Bygge et trygt arbeidsliv for alle

Regjeringen vil bygge et trygt arbeidsliv for alle.

Det er ikke en jobb vi blir ferdig med.

Det er ikke et hus som er bygget en gang for alle.

Vi kan aldri sette bort verktøykassen, brette ned ermene og lene oss tilbake.

Det norske samfunnet er i endring.

Verden rundt oss er i endring.

Det krever kontinuerlig innsats for et trygt arbeidsliv.

Vi må vedlikeholde og opprettholde. Vi må forberede og fornye.

Som huset vi må utbedre hvis strømregningene på vinteren blir høye eller styrtregnet på sommeren strømmer inn i kjelleren.

Som leiligheten vi må bygge om hvis trappene er for bratte og dørstokkene for høye for dem som skal bo der.

Å forebygge og bekjempe utnyttelse av arbeidstakere og kriminalitet i arbeidslivet er ikke bare i arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesse.

Det er i fellesskapets interesse.

Det er helt avgjørende for å opprettholde det norske velferdssamfunnet med små forskjeller og høy tillit.

De fleste i Norge er enige om dette.

Men vi har ulike syn på hvordan vi skal gjøre det. 

For to år siden arrangerte Caritas en debatt på Arendalsuka som handler om noe av det samme som i dag: Hvordan vi kan hindre at sårbare arbeidstakere utnyttes og utbyttes.

Jeg stilte som ordfører i Bergen og landet ble styrt av Solberg-regjeringen. 

I dag stiller jeg som arbeids- og inkluderingsminister og landet blir styrt av Støre-regjeringen. 

Det har skjedd mye på de to årene som har gått.

Regjeringen har tatt kraftfulle grep for å bygge et trygt arbeidsliv.  

Det viktigste vernet mot useriøse arbeidsforhold er et organisert arbeidsliv med hele, faste stillinger.

Derfor har vi strammet inn lovverket på flere områder.

Arbeidstakere skal ha forutsigbare og trygge jobber og arbeidsgivere skal ikke kunne organisere seg bort fra ansvaret sitt.

Men det er ikke nok å stramme inn lover og regler.

Vi må også sørge for at de følges – og reagere hvis det ikke skjer.

Handlingsplanen for å bekjempe sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet som vi la fram i fjor handler blant annet om dette. 

Vi har styrket Arbeidstilsynet og bedt dem føre mer tilsyn og i større grad bøtelegge og politianmelde grov kriminalitet i arbeidslivet.

Det har gitt resultater.

Antallet anmeldelser og gebyrer har økt kraftig.

I handlingsplanen vår slår vi fast at politiets og påtalemyndighetenes oppfølging av arbeidslivskriminalitet skal styrkes og alvorlige lovbrudd etterforskes og påtales. 

I fjor høst etablerte vi landets åttende senter mot arbeidskriminalitet. Vi innførte nye regler som gjør sentrene mer operative og som fører til at det blir lettere å dele informasjon mellom etatene som jobber med å avdekke kriminalitet i arbeidslivet.

I saker som handler om sosial dumping og arbeidslivskriminalitet finner det ofte sted regelbrudd på ulike områder. Derfor er det svært viktig med tett samarbeid mellom dem som har ansvaret på de ulike områdene. For å samle kreftene og styrke den felles innsatsen har vi bedt Arbeidstilsynet, NAV, Skatteetaten og Politiet komme med konkrete forslag til hvordan samarbeidet dem imellom kan bli enda tettere og enda bedre.  

Førstelinjeforsvaret mot sosial dumping og utnyttelse av arbeidstakere er det organiserte arbeidslivet. Derfor samarbeider vi tett med partene og legger til rette for at flere arbeidstakere og arbeidsgivere organiserer seg.

Det offentlige har et særlig ansvar for å stenge markedet for kriminelle og useriøse aktører. Det er mange kommuner og fylkeskommuner som stiller klare seriøsitetskrav til dem som leverer varer og tjenester.

Jeg skulle gjerne sett at dette ble et tema for lokalpolitikere og innbyggere i kommunene i valgkampen som nå står for døren!

Inspirert av kommunene og fylkeskommunene innfører regjeringen nå Norgesmodellen – som innebærer at regelverket blir styrket med flere seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser.

I Norge har arbeidstakerne klare rettigheter.

De fungerer stort sett godt for dem som kjenner dem.

Men denne kjennskapen mangler mange som kommer fra andre land og som ikke kan det norske språket eller forstår det norske samfunnet.

Derfor vil regjeringen sørge for lett tilgjengelig informasjon om rettigheter og plikter – både for utenlandske arbeidstakere og for arbeidsgivere som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. 

Mange av dem som blir utnyttet i arbeidslivet mangler ressurser til å varsle og ta tak i kritikkverdige forhold. Regjeringen støtter derfor organisasjoner som bistår sårbare arbeidstakere, som Caritas, Frelsesarmeen og Fair Play Bygg.

I fjor kom det en ny straffebestemmelse mot lønnstyveri.

Vi arbeider nå med konkrete regelverksendringer for å hindre at arbeidstakere utnyttes. Det gjelder blant annet krav til arbeidsavtaler, hvilke boforhold arbeidsgivere skal tilby, skjerping av reglene om allmenngjort lønn og krav til arbeids- og oppdragsgivere i utlendingsregelverket.

Det har altså skjedd mye siden jeg stilte til debatt her i Arendal for to år siden. Men vi er på ingen måte ferdige med jobben.

Å bygge og opprettholde et trygt arbeidsliv krever kontinuerlig innsats.

Vi må bruke alle verktøyene vi har for å vedlikeholde og opprettholde.

For å fornye og forbedre.

Vi må ha verktøykassen stående framme.

Jeg vil avslutte med å takke Caritas.

Dere hjelper ikke bare arbeidstakere som blir utnyttet.

Dere setter søkelys på uverdige og kriminelle forhold i arbeidslivet.

Dere inviterer til samtaler, stiller viktige spørsmål og utfordrer oss som er her i dag til å fortelle hvordan vi vil møte utfordringene. 

Dette søkelyset, disse spørsmålene og denne samtalen er i seg selv viktige bidrag i kampen mot kriminalitet og for trygghet i det norske arbeidslivet.

Tusen takk!