Brudd i jordbruksoppgjøret

I forhandl­ingsmøte 6. mai. kl. 16.00 meldte jordbrukets forhandlingsutvalg at de ikke ønsket å gå i forhandlinger med grunnlag i statens tilbud.

– Jeg synes det er trist og skuffende at jordbruket ikke ville bruke muligheten til å styrke økonomien for tusenvis av bønder over hele landet, og påvirke innretningen på en jordbruksavtale. Staten la frem et tilbud som la godt til rette for å redusere inntektsforskjellen til andre grupper i samfunnet. I sum mener jeg dette ga godt grunnlag for videre forhandlinger, til beste for næringa, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Jordbruket har i gjennomsnitt hatt betydelig inntektsvekst gjennom pandemien, som følge av økt etterspørsel, lave renter og billig energi. For perioden fra 2014 til 2021, har jordbruket hatt større inntektsvekst enn lønnsmottagerne. Med det som utgangspunkt, tilbød staten å forhandle videre om rammebetingelser for 2022. Det ble lagt fram et tilbud som kunne bidratt til å redusere inntektsgapet vesentlig, dersom forhandlingene hadde kommet i gang. Det er stor usikkerhet om hva som vil skje med markedsutviklingen når smittepresset går ned, og vi etter hvert går over i en mer normal situasjon. Men Staten valgte å legge jordbrukets prognoser til grunn.

I kravet formidlet jordbruket at inntekt hadde høyeste prioritet. Det ble fulgt opp i tilbudet, samtidig som det ble gjort klart at staten var villig til å gå i forhandlinger om alle elementer som ligger innenfor jordbruksavtalen. Staten foreslo også tiltak for å gi en betydelig styrking av klima- og miljøarbeidet som et bidrag til at jordbruket kan oppfylle klimaavtalen.

Regjeringen vil gå til Stortinget med en proposisjon basert på statens tilbud.