Bomskudd fra Spetalen

I et intervju med Nettavisen 22. august kommer Øystein Stray Spetalen med en rekke påstander om norsk energipolitikk det er behov for å imøtegå.

Spetalen gir inntrykk av at alt hadde vært såre vel dersom vi ikke hadde utveksling av kraft med Europa. Det er ikke riktig. Nettoeksporten av kraft fra Sør-Norge er redusert med 80 prosent sammenlignet med i fjor, fra 8,6 til 1,8 TWh.

Dette har i hovedsak skjedd fordi en tørr vår og sommer har gitt lavere fyllingsgrad enn vi kunne forvente, og til tross for at det er åpnet for utveksling av kraft med UK. Uten kraftutveksling ville derfor prisene også vært høye, samtidig som sannsynligheten for rasjonering til vinteren ville ha vært betydelig høyere. Kraftutveksling gir økt forsyningssikkerhet.

Prisen på strøm og bygging av infrastruktur over landegrensene bestemmes ikke av ACER. Systemansvaret for det norske kraftsystemet ligger hos Statnett. Olje- og energidepartementet har det øverste ansvaret for kraftforsyningsberedskap, og heller ikke dette styres av ACER. Hovedgrepene i EUs regulering av kraftmarkedet sammenfaller i stor grad med prinsippene i det norske og nordiske kraftmarkedet.

Hovedpoenget for regjeringen har vært å understreke at vi er en del av et europeisk energisystem. I dette systemet har landene gjensidig tillit og nytte, og gjensidige forpliktelser. Å skulle melde seg ut av samarbeidet nå vil ikke bare sette vår evne til å sikre tilstrekkelig kraft til norske forbrukere i spill, det ville også sende et signal om at vi er oss selv nok og ikke står sammen med Europa i kampen mot Putin.

Det er riktig at norsk gasseksport er langt viktigere for den europeiske kraftmiksen enn norsk eksport av strøm. Samtidig er krafthandelen mellom land nøye regulert, og systemoperatørene samarbeider hver eneste dag. Hvis et land velger å bryte spillereglene, mister vi den tilliten vi er avhengig av for å drifte et sammenkoblet kraftsystem.

Det er også naivt å tro at Norge uten videre skal kunne sette eksportrestriksjoner på utvekslingskablene, uten at dette vil møtes med reaksjoner fra landene rundt oss. Hvis andre land vedtar eksportbegrensninger, mister kablene sin rolle for å trygge vår egen forsyningssikkerhet.

Det norske strømforbruket beror i stor grad på hvor kalde vintre vi har. Kraftutvekslingen med utlandet har gjort at vi slipper å bygge ut egen kraftproduksjon i en så stor skala at systemet alltid kan håndtere tørre somre og kalde vintre med tilstrekkelig margin. For de fleste årene ville et slikt kraftsystem bety massive overinvesteringer i kraftproduksjon og strømnett som ikke har behov for. Historien har vist oss at det ikke gir noe rimeligere system for norske strømkunder over tid.

Vi står i en krevende situasjon med svært høye strømpriser. I tillegg opplever vi usikkerhet om hvordan kraftsituasjonen vil utvikle seg framover. Vi må derfor våge å tenke nytt i energipolitikken. Spetalen peker imidlertid på kortsiktige og enkle løsninger for å løse en stor utfordring. På sikt er det bare mer fornybar kraftproduksjon, sterkere overføringsnett, mer energieffektivisering og økt digitalisering som kan sikre rimelig og forutsigbar tilgang på kraft.

Regjeringen er godt i gang med disse tiltakene, men før vi kommer dit trengs det ordninger som skjermer utsatte grupper for konsekvensene av den krisen vi står midt i. Vi har allerede tatt flere viktige grep for å redusere husholdningenes strømkostnader og trygge kraftforsyningen gjennom vinteren. Fra september tar fellesskapet 90 prosent av husholdningenes kostnad når strømprisen overstiger 70 øre/kWh.

Vi arbeider også med andre tiltak inn mot statsbudsjettet, som økt støtte til energieffektivisering, bostøtte, og en støtteordning for utsatte deler av næringslivet.