Debattinnlegg av samferdselsminister Nygård: Vi skal sørge for et bedre togtilbud i Oslo-området

Regjeringen har som mål at jernbanen skal ta en større andel av persontrafikken. Det er bra for miljøet, men også for fremkommeligheten og trafikksikkerheten for dem som er avhengig av veitransport.

Høyres stortingsrepresentant Trond Helleland og jeg er nok enige på dette punktet, men vi har ikke helt samme oppskrift på hvordan togtilbudet skal bli bedre.

Regjeringen avlyste i november i fjor konkurransene om togtilbudet på Østlandet. Helleland hevder på denne bakgrunn at passasjerene i hovedstadsregionen kan komme til å tape på dette, fordi de risikerer å få et dårligere togtilbud (Nettavisen, 15. januar).

Jeg kan berolige alle reisende med at de ikke har noe å frykte.

Statlig styring er best

Helleland viser blant annet til at det er vanlig med konkurranse om transporttilbudene i lufta, på sjøen og på veiene. Men han glemmer da at kapasiteten på jernbanen er begrenset, også sammenliknet med vei. Det gjelder ikke minst i Oslo-området, der storparten av togreisene gjennomføres.

Regjeringen mener at tydelig statlig styring er best for å utnytte den begrensede kapasiteten på jernbanen i hovedstadsområdet på en optimal måte. Da er ikke flere selskaper, som Solberg-regjeringens jernbanereform har ført til, riktig medisin. Vi trenger mer samordning.

Teori og virkelighet

Kostnadene ved å kjøre persontransport med tog dekkes gjennom billettinntekter og subsidier fra staten. Helleland lener seg tungt på beregninger som viser at konkurranseutsetting fører til store reduksjoner i statens kostnader sammenlignet med å videreføre de gamle avtalene med Vy.

Dette er kun teoretiske beregninger som bygger på flere forutsetninger. For eksempel at det ikke ville blitt noen forbedringer i fremtidige forhandlinger med Vy. Men teori og virkelighet passer som kjent ikke alltid sammen. Usikkerheten blir større jo lenger inn i fremtiden vi forsøker å se, og disse beregningene går helt frem til 2031.

Pandemien har påvirket togtilbudet

I løpet av de siste par årene har koronapandemien ført til langt færre passasjerer, slik at staten har måttet trå til med kompensasjon til togoperatørene for tapte inntekter. Og hvordan pandemien på sikt vil påvirke togtilbudet og statens utgifter til togtransport, er veldig vanskelig å svare på.

Den statlige jernbanen er for øvrig utviklet av felleskapets midler gjennom over 150 år. For oss er det viktig å bevare sterke statlige togselskap, slik at vi alltid kan garantere de reisende et togtilbud.

Norge er ikke alene om denne politikken. Flere andre europeiske land tildeler driften av persontogtilbudene direkte til spesifikke togselskap, slik vi tidligere alltid har gjort til Vy og Flytoget. Med konkurranse kunne vi risikert at våre to statlige persontogoperatører sto igjen med togtrafikk mellom Oslo og Bergen og på strekningen Drammen–Oslo Lufthavn.

Jernbanedirektoratet har fått i oppdrag å se på ulike alternativer for direktetildeling av togtilbudet på Østlandet. Målet er selvsagt at passasjerene skal få et bedre togtilbud, slik at enda flere kan reise klimavennlig.

Fra 2012 og frem til pandemien var det en sterk økning i tallet på togreiser i Oslo-området, uten at det var noe konkurranse om togtilbudene i den perioden. Nye tog, bedre mobildekning om bord, flere avganger og bedre infrastruktur er viktige grunner til at stadig flere passasjerer strømmet inn i kupeene.

Effektivitet forutsetter på ingen måte konkurranse

Akkurat som Helleland er også vi opptatt av at togtilbudene skal drives effektivt. Men det forutsetter på ingen måte konkurranse. Det kommunale selskapet Sporveien AS driver T-bane- og trikketilbudet i Oslo – uten å ha konkurrert om det. I en benchmarking av 36 metrosystemer verden over, utført av Community of Metros og Nova i 2018, havnet T-banen på pallplass i effektiv drift – med andre ord helt i verdenstoppen.

Vi skal sørge for at direktetildeling gir det beste togtilbudet og får flere til å reise miljøvennlig – til en god pris for staten og passasjerene.