Den økonomiske utviklingen og utsiktene fremover

Sjekkes mot fremføring.

Presentasjon (PDF)

Kjære alle sammen.

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen.

Oslo Handelsstands Forening er en viktig organisasjon for alle som driver handel og servering i osloregionen.

Ikke bare er dere møteplass for mange aktører innen næringslivet, men dere har også en dialog med oss politikere og gir oss innspill som er svært verdifulle.

Derfor er det veldig gledelig for meg å kunne snakke litt for dere om hvordan det går i norsk økonomi.

Dette var jo en av de første invitasjonene jeg fikk som finansminister. Og jeg har jo forstått at det er en tradisjon at finansministeren stiller her. Så det var ikke noe spørsmål.

For det kan jo ikke være en overraskelse at jeg som senterpartist er opptatt av tradisjoner. Tradisjoner er som regel til for å holdes. De er viktige. Verdien av tradisjon er at det er noe vi må ta vare på, huske på og ikke minst føre videre.

Et godt eksempel på det er historien om hvordan vi har blitt det velferdssamfunnet vi er i dag. Vi har gått fra å være et natursamfunn til å bli en høykompetent og teknologidrevet økonomi.

Vi har tillit. Folk stoler på myndighetene. Folk stoler på bedriftene. Folk stoler på hverandre.

Vi har sjølråderett over naturressursene våre.

Dette legger grunnlaget for at vi har den solide økonomien vi har, som gjør at vi har et bedre utgangspunkt enn mange andre land når krisene utfordrer oss som mest.

I dette ligger det en tradisjon. Den er det vel verdt å løfte fram. Vi begynner med våren 2020.

Våren 2020 sto Norge overfor en ukjent økonomisk krise. I nyere tid har vi opplevd både bankkriser, valutakriser og finanskriser i Norge. Men, dette var noe nytt: en helsekrise. På tvers av land svarte myndigheter med å stenge ned virksomhet for å begrense smitte.

Dette førte til en bråstopp i norsk økonomi.

Ingen visste hvor dyp eller langvarig den økonomiske nedgangen ville bli.

Økonomien hentet seg raskt inn da de strengeste smitteverntiltakene ble lempet på våren 2020. Vi opplevde nye, mindre tilbakeslag som følge av økt smitte og behov for nye tiltak, men fra og med i fjor vår pekte pilene oppover.

Så kom desember i fjor. Høy smitte og flere sykehusinnleggelser kom samtidig med en ny variant av viruset med større smittepotensial. Regjeringen ble tvunget til å innføre nye og strenge smitteverntiltak for å redde liv og bidra til at kapasiteten i sykehusene ikke kollapser. Det vil bidra til å forsinke den videre oppgangen i norsk økonomi, men ikke rokke ved den gode, underliggende utviklingen i økonomien.

Det går bra i store deler av norsk økonomi, men pandemien bidrar til usikkerhet om utviklingen fremover.

Et kjennetegn ved koronakrisen er at den har rammet ulikt. Næringer som samler mange har hatt den største nedgangen i aktiviteten, og har ikke kommet helt tilbake til nivået før krisen. Den delte utviklingen gjenspeiles også blant Oslo Handelsstands Forenings medlemmer. For mange serveringsbedrifter har de siste to årene vært vanskelige. På den annen side viser tilgjengelig statistikk at aktiviteten i varehandelen under pandemien har vært høyere enn normalt.

De siste månedene har bedrifter innen flere næringer, blant annet innen bygg og anlegg, opplevd at de på grunn av mangel på arbeidskraft og andre flaskehalser ikke får produsert så mye som de ønsker.

Nedgangen i fastlands-BNP våren 2020 var dramatisk, men fallet var likevel mindre enn i mange andre land. Solide statsfinanser og et godt rammeverk for den økonomiske poltikken gjør at vi står godt rustet i møte med økonomiske tilbakeslag. Også denne gangen er den økonomiske politikken blitt brukt aktivt for å begrense skadevirkningene av pandemien på norsk økonomi.

Da myndighetene 12. mars 2020 stengte ned landet, ble også store deler av den økonomiske aktiviteten i landet stengt. Resultatet var at arbeidsledigheten økte brått.

I løpet av kort tid kom antall arbeidssøkere opp i over 400 000 personer.

Som figuren til høyre viser, økte den registrerte arbeidsledigheten fra litt over 2 pst. ved utgangen av februar 2020 til nesten 10 pst. ved utgangen av mars 2020.

Etter hvert som smittesituasjonen ble mindre alvorlig og de mest restriktive smitteverntiltakene kunne lettes på, kom stadig flere permitterte arbeidstakere tilbake i jobb.

Den registrerte ledigheten kom raskt ned til historisk sett lave nivåer. I desember i fjor var den registrerte ledigheten på 2,3 pst., mot 2,1 pst. ved utgangen av februar 2020.

Arbeidsledigheten har kommet litt opp den siste tiden, men er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene.

Sysselsettingen har steget raskt over sommeren, og andelen av de bosatte som er i jobb har økt kraftig. Som vi ser av figuren til venstre var sysselsettingsandelen i oktober klart høyere enn før pandemien. Det må ses i sammenheng med at arbeidsinnvandringen er lavere – særlig for de som kommer på korttidsopphold til Norge.

I tilleggsproposisjonen fra november la vi til grunn det samme som den forrige regjeringen, nemlig at den gode utviklingen i økonomien ville fortsette. Men utsiktene kan endre seg raskt under en pandemi.

Økt smitte, flere sykehusinnleggelser og en ny variant av covid-19-viruset med større smittepotensial, gjorde at regjeringen måtte innføre strengere smitteverntiltak i midten av desember. Flere land opplever mye av det samme, og usikkerheten om utviklingen i både norsk og internasjonal økonomi har økt. Vi må regne med et visst tilbakeslag så lenge de strenge smitteverntiltakene gjelder. 

I Norge er vi godt i gang med å gi befolkningen en tredje dose av vaksinen. Høy vaksinasjonsgrad vil trolig være viktig for at vi skal kunne vende tilbake til en hverdag helt fri for smitteverntiltak.

Skepsis til koronavaksinene er mindre utbredt i Norge enn i mange andre land. Generelt kjennetegnes det norske samfunnet av at vi har høy tillitt til hverandre og til våre myndigheter. Håndteringen av koronapandemien illustrer hvor viktig tillit er, og vi er stadig vitne til hendelser i verden som minner oss om at tillit ikke er en selvfølge.

Pengebruken over statsbudsjettet ble økt markert i møte med pandemien.

Handlingsregelen for finanspolitikken sier at oljepengebruken over tid skal tilsvare den forventede realavkastningen på oljefondet, anslått til 3 pst.

Samtidig sier handlingsregelen at bruken av oljeinntekter skal tilpasses konjunktursituasjonen i det enkelte år.

Det innebærer at pengebruken skal være høyere når aktiviteten er lav og arbeidsledigheten er høy, enn når det går godt i økonomien.

Finanspolitikken bidrar på denne måten til å jevne ut svingninger i økonomien igjennom aktive, diskresjonære tiltak.

Det er viktig at pengebruken over statsbudsjettet tas ned når farten i økonomien er høy og en ser klare tegn til flaskehalser.

Hvis den økonomiske politikken ikke strammer til i tide, kan resultatet bli høyere lønns- og prisvekst, som kan legge grunnlaget for økt arbeidsledighet lenger frem.

I år kommer hver femte utgiftskrone fra Statens pensjonsfond utland. Det gjør oss sårbare for fall i fondsverdien. Uttaksprosenten i statsbudsjettet ble i fjor høst anslått til 2,6 pst., godt under rettesnoren gitt av handlingsregelen. Ved å holde igjen nå er vi bedre rustet for neste krise og for større fall i fondsverdien.

Samtidig har vi stått klare til å gripe inn etter hvert som smittesituasjonen har forverret seg. Det har skjedd mye i norsk økonomi siden i fjor høst, og oljepengebruken vil derfor se annerledes ut når vi gjør opp status for 2022.

Vi har etablert en midlertidig lønnsstøtteordning som skal legge til rette for at arbeidstakere fortsatt kan være i arbeid fremfor å bli permittert. Vi har også videreført den nasjonale kompensasjonsordningen for næringslivet. Regjeringen vil legge frem de økonomiske støtteordningene for Stortinget 14. januar.

Det har skjedd mye i energimarkedene siden i fjor høst. Utviklingen i kraftmarkedet har gitt store inntekter til staten og flere kommuner, men er en belastning for brukere av strøm. Vi har derfor grepet inn for å kompensere husholdningene for ekstraordinært høye strømpriser.

Regjeringens tiltak skal gi folk og bedrifter økonomisk trygghet. Samtidig er vi klare på at tiltakene er midlertidige. For at vi skal få mest ut av ressursene i samfunnet vårt er det viktig at vi lytter til de signalene markedene gir. God omstillingsevne vil være avgjørende for at vi skal lykkes å ha høy levestandard i Norge også i fremtiden.

Jeg vil nå si litt om de langsiktige utfordringene norsk økonomi står overfor. Denne figuren viser utviklingen i andelen eldre som andel av personer i yrkesaktiv alder siden 1970, og er fremskrevet til 2060.

Aldringen av befolkningen har pågått en stund. Det betyr at det blir færre yrkesaktive bak hver pensjonist. Nå er det 4 personer i alderen 20-66 år per person over 67 år.

Arbeidsstyrken vil vokse om lag halvparten så raskt som det vi har vært vant til frem til ca. 2030, deretter stopper den å vokse.

I 2060 anslås det at det kun er 2 personer i alderen 20-66 år per person over 67 år.

Det betyr at det blir tyngre å holde den økonomiske veksten og skatteinntektene oppe.

Samtidig blir det flere eldre som trenger pensjoner, helse- og omsorgstjenester, og utgiftene til dette vil vokse raskere enn tidligere.

Det er også i stor grad slutt med at vi kan finansiere høyere utgifter på statsbudsjettet med økte overføringer fra oljefondet.

Produksjonen på norsk sokkel ventes å øke noe de nærmeste årene. Deretter ventes det at den vil avta gradvis.

Ettersom det finanspolitiske rammeverket skiller bruken av oljeinntektene fra opptjeningen, vil ikke nedgangen i petroleumsvirksomheten få umiddelbare effekter på offentlige budsjetter.

Men lavere innbetaling til Statens pensjonsfond utland vil medføre at avsetningene til fondet gradvis blir mindre. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien vil fondet etter hvert vise en nedadgående trend.

I dag er en stor del av Norges opprinnelige olje- og gassformue allerede utvunnet og plassert i Statens pensjonsfond utland, slik at statsfinansene er mindre eksponert for et varig fall i oljeprisen.

Til gjengjeld er vi blitt mer eksponert for utviklingen i internasjonale finansmarkeder.

I dag er forventet verdi av Statens pensjonsfond utland ca tre ganger så stor som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, og om ti år anslås verdien av fondet å være åtte ganger større. 

Vi har bak oss en periode med innfasing av oljeinntekter. Som andel av verdiskapingen har oljepengebruken gått fra 2,6 pst. i 2002 til 9,5 pst. i år

Etter hvert som økonomien vokser og avsetningen fra petroleumsvirksomheten til fondet avtar, vil også størrelsen på den forventede realavkastningen av fondet målt som andel av BNP gå ned. Dette illustreres ved den blå stiplede linjen.

Samtidig vil utgiftene til folketrygden både absolutt og målt som andel av BNP øke. Dette ser dere i den rød stiplede linjen.

Disse utfordringene treffer oss nå – finanspolitikken går inn i en ny fase.

Resultatet av disse forholdene ser vi på denne figuren.

I perspektivmeldingen som ble lagt frem i 2021, ble det anslått at handlingsrommet i finanspolitikken vil krympe.

I de ti årene frem til 2019, var det et handlingsrom på om lag 17 mrd. kroner i gjennomsnitt per år, etter at økende aldersdrevne utgifter til sykehus og kommuner var betalt, som kunne brukes på nye satsinger i statsbudsjettet.

I årene frem mot 2030 rekker veksten i statens inntekter akkurat til å dekke økte utgifter i folketrygden og aldersdrevne utgifter i sykehus og kommuner. Det vil si at det i praksis er et handlingsrom på null i gjennomsnitt per år.

Et handlingsrom i finanspolitikken for å gjennomføre ny politikk og gi mer til prioriterte formål må da skapes ved at det kuttes på andre områder, eller at en øker skattene.

Med det går vi inn for landing.

Jeg håper at dere har fått en oversikt og større forståelse for hvordan situasjonen i norsk økonomi er per nå, og hvordan den vil se ut i tiden som kommer.

Det som er viktig, er at vi tar vare på det som er viktig – tilliten og fellesskapet. Små forskjeller, og muligheter for vekst og næring.

Det er tradisjonen vi bærer videre.

Takk for oppmerksomheten!