EØS-samarbeidet og brexit tema for politiske samtaler i EØS-rådet

EUs brexit-forhandler, Michel Barnier, deltok på den uformelle delen av møtet med EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. Barnier orienterte om den siste utviklingen i brexit-prosessen. EU kan ikke forhandle på vegne av EØS-landene, men partene koordinerer tett med hverandre. Både EU-siden og EØS-landene er enige om at en ordnet brexit er til det beste for alle parter.

- Nå er det en overordnet enighet om utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia. Det er et viktig skritt på veien mot en ordnet brexit, men vi forbereder oss fortsatt på alle mulige utfall, også en situasjon uten en utmeldingsavtale.

- Vi har også en forståelse med britene om at vi vil få på plass en ordning med Storbritannia som sikrer rettighetene til nordmenn som bor der og til briter som bor i Norge. Den vil også gjelde dersom det ikke blir en brexit-avtale, fortsetter hun.

Møtes to ganger i året

EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein møter sine motparter i EU to ganger i året i EØS-rådet. I den formelle delen av møtet var EU-siden denne gangen representert ved EUs utenrikstjeneste og Østerrikes utenriksminister Karin Kneissl, ettersom Østerrike har formannskapet i EU dette halvåret.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide la i sin innledning vekt på at EØS-avtalen har vært viktig for i Norge gjennom snart 25 år.

- EØS-avtalen er bærebjelken i vår europapolitikk. Avtalen sikrer likebehandling av norske bedrifter og borgere. Dette er viktig for økonomisk vekst og velferd, sier hun.

- Denne likebehandlingen er avhengig av at vi styrer etter et regelverk som praktiseres likt i hele EØS-området, derfor er det viktig at vi fortsetter den tette dialogen med EU for å redusere etterslepet av rettsakter som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, understreker utenriksministeren.

Utenriksministeren la også vekt på Norges deltakelse i EUs programmer, som forskningsprogrammet Horizon2020, utdanningsprogrammet Erasmus+ og en rekke andre programmer:

- Vår deltakelse i EU-programmer er viktig for samarbeidet med EUs institusjoner og medlemsland på et bredt spekter av områder. Det er avgjørende at vi har full tilgang til programmene når vi bidrar økonomisk, sier utenriksministeren.

På møtet innledet utenriksministeren en diskusjon om den europeiske søylen for sosiale rettigheter. Den har som mål å sørge for bedre arbeids- og levevilkår i Europa.

- Et godt arbeidsliv for alle forutsetter et trygt arbeidsmiljø og seriøse virksomheter uten arbeidslivskriminalitet. Det er et økende behov for å styrke samarbeidet på europeisk nivå med å forebygge og bekjempe lovbrudd i arbeidslivet. Statsministerens initiativ i 2017 om å styrke samarbeidet i Europa om innsatsen mot grenseoverskridende arbeidskriminalitet, ble godt mottatt, sier hun.

EØS-rådsmøtet var det 50. i rekken, og konklusjonene fra EØS-rådsmøtet kan leses her.

Multilateralisme var også tema for den uformelle politiske dialogen. I dag ser vi at det multilaterale systemet er under press.

- Å hegne om det multilaterale systemet og respekten for internasjonal rettsorden er et ansvar vi står sammen med EU og EUs medlemsland om. I en tid med eskalerende handelskonflikt blir det derfor enda viktigere å bevare avtalen med vårt suverent største marked, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

Ved siden av EØS-rådsmøtet deltok hun sammen med sine kolleger fra Island og Liechtenstein på den årlige dialogen med Eftas parlamentarikerkomité, samt den konsultative komité med arbeidslivets parter.