunene i Rogaland, som eier Lyse, hadde vi hatt enda en
utenlandskabel til Storbritannia. De ville bygge kabelen NorthConnect, som lå klar etter Høyreregjeringen.

Det var Ap/Sp-regjeringen som gav avslag på kabelen. Nå har programkomiteen i Arbeiderpartiet også avklart at de sier nei til å fornye de to eldste kablene til Danmark. Hva Høyre mener er det ingen som vet. 

Vi bruker kontrollen vi har til å få lavere strømpriser for folk og næringsliv her i Norge. Samtidig fortsetter vi å legge til rette for mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering. Slik
får vi prisene ned igjen.